”Opp med hånda de som vil til Japan”

Anime, svarer søstrene Sara og Zehra.

- Det, og Nintendo, er Sindres svar.

UAs spørsmål var hva det var som vekket interessen for Japan. Tegneseriefenomenet Anime og spillteknologien Nintendo er svarene som først dukker opp.

At populærkulturelle uttrykk kommer foran, og utdanningsinteressen etter, er ikke noe nytt fenomen. Disse mekanismene har lokket norske studenter til land som Frankrike Storbritannia, og USA gjennom generasjoner.

Men nå altså Japan.

- Japan er et stadig mer populært land rundt om i verden, nå også i stigende grad i Norge, sa Arne Haugen, seniorrådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning.

- Det gjelder også det japanske språket, som stadig flere lærer seg, sa Haugen.

Fremmed - og kjent

- Opp med hånda alle som vil til Japan!

Professor Espen Moes oppfordring fra podiet sender en skog av hender til værs. UA trekker tre av studentene med reiste armer til side i første pause. Sara Saleh er førsteårsstudent i elektronisk systemdesign og innovasjon, mens søsteren Zehra nettopp har begynt på fysikk og matematikk, og et siv.ing-løp i forlengelsen av dette. Sindre Windsrygg på sin side er tredjeårsstudent i datateknologi.

De tre snakker entusiastisk om japansk kultur og samfunn, og om nysgjerrigheten overfor et samfunn på mange måter fremmed for det norske – men samtidig kjent, siden de har vokst opp med pop-fenomener funnet opp der.

Et lukket land åpner seg

Rådssalen var nokså fullsatt da NTNU inviterte til Japandag onsdag. Forskere og studenter som er nysgjerrig på øystaten ble orientert om pågående forskningsprosjekter, om universitets-industrisamarbeid og om hvilke muligheter og krav som stille til interesserte studenter. Japans ambassade i Norge hadde en representant til stede. Fra Tokyo stilte Svein Grandum og Hiroshi Matsumoto, sistnevnte forskningskoordinator ansatt av NTNU og Universitetet i Bergen. Flere andre fra NTNU orienterte om forskning og studiemuligheter i Japan.

Japan er en av verdens viktigste forskningsnasjoner. Japanske forskere er i verdensteten på områder som energi, robotikk og materialteknologi. Med store energiutfordringer, særlig nå som kjernekraften tenkes avviklet, og en sterkt aldrende befolkning, er landet avhengig av å innovere seg ut av problemene.

Øystaten er kjent som et tidvis svært lukket land, og i allmennhet skeptisk til å slippe til særlig mange utlendinger. Men Japan er innstilt på å øke utvekslingen med omverdenen, og Ryoko Tsuchiyama fra Japans ambassade i Oslo poengterte at man er opptatt av å legge forholdene til rette for norske studenter som ønsker studieopphold av kortere eller lengre varighet. (se faktaboks)

Men alle frammøtte erkjente at utlendinger i Japan har én, stor utfordring:

Språket.

Engelskspråklig kurs? Vel.

- Dere må ikke la dette avskrekke dere: Men det er sånn at når det står at et universitetskurs holdes på engelsk så behøver ikke det bety mer enn at eksamenstekstene er på engelsk og dere får gi besvarelsene på engelsk, sa fysikkstudent ved NTNU, Dara Goldar, som var invitert for å berette om sine opplevelser som utvekslingsstudent.

Han la til at om foreleserne var sagt å forelese på engelsk, kunne det dreie seg om temmelig krevende uttale.

Matsumoto bekreftet at det engelske språket er en stor utfordring ved japanske læresteder.

- Men dette jobbes det aktivt med ved japanske universiteter, la han trøstende til.

Det bekreftet også Tsychiyama fra ambassaden. Japansk akademia er klar over at man har utfordringer her, og jobber for å heve den engelskspråklige kompetansen blant studenter og ansatte.

Bortsett fra språket fortalte Goldar, om en svært givende tid som utvekslingsstudent.

- Jeg bor i et såkalt share house. Dette er ikke riktig det samme som et studenthjem eller et studentkollektiv slik vi er vant til.

Studentene forventes å dele kulturelle erfaringer, delta på sosiale aktiviteter og i det hele tatt være sosial.

- Om du for eksempel er den eneste utlendingen i en gjeng ute på noe sosialt, oppfører alle seg som om det bare er japanere til stede. Det gjør at du kjenner det tatt inn i fellesskapet, fortalte Dara Goldar.

Om å sy i en knapp

At det er vesentlig mer krevende å komme under huden på japanere enn for eksempel amerikanere, er ikke noe man skal stikke under en stol, framholdt Espen Moe, professor i statsvitenskap og nestleder av Japanprogrammet ved NTNU.

- Det er hva vi kaller transaksjonskostnader. De kulturelle kodene er vanskelige å trenge inn i. Men det er verdt anstrengelsene, forsikret han.

- Japan er et av de samfunnene hvor nettverk er av avgjørende betydning. Etter hvert som man trenger under overflaten av den japanske kulturen, vil man ventelig forstå hva det er man forstår, og forstå hva man ikke forstår, sa en smått filosofisk statsvitenskap-professor.

Han berettet om en opplevelse fra en flyplass på vei ut av Japan, hvor han kastet en bag over skulderen og rev av en knapp i farten. To japanske kvinner, en eldre og en yngre, satt like ved.

Om man skal generalisere om japanere så er de sky, men vennlige, mente han.

- Den unge av dem kom bort til meg og fortalte at hennes mor ikke snakket så godt engelsk, men lurte på om jeg ville være så snill og la henne sy på knappen igjen. Jeg tror ikke jeg ville opplevd dette noe annet sted, fortalte Espen Moe.