- Jeg håper og tror at det er en overgang til noe som blir bedre, og at vi etter hvert får flere som får gode karakterer i matte og flere som greier kravet, sier Kari Hag.
Veldig overrasket over stryktall
Hun driver fortsatt undervisning, og er øvingslærer og veileder ved Institutt for matematiske fag. Idet UA får henne i tale, kommer 75-åringen akkurat tilbake fra en runde på konte-eksamen – som det er en del av i disse dager.
Hag har merket seg at NTNU var blant lærestedene der tallet på kandidater som ikke greide kravet var høyest. Bare 5 av 33 fikk bestått ved NTNU.
- Det var dårlig, sier matematikkprofessoren, og legger til at hun er svært overrasket over utfallet.
Fra og med i høst har Kunnskapsdepartementet vedtatt at søkere til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanning må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 4 i matematikk. Dette kravet dekkes hvis eleven har bestått ett av programfagene S1, S2, R1 eller R2.
Alle som hadde 3 på videregående fikk tilbud om å ta forkurs, men nå viser fasiten altså at drøyt tre av fire strøk på landsbasis. Dermed mister de studieplassen.
Ved NTNU var det en førstelektor assistert av lektorstudenter i realfag som underviste på kurset, som ble drevet som intensiv klasseromsundervisning i hele juli.
- Jeg synes opplegget de hadde her i sommer virket veldig bra, sier Hag, og forteller at hun har kjent på lysten til å kontakte de som stod for undervisningen for å si at de ikke må ta det nedslående resultatet så tungt.
LES OGSÅ: Svært mange strøk på forkurs i matte
LES OGSÅ: Stor fare for at vi mister motiverte lærere
Burde få en sjanse til
Nå letes det med lys og lykte etter forklaringer på hvordan det kunne skje at bare 118 av i alt 485 kandidater fikk bestått.
Kari Hag har ikke sett oppgavene selv, men har merket seg at enkelte har ment de var i overkant arbeidskrevende. Hun er spent på hva som kommer ut av diskusjonene som nå pågår.
- Det virker jo rart at det er så mange som hadde karakteren 3 og som ikke klarte å løfte seg etter en intensiv måned med et bra opplegg, sier hun.
Hag synes det både var tøft og bra at kravet kom om karakteren 4 i matematikk for å ta lærerutdanning.
- Spørsmålet nå er jo hvordan de nå skal få fylt opp utdanningen. Det kan kanskje bli et problem. Kandidatene har jo fått studieplass med forbehold om at de greier karakterkravet. Kanskje kunne det være en idé å arrangere konteeksamen for disse, slik at de får mulighet til å prøve seg igjen ganske raskt? Det kunne jo vært en idé når vi har så mange konter som pågår allikevel, uoverkommelig kan det vel ikke være, mener hun.
I informasjonen fra Samordna Opptak slås det fast at de som stryker på eksamen 1. august mister studieplassen. Det skal ikke være lagt opp til kontinuasjonsmuligheter, i følge NTNUs studieavdeling.
Læreryrket må bygge prestisje
Kari Hag, som er en kjent skikkelse i norsk matematikkmiljø, holdt sin første forelesning ved Gløshaugen i 1972. Hun har mottatt priser for fremragende pedagogisk virke, for engasjement innen likestilling i akademia, og for formidling. Hun har utstrakt kontakt med matematikkmiljøet i Helsinki, og gjør seg noen tanker om forskjellen på de to landene når det gjelder lærerstandens status.
- I Finland er det veldig prestisje knyttet til å være grunnskolelærer, og lærerstudier er blant de vanskelige å komme inn på. Spørsmålet er hvordan vi kan greie å bygge en tilsvarende prestisje her i landet, sier hun, og viser til at Finland i alle år har organsert lærerutdanningen som et masterstudium.
Norge innfører dette først neste år.
Ingen menneskerett å bli lærer
Den pensjonerte professoren har merket seg unge lærerstudenter som sier at de ikke forstår det nye kravet til mattekarakter.
- De sier at vi skal jo ikke bli mattelærere, men når du er grunnskolelærer så kan det jo fort hende at du må undervise i faget. Norge har mange skoler i grisgrendte strøk, der lærere må undervise også i matte. Det er ikke noe som gir dårligere signaler til elever, enn mattelærere som ikke kan eller liker faget.
Og:
- Jeg synes det er ganske viktig at en lærer i grunnskolen har grunnleggende kunnskaper i matematikk og andre sentrale faq. Det er jo ikke noen menneskerett å bli verken det ene eller andre. Så ja, jeg mener vi må beholde kravet og i en lærerutdanning er matte et sentralt fag sammen engelsk og kanskje særlig norsk.
Kunne brukt lenger tid
- Forkurset sikter på at man i løpet av 4 uker skal løftes en karakter. Hva synes du om dette tiltaket?
- Det kan jo være både fordeler og ulemper ved det. Jeg tror det er viktig å stille spørsmål ved både tidsaspektet og det at det er midt i sommerferien. Det kunne nok vært en fordel om dette gikk over lengre tid.
Hag tenker litt høyt, og sier at karakterkravet kom brått på de som gikk ut fra videregående i år. De som nå går siste året, og som vet de vil bli lærere får bedre tid på seg og kan ta de nødvendige matematikkfagene opp igjen om de behøver det.
- Man kan få inntrykk av at matematikk er blitt mer og mer uforståelig for folk flest?
- Det er dumt at dette faget synes å ha blitt våre dagers latin. Jeg stiller spørsmål ved at matematikk skal brukes som et slags målingsinstrument. I det hele tatt, det er så mye som egentlig skulle vært bedre. Flere burde visst mer hva matematikk brukes til, slik at de ble mer motivert til bedre og større innsikt.
