Disruptiv-teoriens far:

Clayton Christensen bygde et imperium på eget evangelium

- Det har ikke skjedd noe innovasjon på Mooc-fronten. Det er med på forklare at Mooc ikke har lyktes, mener Clayton Christensen, en av verdens mest innflytelsesrike tenkere innen økonomifaget.

Solide bidrag. - Hver dag selges det produkter for hundrevis av millioner dollar, ideene til disse produktene kommer fra meg, og min forskning. Så ja, jeg er med på å gjøre en forskjell, sier Clayton Christensen.
Publisert Sist oppdatert
Takker kritikerne. - Jeg har fått mange innvendinger på mail og gjennom samtaler i årenes løp. Det har bare hjulpet oss til å gjøre teorien vår sterkere, mer forutsigbar og nyttig, sier Clayton Christensen.
Innflytelsesrik. Clayton Christensen er en av Harvard Business Schools absolutte superstjerner. I årenes løp har han overført disruptive-teorien til en rekke sektorer, og toppledere verden over har trykket ham til sitt bryst.
Faglig og kroppslig påfyll. Egne publikasjoner, Coca Cola og Snickers er med når Clayton Christensen skal forelese.

Det er drøyt 20 år siden Clayton Christensen lanserte begrepet disruptiv innovasjon, som har gjort ham til superstjerne ved Harvard Business School.

– Jeg vil bare gjøre verden til et bedre sted, sier den dypt troende mormoneren til UA.

Den høyreiste 66-åringen snakker langsomt og med dempet stemme. Helsa krangler. Han har både gått gjennom kreftbehandling, hjerneslag og hjerteinfarkt, og er åpen om at det har satt sine spor. Han bruker en stav når han går. Cellegiften har tatt vekk noe av ”stedsansen” i føttene, staven hjelper ham til å vite hvor han setter dem. Han har så å si måttet lære seg å snakke på nytt. Det amerikanske språket sitter stort sett godt igjen. Det er verre med koreansk, som han også har snakket flytende etter noen år som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tidlig på 70-tallet.

Han begynte på doktorgrad som 38-åring, etter flere år som konsulent og gründer. Han ble ansatt på Harvard Business School (HBS) i 1992. Tre år senere skrev han artikkelen ”Catching the Wave” (betalingsmur) sammen med Joseph Bower. Begrepet og teorien disruptiv innovasjon var satt på kartet (se fakta). To år etterpå kom boken The Innovator's Dilemma (1997) som bygde på teorien. Etter det har bøkene kommet som perler på en snor, og Christensens anseelse har vokst til himmels.

Business, selvhjelp og religion

- Så, hvordan ser han selv på merkelappen som en av verdens mest innflytelsesrike ledelses-guruer?

- Det er hyggelig at folk opplever meg som det. Om folk lytter til, eller leser det jeg har å si og det gir hjelp og mening for dem, så føles det godt for meg, sier Christensen.

For seks år siden skrev han boken ”How Will You Measure Your Life?”, som også leses som en selvhjelpsbok om hvordan finne mening og lykke i livet.

- Vi mennesker, med vårt begrensede tankesett, måler gjerne suksess i størrelser som kan telles, måles og summeres opp. I penger, prestisjefylte jobber, status, sier Christensen, før han bringer inn Gud, som i motsetning til oss, ser helt annerledes og grenseløst på det.

- Han trenger ikke regnskapsføring eller statistikk. Han vil måle meg på hvordan jeg handler. Om jeg er et menneske som hjelper andre mennesker til å få det bedre. Det er det som teller for meg også, sier han.

Teori ble evangelium

Når UA treffer ham, skal han forelese for rundt 30 studenter ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. På det meste har han holdt foredrag for 20 000 personer.

- Små grupper er bedre. De store forsamlingene gir ikke rom for å stille spørsmål. Det lærer verken jeg eller tilhørerne av, sier Christensen.

Mormoneren og Korea-misjonæren fra Utah har bygget et helt imperium på teorien sin. I boken The Innovator´s Dilemma fra -97 løftet han den fra å være mest industri-rettet til å bli en universell innovasjonsteori. Timingen var god. Direktører verden over så med fascinasjon og frykt på de voldsomme scenariene som åpnet seg med internett.

Apple-gründer Steve Jobs, Michael Bloomberg og Intel-sjef Andrew Grove var blant dem som omfavnet ham. Etter å ha hatt Christensen på besøk, introduserte Intel Celeron-chipen, en mikroprosessor for billige PC-er.

The Chronicle of Higher Education (betalingsmur) siterer Kim B. Clark, tidligere rektor ved Harvard Business School:

”Disruption took off like a rocket ship. It was this combination of a great idea perfectly suited to the time and validated by one of the most respected CEO´s in the country”.

Evangelium ble imperium

Christensen er en av Harvard Business Schools superstjerner. I årenes løp har han overført disruptive-teorien til andre sektorer som grunnskole (Disrupting Class), høyere utdanning (The innovative University), helsevesenet (Innovator´s Prescription) og selvhjelp. De fleste bøkene har han skrevet sammen med andre, og i disse dager kommer en ny: ”Competing against Luck”.

I 2000 grunnla han rådgivningsselskapet Innosight LLC  som har et 100-talls ansatte og kontorer i Boston, Singapore, Japan og Sveits og India. Selskapet Innosight Ventures er spesielt innrettet for investeringer i India. Investeringsselskapet Rose Park Advisors LLC , stiftelsen Disruptor Foundation, investeringsfondet Disruptive Growth Fund, og tenketanken Clayton Christensen Institute for Disruptive Innovation er andre foretak Christensen står bak. Ikke alt er blitt suksess, men alt er innrettet for å vokse på Christensens forskning og teorier om disruptiv innovasjon.

Vil gjøre verden til et bedre sted

- Hva driver deg? Du, bøkene dine, foredragene du holder, selskapene og investeringene opererer også som aktører i ulike markeder?

- Jeg vil bare gjøre verden til et bedre sted. Om mine idéer kan hjelpe bedrifter til å drive bedre, gjør jeg en god jobb. Jeg vet jo at jeg gjør det, sier han.

UA har stilt ham spørsmålet som vil få menigheten hans til å rive seg i håret, om han virkelig føler at han gjør en forskjell, eller om han bare beveger på teori-planet. Han svarer tålmodig. Viser til at han for eksempel to ganger har toppet rankingen som heter Thinkers 50, som kommer annethvert år og lister opp verdens mest innflytelsesrike ledelses-guruer. De velger blant 12 000 navn.

- I 2011 og i 2013 lå jeg på topp. I 2015 ble jeg nummer to. Så ja. Jeg har en viss innflytelse. Det gir en litt annen effekt, enn om du publiserer en aldeles utmerket artikkel i Management Science, som kanskje blir lest av 12 mennesker, smiler han.

Mange har misforstått totalt

Og legger til:

- Hver dag selges det produkter for hundrevis av millioner dollar, ideene til disse produktene kommer fra meg, og min forskning. Så ja, jeg er med på å gjøre en forskjell.

På den annen side sier han, kan svaret også være nei. At han ikke gjør noen forskjell. Teoriene hans er adoptert av så mange. De er vridd og vrengt på og brukt på så mangt, også brukt galt og misforstått. I en periode fikk alt av innovasjon merkelappen disruptiv.

Å beskrive historien om Tesla som en disruptiv innovasjon er for eksempel helt galt. Tesla er for eksempel verken billigere eller dårligere enn andre biler, og det har heller ikke forstyrret verdens elbil-produksjon.

-Hadde jeg forstått hvor populært dette ville bli, ville jeg sørget for å kontrollere det bedre, og slik sikre meg mot gal bruk av teorien, sier han.

Bommet på Mooc

I 2008 skrev han Disrupting Class. Budskapet? At disruptiv innovasjon ville endre måten verden lærer på. Den digitale utviklingen, online løsninger, ville ryste etablerte skolesystemer. Han hevdet blant annet at halvparten av kursene på high school-nivå i USA ville være online i 2018. Han spådde også at en fjerdedel av alle amerikanske universitet vil gå konkurs på grunn av nye muligheter på under to tiår. Gratis-kursene Mooc (Massive Online Open Courses) truet det fysiske universitetets eksistens.

- Vi er ikke i nærheten av det, er vi?

- Vi var faktisk ikke på villspor når det gjaldt utviklingen i online undervisning på High School-nivå, sier han, og viser til eksempelet Khan Academy, et ikke-kommersielt utdanningsnettsted hvis mål er å bidra til «utdanning av høy kvalitet for alle overalt». Nettstedet tilbyr over 100 000 interaktive oppgaver, og mer enn 100 millioner brukere skal til sammen ha løst 4 milliarder oppgaver.

- Når det gjelder Mooc, er problemet at mulighetene det gir ikke er utnyttet. Både forretningsmodellene og produktene ble brukt feil. Man tok bare klasseromsundervisningen online, men det hjalp ikke studentene til bedre læring. Man gjorde det for enkelt. Det har ikke skjedd noe innovasjon på Mooc-fronten. Mange lærere vasket hendene sine og var fornøyd med at var online og slapp å undervise mer. Det er en del av forklaringen på at Mooc ikke har lyktes.

- Handler det ikke også om at teknologer ofte glorifiserer teknologien, og undervurderer menneskers behov for å møtes, snakke, samhandle og diskutere ansikt til ansikt?

- Ikke nødvendigvis, sier Christensen, som mener man må skille mellom studenters behov.

Noen trenger et fysisk lærested, andre ikke

-18-åringene som flytter hjemmefra og som er ferske studenter trenger et fysisk universitet og samhandling med andre studenter. Det får de ikke ved å ta Moocs.

UA slår følge når Christensen og professor Alf Steinar Sæthre, som har fått ham til å holde gjesteforelesning for studentene sine i 4. Klasse på Indøk, rusler bort til R3 i Realfagbygget. Vi passerer en stor gjeng utkledte studenter med ansiktsmaling, som synger og messer. Det er høysesong for bygging av fellesskap og opptaksritualer for ferske NTNU-studenter. Christensen medgir at studenter som bare tar Moocs går glipp av den slags.

- Men 35-åringer med tre barn som trenger mer utdanning for å få en bedre betalt jobb, det er en annen gruppe. Hverken Moocs eller de tradisjonelle universitetene er til hjelp for dem. Det finnes unntak: Southern New Hampshire i New England gjør bra ting – også for denne gruppen.

Ble hudflettet og slaktet

Clayton Christensens disruptiv-teori har også sine kritikere. Blant andre har en annen av HBS´superstjerner, Michael Porter,uttalt at etter hans mening var disruptive teknologier, som lykkes i å fortrenge veletablerte markedsledere, ekstremt sjeldne. Det var for øvrig Porter som snappet førsteplassen på Thinkers 50 i fjor, foran Christensen.

I juni 2014 publiserte The New Yorker et essay, der Harvard-historiker Jill Lepore hudflettet Christensen, arbeidet, metodene og integriteten hans.

Christensen sier at Lepore rett og slett var desinformert. Hun bygget blant annet kritikken på Innovator´s Dilemma fra 1997 uten å ta hensyn til at teorien var utviklet etter det. Slakten var altså tuftet på totalt sviktende grunnlag, mener Christensen.

- Jeg prøvde å få henne i tale. Satte meg ned og ventet på henne utenfor kontoret hennes. Hun ville ikke møte meg. Vi fikk aldri snakket sammen, verken da eller siden, sier Christensen, som har slått kraftig tilbake mot Lepore, blant annet gjennom Bloomberg News.

Fant få eksempler som bekreftet teoriene

I fjor høst kom en ny, vitenskapelig artikkel som også ble sett på som en disseksjon av Christensens disruptiv-teori. Andrew King og Baljir Baatartogtokh hadde brukt et par år på å dukke ned i og ettergå eksemplene som formet teorien. Blant disse er selskaper som Ford, McDonalds og Google. De fant at bare 9 prosent av de 77 eksemplene, faktisk bekreftet teoriene om hvordan innovasjoner skjer.

Andre kritikere begynte også å røre på seg. Forbes Magazine beskrev det hele som gigantenes strategi-kamp.

- Det var egentlig den aller første gangen at teorien din ble forsøkt etterprøvd vitenskapelig på 20 år. Hvordan opplevde du kritikken, og hvordan møtte du den?

- Det plaget meg. Jeg kjente jo King godt. Problemet var at han ikke forstod kjernen i teorien og hvordan den ble utviklet. Ett eksempel: Wright-brødrenes fly styrtet etter noen sekunder, men det betød jo ikke at teorien de hadde for hvordan det skulle bli flyvedyktig nødvendigvis var gal? Du kan bare teste om en teori holder, om du forbedrer den, sier Christensen, som mener det er akkurat det de har gjort.

Takker sine kritikere

Han skal være kjent for å møte kritikk på denne måten. Rolig. Fattet. At alt som utfordrer disruptiv-teorien er med på å styrke den. Etter Lepores skyllebøtte sa han at hennes artikkel førte til at han ble ordentlig sint for tredje gang i sitt liv. Til UA sier han at arbeidet til King og Baatartogtokh slett ikke var den første gangen han ble kritisert. Men kanskje har det bare skjedd tre-fire ganger i årenes løp at han er blitt utfordret i vitenskapelige artikler. Han synes det er litt rart.

- Jeg har fått mange innvendinger på mail og gjennom samtaler. Det har bare hjulpet oss til å gjøre teorien sterkere, mer forutsigbar og nyttig, sier han.

- Så alt jeg kan si om dette er takk. Takk til kritikerne som hjalp oss med å forbedre teorien, sier Clayton Christensen.