Legger ned tilbud til psykisk syke studenter

Tilbudet blir dårligere for psykisk syke studenter, ifølge prosjektleder Gisle Marhaug i Studier med støtte.

Gisle Marhaug har vært prosjektleder for Studier med støtte i Sør-Trøndelag siden oppstarten i 2008. Han tror en utvidet mentorordning kan kompensere for noe av bortfallet av Studier med støtte, men mener det er vanskelig å se at studenter med psykiske lidelser vil få et like godt tilbud med den nye ordningen.
Publisert Sist oppdatert

NAV har finansiert tilbudet. De er dels uenige med Marhaug, og avdelingsdirektør Arve Winsnes sier det ikke blir høyere terskel for å få hjelp. Som erstatning for at Studier med støtte forsvinner vil de styrke NTNUs mentorordning.

- Vi er dessverre under utfasing. Det er veldig synd for studentene i Trondheim at dette tilbudet forsvinner, sier prosjektleder Gisle Marhaug for Studier med Støtte i Sør-Trøndelag til UA.

Studier med støtte ble opprettet i 2008 som et prosjekt gjennom Arbeids- og velferdsetatens satsning for arbeid og psykisk helse. Nå skal det trolig erstattes av en utvidet mentorordning ved NTNU.

- Stor gruppe faller utenfor

- Studier med støtte har vært et tilbud til den store gruppen av studenter med moderate til alvorlige psykiske problemer. Her har det vært nok å komme og banke på døra, og så har vi funnet ut sammen hva som har vært det riktige tilbudet for studenten. Det er mange i denne gruppen som ikke er inne i NAV-systemet. De står nå i fare for å falle utenfor når Studier med støtte blir erstattet av en utvidet mentorordning, sier Marhaug.

Han er likevel glad for at NAV ønsker å videreføre samarbeidet med NTNU, og håper mentorordningen som nå planlegges vil hjelpe studenter som av ulike grunner strever i studiehverdagen.

- Vi hadde helst sett at Studier med støtte hadde kunnet fortsette på samme vis som før da dette har vært et målrettet og vellykket tilbud til studenter med psykiske helsevansker. Det ville også vært i tråd med den nasjonale evalueringsrapporten av Studier med støtte fra 2012, sier Marhaug.

De fylkesvise NAV-kontorene der Studier med støtte har eksistert har vært oppdragsgivere, men prosjektet har vært styrt av NAV sentralt. I Sør-Trøndelag er to stillinger finansiert ved tidligere HiST som en forsterket bistand for å hjelpe studenter med psykiske utfordringer i Trondheim.

Satsningen for arbeid og psykisk helse ble avsluttet i 2012, men ble så utvidet til 2016. Studier med støtte er et av programmene i satsningen som ble forlenget i perioden mens nytt regelverk for tiltaksarbeid ble utarbeidet.

Studenter og ansatte som mentorer

- Ved overgang fra prosjekt til ordinær drift vil en alltid foreta en ny evaluering, sier avdelingsdirektør Arve Winsnes i NAV Sør-Trøndelag.

Dette har resultert i at ansvaret for oppfølging av studenter med utfordringer knyttet til psykisk helse er flyttet fra NAV sentralt til NAV fylke og NAV-kontorene, og at tilbudet må konkurranseutsettes.

Winsnes forteller at verken NAV eller NTNU ønsker at tilbudet skal ut på anbud, noe som kunne ha resultert i at en ekstern tilbyder hadde fått ansvaret. Derfor ser de det som en bedre løsning å styrke NTNUs allerede eksistrende mentorordning.

- Vi har blitt enige med NTNU om å fortsette med Studier med støtte ut september. Vi jobber med å kartlegge behovet brukerne har. Løsningen blir trolig å styrke NTNUs mentorordning med midler fra NAV slik at NTNU-ansatte kan kjøpes fri til å hjelpe studenter med behov for ekstra oppfølging, sier Winsnes til UA.

Mentorordningen fungerer slik at en medstudent hjelper til med strukturering og organisering av studiene. Ved en styrking av mentorordningen er tanken at en NTNU-ansatt kan være mentor og tilrettelegge for studenter med forskjellige utfordringer.

Må være i NAV-systemet

Det er personer som allerede har studier som tiltak gjennom NAV som skal få hjelp gjennom den utvidede mentorordningen. De to ansatte i Studier med støtte i Trondheim har jobbet bredere enn dette, og har hatt stor innflytelse på hvilke studenter som har fått tilbud om deltagelse i prosjektet.

- Blir det høyere terskel for studenter som sliter å få hjelp nå?

- Nei, det vil jeg ikke si. Det er allerede lav terskel for å få hjelp gjennom NTNUs mentorordning der studenter hjelper studenter, sier Winsnes.

Han sier NAV har vært fornøyd med Studier med støtte, men at det ikke kan driftes på lik linje som tidligere med det nye regelverket. Der Studier med støtte har hatt oppfølgning av rundt 20 studenter til enhver tid mener Winsnes mentorordningen kan være mer fleksibel i antall. Han sier videre at kompetansen HiST/NTNU har utviklet gjennom Studier med støtte kan brukes til å hjelpe studenter som av ulike årsaker trenger hjelp. Men det nye tilbudet skal rette seg mot alle studenter, ikke bare dem med moderate til alvorlige psykiske lidelser.

Den NAV-finansierte delen av mentorordningen skal kun bli gitt til studenter som har fått godkjent studiet som et tiltak for å komme ut i arbeid gjennom NAV.

- Øvrige studenter har utdanningsinstitusjonen et ansvar for, sier Winsnes.

- Det blir mindre fokus på psykisk syke studenter

Ifølge Marhaug er psykiske utfordringer sammen med dysleksi er to av hovedårsakene til at studenter sliter med å takle studiehverdagen og å komme seg gjennom studiene.

Siden oppstarten i 2008 har Studier med støtte i Sør-Trøndelag mottatt om lag 330 henvisninger eller henvendelser. I tillegg kommer et ukjent antall tilfeller der de har svart på spørsmål og noen ganger hjulpet studentene videre i systemet. De har også gitt råd til andre ansatte ved utdanningsinstitusjonene om hva de kan gjøre i møte med psykisk syke studenter.

Marhaug forteller at rundt 110 studenter er fulgt opp over lengre tid gjennom Studier med støtte, og at 45-50 av dem har hatt en eller annen ytelse fra NAV. Studentene som har fått hjelp har vært jevnt fordelt mellom menn og kvinner, og aldersspennet har vært fra 18 til over 40. Marhaug sier videre at studentene har vært spredd over hele utdanningstilbudet i Trondheim, og at de ikke har sett noen tendens til at noe studium er overrepresentert.

- Studentene vi har kommet i kontakt med har strevd med en rekke ulike psykiske lidelser og vi har vært borti det meste. Likevel har vi sett at den klart største gruppa er angst og depresjon.

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser at hele 19 prosent av landets studenter sier de har det undersøkelsen definerer som alvorlige psykiske symptomplager. Tallene er høyere for studenter enn for andre.

LES OGSÅ: 1 av 5 har psykiske plager

Mener en del av tilbudet til psykisk syke forsvinner

- Blir tilbudet til dem som sliter psykisk dårligere nå?

- Det er vanskelig å se for seg noe annet. Det blir mindre fokus på gruppen med studenter som har psykiske lidelser. Vi har vært to som har jobbet utelukkende med dette, men pågangen har vært såpass stor at vi godt kunne ha vært dobbelt så mange, sier Marhaug.

Han forteller at det har variert kraftig hva studentene har hatt behov for hjelp til, og i hvilket omfang. Noen har fått hjelp i et par måneder, mens noen er fulgt gjennom hele studieløpet.

- Ofte har det vært slik at vi har møtt studentene en gang i uka, og hatt kontakt via mail eller tekstmeldinger utover det. Vi har hjulpet både med praktisk tilrettelegging og hatt veiledningssamtaler. Problemene kan for eksempel være knyttet til at studenten strever i gruppearbeid, og da har vi enten snakket med de ansvarlige på studiet for å se på mulighetene for å tilrettelegge arbeidet, eller sammen med studenten laget en strategi for hvordan han eller hun kan møte utfordringen, sier Marhaug.

Som regel har studentene som har fått hjelp gjennom Studier med støtte vært tilknyttet et Distriktspsykiatrisk senter, eller gått til terapeut gjennom andre ordninger. Studier med støtte tilbyr ikke terapi, men veiledning til mestring av studier og studiehverdag.

Marhaug tror en utvidet mentorordning kan kompensere for noe av bortfallet av Studier med støtte, men mener det er vanskelig å se at studenter med psykiske lidelser vil få et like godt tilbud med den nye ordningen.

Holder døra på gløtt

- Det ingen automatikk i at studentene vi hjelper klarer alt de ønsker og prøver på. Studentene har fortsatt store utfordringer og det å være student kan være tøft for mange, enten de har en psykisk lidelse eller ikke. Det vi imidlertid vet er at mange av de vi har fulgt opp har fullført sine grader og nå er over i arbeidslivet, sier Marhaug.

Han forteller at mange får det lettere når de er over i arbeidslivet.

- Da er hverdagen ofte mer forutsigbar og arbeidsoppgavene mer definert i tillegg til at ting som bolig og økonomi ofte er en mindre bekymring. Du skal heller ikke opp til eksamen for å bli godkjent flere ganger i året.

Det er ikke bare utfordringer knyttet til psykisk helse som gjør at noen får studier som tiltak gjennom NAV. Winsnes forteller at det kan være mange årsaker knyttet til å mestre livet, uten at man har noen diagnose. Han mener tilbudet til studenter med utfordringer ikke blir dårligere, men at samarbeidet mellom NTNU og NAV blir tydeligere. Han mener videre at fordelen med en styrket mentorordning er at NTNU får dekket utgifter fra faktisk forbruk og unngår ”dødtid” i form av stillinger som ikke blir benyttet til det de skal. Ulempen er imidlertid mindre forutsigbarhet for NTNU i forhold til ressursbruk for mentorordningen.

- Vi vil ha et tett samarbeid med NTNU for å se på utviklingen av tilbudet. Dersom det viser seg at Studier med støtte var et bedre tilbud vil vi kunne ta en ny vurdering, sier Winsnes.