"Vi har snakket for dårlig sammen"

Klokka er 08.00 og Hangaren på Gløshaugen er nesten fylt til randen av ansatte. De spiser frokost og drikker kaffe, og lytter. Rektor Bovim og organisasjonsdirektør Ida Munkeby orienterer om denne ukas viktige vedtak i NTNU-styret og om hva som skal skje framover på fusjonsfronten.

- Bra at ansatte sier fra

På storskjermen bak de to lederne ser vi flere oppslag hentet fra Universitetsavisa: « Kalvskinnet i dødens posisjon», « Mangel på kunnskap eller mangel på respekt?», « - Fusjonen ødelegger ingeniørutdanningen».

Ansatte ved Kalvskinnet har overfor UA gitt klar beskjed om hvor stor frustrasjonen for øyeblikket er på Kalvskinnet: De har gledet seg til å flytte inn i et flunkende nybygg, men har hørt at de kanskje skal til Gløshaugen. Uvissheten er ellers stor, både om administrativ organisering og om hva som skal skje med den treårige ingeniørutdanninga.

Både Bovim og Munkeby sa at det er viktig at frustrasjon og bekymring kommer opp i dagen. Da er det mulig å gjøre noe med de problemstillingene som opptar de ansatte.

Tiltak skal bedre situasjonen

- Er det noe dere ville gjort annerledes? spurte Jan Erik Kaarø fra Kommunikasjonsavdelingen, som ledet møtet.

- Å snakke sammen underveis er noe vi kan gjøre mer av. Vi burde gjort det før, det var så trasig at det ble så tydelig i det store rommet. Vi burde kunne løse en del ting fortløpende, svarte rektor Bovim.

Kaarø fulgte opp temaet også senere på møtet:

 - Det er uro blant teknologimiljøet på Kalvskinnet. Det er frustrasjon og bekymring for at ingeniørene kan bli et B-lag og havne i skyggen av sivilingeniørmiljøet på Gløshaugen. Er det noen grunn til det?

- Nei, svarte Bovim, før han erkjente:

- Jeg skjønner bekymringa. Vi har snakket for dårlig sammen. Vi kunne ha snakket bedre sammen. Det er noen misforståelser ute og går og det er mitt ansvar også.

Han fortalte at flere tiltak er på gang. Et forvaltningsutvalg for ingeniørutdanninga er opprettet og det skal utpekes tre prodekaner for de tre fakultetene som har virksomhet på Kalvskinnet. Disse skal ha et særlig blikk på samkjøring og bidra til at et knyttes gode bånd til tilsvarende ingeniørmiljø ved det gamle NTNU.

Hvor skal studentene holde til?

Frustrasjonen fra Kalvskinnet hadde også vært tema på et dekanmøte. I tillegg hadde det også vært et møte lokalt på tirsdag, for å finne ut hvordan ingeniørene blant annet kan få best mulig administrativ støtte.

- Er det plass til 3000 studenter fra Kalvskinnet hvis de skal over til Gløshaugen? spurte Kaarø

- Det er ikke snakk om at alle studentene skal til Gløshaugen. Noen fagmiljø sier de vil hit, og Gløshaugen har en viss kapasitet, svarte Bovim.

Den høye temperaturen fra Kalvskinnet i UAs spalter kom ikke til uttrykk på dagens fusjonskafé. Bare tre personer løftet handa i været og ba om ordet. Ingen av innleggene fra dem handlet om ingeniørutdanningen.

Talte instituttenes sak

Anne Sørvik, seniorkonsulent ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap hadde følgende på hjertet:

- Husk på at den verdiskapende krafta er på instituttnivå. Det vil jeg minne om. Det er tydelig at alle ikke er klar over det på nivåene over, sa hun.

Bovim repliserte at instituttlederen er NTNUs viktigste leder, og at aktiviteten på instituttene er svært viktig.

Tidligere var han inne på at selv om det tar tid og krefter å hale fusjonen i land, så rammer ikke dette den faglige virksomheten.

- Det er det ingen tegn til. Og det er dessuten kjempeinspirerende at mange finner hverandre faglig. Vi nærmer oss mål. Jeg var på en speidertur en gang, og da feiret at vi var inne igjen på kartet. Der er vi ikke nå, presiserte han.

Og hvis UAs journalist skal bevege seg inn i ukeblad-sjangeren et øyeblikk: Bovim og Munkeby hadde lagt to intense styremøter bak seg onsdag og torsdag, men så forskrekkelig opplagt ut denne fredagsmorgenen. Rektor gikk rundt og småpratet med de ansatte før møtet startet og stemninga mellom lederne og de oppmøte var godmodig.

Men litt over stokk og stein gikk det da ledelsen ble vist fram på skjermen med bilde av hver enkelt leder. Der manglet Reidar Andersen, direktøren for Vitenskapsmuséet.

- Det gikk litt fort, sånn blir det noen ganger. Det må være lov det også, kommenterte Ida Munkeby.

LES OGSÅ: Bovims svar på kritikken fra Kalvskinnet
LES OGSÅ: Eirik Sundbys svar til Bovim