Vil vite alt om NTNUs bruk av penger på konsulenttjenester

- NTL synes at de årlige kostnadene NTNU bruker på eksterne konsulenter er høyt. Vi ønsker å få en oversikt over hva denne bruken er, forklarer Iver Johnsen, nestleder i Norsk Tjenestemannslag.

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen sier hovedforklaringen på de økte utbetalingene i fjor er fusjonen.

- I stor grad brukte vi interne krefter på å få det til, men på IKT-siden hadde vi behov for ekstra kapasitet og kompetanse for å sikre driften. Det er hovedforklaringen på økningen vi ser, sier Arntsen.

Kobler kutt og konsulenter

Det var på forrige ukes møte i Sentralt samarbeidsutvalg (Sesam) at fagforeningene reiste spørsmål ved NTNUs bruk av eksterne rådgivere, og da sett i sammenheng med at universitetet nå skal kutte 100 millioner kroner i lønnskostnader.

Posten som i ”gamle” NTNUs årsregnskap heter ”Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne” økte fra 279 millioner kroner til drøyt 321 millioner kroner fra 2014 til 2015.

Den fulle listen over leverandører inneholder flere tusen navn. Utbetalingene for den sammenslåtte organisasjonen er på 350 millioner kroner i 2014 og 397 millioner kroner i 2015.

(Før musepeker over årstall for å se eksakte beløp).

På Sesam-møtet gjorde tjenestemannsorganisasjonene det klart at de ønsker en tilbakemelding om hva dette er i detalj. I referatet fra møtet heter det at arbeidsgiver vil se nærmere på hva som inngår i bruken av eksterne konsulenter, og at ”her må det være en bevissthet om ressursbruken”.

Skiller ut egen ledelse

- I utgangspunktet er vi skeptiske til økt konsulentbruk da det i liten grad tilfører eller tar i bruk viktig kompetanse i virksomheten, fremholder Iver Johnsen.

Han bruker Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi som eksempel. Ifølge Iversen setter fakultetet ut mye av fusjonsarbeidet NTNU nå er inne i til Deloitte. Dette for å styrke endringsledelse.

- I en tid med økt fokus på økt styring og ledelse brukes konsulenter mer og mer. Etter min mening er det IVT gjør outsorcing av egen ledelse, som vi jo betaler mye for allerede, poengterer Johnsen.

Økonomidirektør Frank Arntsen sier han har stor forståelse for at det nå stilles spørsmål ved konsulentbruken.

- I hvert fall hvis spørsmålet stilles ut fra at det som skjer er at man heller kjøper tjenester enn å ha dem i eget hus, sier han.

Kjøper mest av Sintef, Fundator og UiO

En oversikt UA har fått viser, at den tyngste posten er såkalt bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (boa) i forhold til Sintef. Dette utgjorde 34,2 millioner kroner i fjor. Deretter følger it-selskapet Fundator og Universitetet i Oslo, sistnevnte er også samarbeid og boa-virksomhet. Konsulentselskapet Bouvet asa sendte fakturaer til NTNU for 7 millioner kroner i fjor, mens Kantega as og Deloitte as har levert tjenester for henholdsvis 3,7 og 3,3 millioner kroner.

Ved utgangen av juli i år, hadde NTNU brukt 196 millioner kroner på konsulenter og andre eksterne tjenester. De største utbetalingene var til Sintef (16,3 millioner kroner), Fundator as (14 millioner kroner), Uninett as (12,8) og Bouvet asa 7,5millioner kroner.

- Har høy bevissthet rundt konsulentbruk

Frank Arntsen sier at NTNUs holdning er at man selv skal ha kompetanse og kapasitet til å drive den ordinære virksomheten ved NTNU, og mener at man allerede er påholden med bruk av eksterne tjenester. NTNU har eksempelvis valgt å holde seg med egne ansatte renholdere og vektere.

- Vi ser dette som en ordinær del av virksomheten, så lenge pris og kvalitet på tjenestene er riktig, sier han.

Han sier at de 110 millionene som skal kuttes på administrative årsverk, ikke innbefatter konsulenttjenester.

- Vi skal fortsette å ha en restriktiv bruk av eksterne, ut fra vår grunnholdning som er at vi skal drifte selv om vi har kapasitet og kompetanse, sier han.

Mener universitetet har kompetansen selv

NTLs nestleder Iver Johnsen stiller spørsmål ved akkurat dette. Han understreker at man ved NTNU har nødvendige, lønnsomme konsulenttjenester, spesielt innen bygg og enøk.

- Men spørsmålet er også her om vi ikke har denne kompetansen selv. Det er altså hva disse budsjettpostene er som interesserer oss, og som vi har etterspurt, forklarer han.

NTNU kjøper varer og tjenester for over 2 milliarder kroner årlig. Arntsen understreker at innkjøpsorganisasjonen kontinuerlig jobber for å få mer effektive innkjøp – og at konsulenttjenester er en del av en stor helhet.

Universitetet betalte for eksempel drøyt 5 millioner kroner til Trondheim kommune i fjor.

- Dette er kostnader for praksisplasser tilknyttet lærerutdanningen. Så det er mye forskjellig på denne lista, ikke bare det vi forbinder med konsulenttjenester, understreker Frank Arntsen.