«NTNU må redde Elgeseter fra uklare politiske vedtak»

- Med dagens politiske vedtak er det ingenting som tyder på at Elgeseter gate vil bli ei levende gate med kaféer og butikker, mener Trond Åm i Venstre.

Publisert Sist oppdatert

Bystyrerepresentanten er også aktiv i «Aksjonsgruppa Alternativ for Elgeseter gate». Nå er han oppgitt over beslutningstakernes mangel på helhetlig tenkning og forsøkene på å ri to hester samtidig: Bilisme og miljøgate. I rådmannens dokumenter står det at gata fortsatt skal være ei hovedinnfartsåre samtidig som den skal bli ei levende milljøgate.

- Mye av det som skjer i Elgeseter gate er skrikende motsetningsfylt. Mitt håp er at NTNU kan øve press på politikerne slik at gata blir slik universitetet ser for seg. NTNUs ønsker for gata vil ivareta byens interesser bedre enn hva den rådende politiske tankegangen kan, mener han.

LES OGSÅ: Uenige om Elgeseter gate

Ei gate med biler i veien

UA møter Åm i Elgeseter gate. Klassisk trøndersk pissregn på morgenkvisten har skylt vekk støv og skitt, og lufta er frisk. Himmelen er blå og sola skinner på bygningene. Alt ligger til rette for at vi kan oppleve gata fra sin beste side.

Det hjelper bare ikke. Støyen fra bilene gir oss lyst til å komme oss vekk raskest mulig. Bråket gjør at vi må rope til hverandre. Trafikken sørfra durer forbi oss i et ustanselig kjør. Gata er som skapt for bilisme med sin rette strekning inn til midtbyen.

- Jeg bor i området og passerer Elgeseter gate daglig. Det er ikke trivelig å stå med små barn og vente på grønt lys her. I dag er ikke dette ei gate man oppsøker uten grunn, men ei gate man fortest mulig vil komme seg vekk fra, konstaterer han.

- Jugendgårder må bevares

Store ord flyr forbi når man snakker om Elgeseter gate. Alle virker enige om at gata i nær framtid skal være «ei levende miljøgate» med «attraktive byrom». Når det kommer til praktisk politikk motarbeider politikerne seg selv, ifølge Trond Åm.

Han viser til prøveprosjektet i Innherredsveien, som er vedtatt både av kommunen og fylkeskommunen, men som ikke realiseres fordi ordlyden i vedtakene er ulik. Fordi Elgeseter gate i likhet med Innherredsveien er fylkesvei, men regulert av kommunen, frykter han at utfordringene vil bli enda større når politikerne skal fatte store og viktige beslutninger som ikke bare tar hensyn til trafikkavvikling, men også til campusutvikling og gode byrom med bygninger som bidrar til å skape liv

Et annet eksempel han viser til, er de tre jugendgårdene. Nå står de tre bygårdene og forfaller.

Elgeseter gate 30B er den jugendgården det har stått mest strid om. I dag er de tidligere butikkvinduene og inngangsdøra spikret igjen. Men forfallet, skitten og den miserable fasaden greier ikke å skjule at dette var en skikkelig praktbygning i en annen tid. Trond Åm mener den har arkitektonisk verdi og bør vurderes bevart som en del av en helhetlig utforming av gata. Med de store vinduene og et inngangsparti vendt ut mot gata, er den egnet til å skape liv i gata.

- I stedet vil politikerne rive de tre bygårdene, for å gi armslag for superbussen, sukker Åm.

Vender seg vekk fra gata

Nok en gang fester han sin lit til NTNU.

- NTNU med sine fagfolk og sin kompetanse må redde gata fra uklare politiske vedtak. De kan ta bygningene i bruk midlertidig. La studentene skape aktivitet der og vise hvordan det er mulig å få til mer liv i gata.

Vi rusler mot Handelshøyskolen. Trond Åm peker og forteller om gamle bygårder som for lengst er revet. Bak en høy støyskjerm skimter vi så vidt et fint, gammelt trehus. Det er forståelig at skjermen er oppført, men illustrerer ønsket om å stenge seg vekk fra gata, vekk fra den påtrengende trafikken.

Og det samme gjelder også Handelshøyskolen. Den har inngangspartiet vendt mot Klæbuveien.

- På den ene siden ønsker man seg altså ei miljøgate, men når det faktisk skal bygges i gata vender bygningene seg vekk fra den. Igjen som en erkjennelse av at Elgeseter gate i dag ikke er attraktiv, poengterer Åm.

- La bilene kjøre Osloveien

Venstre-politikeren ønsker at politikerne må tenke helhetlig og sette seg langsiktige mål. Skritt for skritt må de så fatte vedtak som beveger seg mot de langsiktige målene.

- Vi har tidligere tatt til orde for at så mye som mulig av trafikken må legges utenom byen. Det beste vil være at den går via Osloveien. Da kan etter hvert Elgeseter gate og Holtermannsveien bli bygate og ikke hovedinnfartsåre, sier han.

Åm mener: Målet må være at de bilene som har ærend i gata, kjører dit, mens gjennomgangstrafikken må kjøre via Osloveien. All trafikk til sykehuset går via Elgeseter gate i dag. Den burde gå via Osloveien. Bare det vil redusere trafikken betraktelig. Den planlagte storbyhallen på Nidarø vil føre til økning av trafikken i Elgeseter gate og bør derfor plasseres et annet sted, eksempelvis Sluppen.

- Vi må altså hele tiden ha en bevisst holdning til at trafikken skal reduseres så mye som mulig. Og ikke fatte vedtak som skaper en økning av trafikken, sier han.

Mindre trafikk, flere boliger

Til slutt ber vi politikeren klargjøre hva han legger i begrepet «attraktivt byrom» - et ord som en leser i UAs kommentarfelt kalte for svada:

- Det handler om å bevege seg i et område det er godt å oppholde seg i og hvor vi føler oss trygge. Det er fine områder å se på og trafikken er ikke en hemmende faktor i nærmiljøet. I dag er det ikke realistisk å sperre av gata, men på sikt kan det kanskje bli det.

Trond Åm håper at det ikke bare bygges bedrifter i området, men også boliger, både i Elgeseter og mot Sluppen.

- Det absolutt overordnete målet må altså være å få bort så mye som mulig av trafikken i Holtermannsveien og i Elgeseter gate, og legge til rette for bebyggelse.

LES OGSÅ: NTNU uenig med egne fagfolk om tunnel
LES OGSÅ: Helhetlig plan for Elgeseter
LES OGSÅ: Skuffet over NTNUs tunnelsyn