- Dosenter og førstelektorer bør også belønnes for god undervisning
Krystallklar melding fra fakultetene: Dosentene og førstelektorene må få være med når det nye systemet for merittering av undervisning trer i kraft.
- Dosenter har minst like mye undervisning og formidling, og driver med like mye innovasjon og nyskaping som en professor. Derfor er det ingen grunn til at det ikke meritteres på samme måte, sier Alex Strømme, dosent ved Program for lærerutdanning. Bildet viser Strømme som mottar Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke ved NTNU under NTNU-festen i 2012.Oscar Stoltenberg Johansen/NTNU
John Magne Grindeland er prodekan ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning.NTNU
Gunnar Grepperud ledet arbeidsgruppa som utarbeidet et forslag til meritteringssystem for undervisning ved Universitetet i Tromsø og NTNU. UiT
Forslaget til nytt meritteringssystem har vært ute til høring ved NTNU. Fakultetene, noen institutter, Studenttinget og Høgskolen i Gjøvik har uttalt seg om hva de liker med forslaget og hva de mener må forbedres.
Et overveldende flertall slår fast: Det er ikke riktig å utestenge dosentene og førstelektorene.
Lønnshopp for meritterte undervisere
Da arbeidsgruppa i februar la fram rapporten «Innsats for kvalitet», var formålet å foreslå et meritteringssystem for undervisning ved NTNU og Universitetet i Tromsø.
I rapporten foreslår de at dyktige undervisere kan få innvilget status som «merittert underviser», noe som skal gi økt lønn i form av tre lønnstrinn. Samtidig skal instituttet der søkeren kommer fra, få et engangsbeløp på 30 000 kroner. En annen gulrot er at meritterte undervisere og eventuelt andre bør kunne søke fakultetene om å få innvilget utdanningstermin.
Mange skriver i høringsuttalelsene at de er glade for at det nå vil komme en slik ordning, men de reagerer på at den bare skal gjelde for professorer, førsteamanuenser og universitetslektorer.
Universitetet i Tromsø har hatt samme meritteringssystem ute på høring. Også der ønsker et klart flertall av fakultetene å inkludere førstelektorene og dosentene. Dette tar universitetet nå hensyn til.
Professor Gunnar Grepperud ledet arbeidsgruppa som utarbeidet forslaget til merittering av undervisning. Han sier at det er flere grunner til at disse to stillingskategoriene ikke ble tatt med i forslaget. Blant annet ønsker de en debatt om disse kategoriene: om det er riktig at det skal være et eget karrierespor for dosenter og førstelektorer. Prosentvis utgjør de en liten gruppe, så hvis noe skal skje på undervisningsfronten er det hos undervisningslektorer, førsteamanuenser og professorer støtet må settes inn. Dessuten har de to kategoriene på mange måter en kompetanse som delvis ligger over de kravene som stilles til merittert kompetanse i det nye systemet.
- Flere hos oss sa i sine høringsuttalelser at de mente de nevnte begrunnelsene er for tynne, og at vi må finne på noe bedre. Vi tar hensyn til innspillene. Derfor blir dosenter og førstelektorer inkludert, sier UiT-professoren.
Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU skriver i sin uttalelse:
«FLT ser det som helt nødvendig og naturlig at også disse stillingskategoriene omfattes av et meritteringssystem for utdanningskvalitet og at disse gis fullgode muligheter til en karriereutvikling som vektlegger undervisningskvalitet.»
- Det vil bli oppfattet som urettferdig hvis de skulle bli unntatt fra muligheten til å få økt lønn og andre goder. Vi har flere miljøer fra gamle HiST med mange førstelektorer. De er svært viktige i profesjonsutdanningene. Det var en snakkis hos oss, der mange fant det underlig at de ikke skulle bli en del av meritteringssystemet, sier prodekan John Magne Grindeland.
Han mener veien å gå er å stille andre kompetansekrav for førstelektorer og dosenter for å bli meritterte undervisere. Da unngår man problemet med at kravene til opprykk til disse stillingene delvis overlapper kravene som er beskrevet for at de tre andre stillingstypene kan bli meritterte undervisere.
Alex Strømme tilhører en av de to omdiskuterte gruppene. Han er dosent ved Program for lærerutdanning. I tillegg er han en anerkjent underviser, og mottok i 2012 Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke.
- Det er rart at ikke alle stillingskategoriene er med. På mange måter blir jo førstelektorer og dosenter sett på som likestilt med førsteamanuenser og professorer. Dosenter har minst like mye undervisning og formidling, og driver med like mye innovasjon og nyskaping som en professor. Derfor er det ingen grunn til at det ikke meritteres på samme måte, sier han.
Også Fakultet for teknologi tar de to stillingstypene i forsvar:
«Ved fusjonen har NTNU nå mange universitetslektmorer og førstelektorer. Det er også et ønske om å utvide gruppen av førstelektorer, og vi mener derfor det er et viktig signal at også denne gruppen inkluderes i meritteringsordningen. Dette bidrar også til at studenten får undervisning av høy kvalitet uavhengig av hvilken stillingskategori underviseren tilhører», skriver de i sin høringsuttalelse.
Det medisinske fakultet, derimot, svarer slik på spørsmålet om dosentene og førstelektorene bør bli inkludert: «Nei. Men dersom de senere i karriereløpet kommet i stillinger som omfattes av meritteringssystemet kan de ta med seg dokumentert kompetanse.»
Et spørsmål om penger
Universitetet i Tromsø jobber nå for å inkludere dosentene og førstelektorene. Gunnar Grepperud spår at NTNU kommer til å gjøre det samme. I Tromsø skal de ansette en person i halv stilling som skal lede arbeidet med å justere arbeidsgruppas forslag.
Mange fakulteter ved NTNU er bekymret for økonomien, og påpeker at det vil være svært demotiverende å søke om status som merittert underviser og få avslag fordi fakultetene ikke har penger. Grepperud sier at ved UiT har de bestemt at det skal være sentrale bevilgninger i 4-5 år framover, i tillegg til at det er fritt fram for fakultetene om de også vil bevilge ekstra midler til dette.
Ved UiT håper de å ha meritteringssystemet oppe og stå tidlig på vårparten. Prøveperioden blir på minimum 5 år.
- Vi må evaluere underveis for å se om tiltaket fungerer slik vi ønsker. Gjør det ikke det, får vi finne på noe annet, sier professor Gunnar Grepperud ved Universitetet i Tromsø.
UiT samarbeider tett med NTNU om å utforme et system som er mest mulig felles. Meritteringssystemet for undervisning skal opp på NTNUs styremøte 26. oktober. Der vil prorektor for utdanning informere om systemet og be om klarsignal for å utvikle det videre før det iverksettes.
UA gjør oppmerksom på at artikkelen er oppdatert siden den først ble publisert. Opprinnelig ble det opplyst om at en person er ansatt i halv stilling ved UiT. Dette er rettet til at en person skal ansettes i halv stilling. Det er også presisert at NTNU og UiT samarbeider tett om utarbeiding og iverksetting av dette systemet.
