UA-kommentar:

Kryptisk om campus

Campusutvikling er ikke lett. Campusutvikling ved NTNU er direkte komplisert. Notatet til styret om campusutvikling, om prosess for prinsipper, kriterier og lokalisering, er på grensen til kryptisk.

MONTASJE/FOTO: KRISTOFFER FURBERG
Publisert Sist oppdatert

Vi som skriver på norsk har 29 bokstaver til rådighet. Det gjelder å stable dem på en måte som bygger bro mellom avsender og mottaker. Budskapet må så trygt som mulig over, så det ikke faller ned og blir borte i ei hengemyr av ugjennomtrengelig språk.

Vanskelig språkbruk i offentlige dokumenter blir fra tid til annen luftet som et demokratiproblem. Det motsetningsfylte i papirene NTNUs styre får seg forelagt, er at de, vakkert nok, blir laget for å ivareta alles interesser på alle nivå.

Vi skal alle høres og involveres – også i denne saken. O-sak 16/16 er en orientering om campusutviklingen.

Den er en av 20 saker på kartet. Den kommer nå, fordi 8. juli, midt i ferien, skal ”Rapport om overordnet lokalisering” og ”Rapport kvalitetsprogram” være offentlig. Tidlig i august skal de ut på høring.

I notatet står det at campusprosjektet gjennom våren har ” jobbet med å konkretisere visjon og mål (...). Med utgangspunkt i visjonsrapporten, konseptvalgutredningen, ekstern kvalitetssikring, NTNUs strategi og fusjonsplattformen er det utviklet prinsipper og kriterier som beskriver hvordan campus skal bidra til at visjonen oppnås”.

Kanskje er det bare det evige ønsket om at alt skal være enkelt. Og så har det jo vært mye det siste året. Mye fusjon.

Nå er det full fisjon. Bokstavene i O-sak 16/16 kravler rundt i alle retninger på skjermen. Rastløse bokstavmaur. Jeg jakter på mønstre, på mening, system. Så jeg kan samle dem og bringe dem videre i form av en journalistisk poengtert, lettfattelig og oversiktlig tekst:

Til NTNU-ere og annen befolkning. Her er løypemeldinga fra campusutviklerne til styret, framlagt medio juni 2016. Hilsen journalisten.

Ofte er det nettopp kravet til nøyaktighet og faglig presisjon som får saksbehandlere og byråkrater til å skrive som de gjør. Kanskje mange, kanskje noen, kanskje ingen bortsett fra undertegnede, oppfatter budskapet som upresist og ikke til å få tak på.

Notatet forteller at ” De tre alternativene for overordnet lokalisering analyseres med scenarie-metodikk på grunnlag av visjon, prinsipper, kriterier og indikatorer med både kvantitative og kvalitative metoder”.

Man kan bli irritert på en avsender som ikke kan formulere seg tydeligere. Man kan trekke likegyldig på skuldrene og fortsette med sitt. Eller man kan sitte igjen med en følelse av å ikke være dyktig nok til å forstå.

Det siste vil være trist, all den tid de som jobber med det mener dette er Norges mest spennende campusprosjekt. Det handler om nedlegging og flytting av Dragvoll, om nær 200 000 kvadratmeter nybygg og om byggekostnader på 5-8 milliarder offentlige kroner.

Styre-orienteringen torsdag er bare en bitte liten passeringsbom på veien. Stortinget vedtar trolig saken neste år, byggestart kan bli i 2020.

Det står at ”Det er gjennomført en kvalitetssjekk for at kvalitetene definert i KS1 ved effektmål og indikatorer er ivaretatt i prinsippene”.

Prosjektstyret har kanskje selv følt at noe skurrer. I forrige uke ble man enige om ”Mer konkret og enklere språk for fremstillinger” som ett av flere punkter som ” gjenstand for videre utvikling”.

Språkbruk og demokrati henger sammen. Det er snart 10 år siden Språkrådet publiserte Grethe Riises kronikk der hun skrev:

”Aldri før har det offentlege vore ein så mektig språkprodusent. Det forpliktar oss til å prøve å forme ut språket i forvaltninga slik at det fremjar demokratiet og ikkje blir ein barriere mot innsyn og samfunnsdeltaking”.

I første omgang skal O-sak 16/16 passere styret på torsdag. Den store debatten blir det neppe. Det er bare en løypemelding, og det er mye på styrets bord også, nå.

Så gjenstår å se om NTNUs befolkning, når august kommer, stormer til allmøter og tastatur for å la seg bli hørt. Høringsfristen er 21. september. Campusutvikling vil konkurrere med mye annet som skal på plass. Mange begynner å bli slitne av fakultetstruktur, instituttstruktur, administrativ organisering, effektivisering og avbyråkratisering.

Det er også en del som strever med å finne igjen sine synspunkter og innvendinger i de høringsprosessene som allerede har vært. De vil kanskje lure på vitsen og velge å spare på kreftene.

De som sitter rundt styrebordet er satt til å forstå og stake ut kursen på vegne av alle. Flaks da, at styrerepresentantene Kristin Melum Eide og Guro Busterud begge har doktorgrad i språkvitenskap om noen rundt bordet trenger oversetterhjelp.