Han vil åpne Japan mot NTNU

- Japanske forskere har vært hva jeg vil kalle semi-lukket mot omverdenen, og japansk akademia er forholdsvis isolert. Dette er noe jeg ønske å bidra til å gjøre noe med, sier Hiroshi Matsumoto.

Hiroshi Matsumoto møtte i dekanmøtet denne uka. Her berettet han om hva Japan kan by på, og behøver, når det gjelder forsknings- og studentkontakt mot NTNU.
Publisert Sist oppdatert
Svein Grandum (t.v.) ved Innovasjon Norges kontor ved Den norske ambassaden i Tokyo ledsager Matsumoto under NTNU-besøket.

Han er NTNUs og UiBs forskningskoordinator i Japan. Det toårige engasjementet ble gjort ved årsskiftet.

Matsumoto er fysiker av bakgrunn, og har en doktorgrad fra Universitetet i Tokyo. Han har arbeidet med samarbeid og finansiering innen forskning i en årrekke. De siste par årene har han jobbet med forskningssamarbeid mellom Japan og EU. Matsumoto er engasjert av NTNU og UiB i fellesskap for å hjelpe til økt samkvem, både når det gjelder forskningssamarbeid og forsker- og studentutveksling.

Denne uka er den nytilsatte koordinatoren på besøk ved NTNU for å bli kjent med forskningsmiljøer. I forrige uke besøkte han Universitetet i Bergen på tilsvarende misjon.

Allerede gjort nytte

Ifølge internasjonal koordinator Nina Sindre ved NTNU har Matsumoto allerede gjort nytte for seg.

- Det gjelder avtalen mellom NTNU og NIMS – National Institute of Material Science. NIMS-avtalen hadde stått i stampe en god stund, så kom Hiroshi og gikk inn i saken, og nå er den løst. Avtalen er signert, og to stipendiater drar på forskningsopphold ved NIMS i Japan over sommeren, forteller Sindre, og legger til:

- Det kjennes bra at opprettelsen av den nye stillingen allerede har gitt en konkret gevinst. Jeg tror vi kommer til å få mye glede av ham i tida som kommer.

Fasit i dag er at NTNU og Japan er gode på professorkontakt, men mye gjenstår når det gjelder mer institusjonalisert og systematisert samarbeid som kan resultere både i studentutveksling og fellespublisering.

Matsumoto er opptatt av at prosessen med å åpne opp må jobbes med fra begge sider. Fra norsk side er språket en utfordring, særlig for studenter som ønsker utveksling.

Japan ikke lenger en trussel

Japan er verdens tredje største forskningsnasjon, etter USA og Kina. Det er mye å hente for NTNU her, ikke minst innen energi, robotikk og helseforskning.

Men også Japan har mye å hente i Norge, ifølge Matsumoto.

- Japan som forskningsnasjon har behov for å åpne opp mot omverdenen. Det gjelder ikke minst i forhold til EU. Her befinner Norge seg i en interessant mellomposisjon: Dere driver et utstrakt samarbeid mot EU, ikke minst innenfor forskning og Horisont 2020. Samtidig står dere utenfor unionen. Dette kan gi oss en fin inngang til Europa, sier han.

Matsumoto viser til Europas og Japans felles historie de siste 30 årene. Dette forholdet har endret seg ikke så rent lite gjennom denne perioden, mener han.

- Om du ser tilbake på syttitallet for eksempel, ble Japan opplevd som noe av en industriell trussel mot Europa. Man fryktet billige japanske varer, og man var redd for tyveri av høyteknologi. I dag er denne situasjonen endret seg slik at man er blitt likeverdige partnere, mener han.

Norge gode på sosiale systemer

Dette, at Norge er en liten, men høyteknologisk nasjon, utenfor, men nær nabo med, den Europeiske Union, er én av fordelene med Norge, sett med japanske forskerøyne.

En annen er at vi, som forskningsnasjon, er gode på det som rommes i sekkebetegnelsen sosiale systemer.

- Dette er noe Japan behøver input på. Vår befolkning er aldrende, og ved siden av å være gode på robotikk og tilsvarende, behøver vi mer helse- og velferdsforskning over en bred skala.

Som en høyteknologisk øy-nasjon er Japan også svært opptatt av sikker energiforsyning. Dette er blitt særlig viktig etter atomulykken i Fukushima i 2011.

Uten tillit, intet samarbeid

Matsumoto ledsages av Svein Grandum på sitt NTNU-besøk. Grandum jobber ved Innovasjon Norges kontor ved Den norske ambassaden i Tokyo. Diplomaten Grandum er selv utdannet maskiningeniør ved tidligere NTH.

Han karakteriserer Japan som et ”nettverkssamfunn». Man får ikke gjort noe av betydning uten personlige kontakter, og for å knytte slike kontakter må man først bygge tillit.

- Derfor er denne reisen så viktig, sier Grandum.