Det er to tilfredse rektorer UA interpellerer på tampen av Brasil-reisens siste dag. Mens forskerne har vært travelt opptatt med fagseminarer sammen med brasilianske kolleger, først i Sâo Paolo og så Rio, har rektorene hatt fullt opp med, dels å følge ministeren på møter på regjeringsnivå i Brasilia, dels i møter med ledere for samarbeidende institusjoner i landet.
LES OGSÅ: Ottersen: Mye å hente i Brasil
UiB-rektor Dag Rune Olsen er kanskje mest fornøyd med at brasilianske myndigheters er så tydelige på ønsket om å enes om konkrete tiltak for å følge opp vedtatte planer.
- Det handler for eksempel om programmet ”Science without Borders”, som går på studentutveksling og studier, men hvor man på brasiliansk side er tydelig på at man ønsker konkret forskningssamarbeid, sier Olsen.
Ottersen: Forventninger skapes
UiO-rektor Ole Petter Ottersen minner om at slike delegasjonsreiser skaper forventninger som må møtes.
- Hos både verter og gjester forventer man at overenskomster følges opp med finansielle instrumenter som følger opp de ambisjonene som alltid kommer etter slike reiser. Jeg oppfatter at Forskningsrådet er klar over at disse forventningene fins, og har planene klare for å møte dem, sier Ottersen, som selv ser svært positivt på økt samkvem på feltet mellom egen institusjon og brasilianske universiteter.
- Brasil er en fantastisk spennende arena, både for våre forskere og for våre studenter. Det er et land som kan gi oss helt unike perspektiver og erfaringer.
Brasil har en stor økonomi, som er i store problemer for øyeblikket, erkjenner Ottersen. Det byr også på muligheter.
- Her er det mye å forske på og bli kjent med på norsk side.
Forventer penger og utlysninger
Olsen berømmer norske myndigheter, med statsråd Torbjørn Røe Isaksen i spissen, for å følge disse signalene tett opp. UiB-rektoren forventer resultater av dette.
- Jeg regner med at det vil komme både utlysninger og penger rettet mot Brasil fra Panorama-programmet.
- Hva skal til for at turen etter din oppfatning kan anses å være en suksess?
- Det må være at vi får opp omfanget av forskningssamarbeidet, og får flere studenter, hit til Brasil og til Norge. Gjennom Science without Borders har vi så langt mottatt rundt 90 studenter ved UiB, Vi har så langt ikke sendt avgårde så mange, men vi ønsker at disse tallene skal stige.
Olsen viser til at hans universitet er godt i gang med forskningssamarbeid både med PUC (Pontifícia Universidade Católica) i Rio og USP – Universitetet i São Paolo.
- Mer forskning, flere studenter, er det som gjelder nå.
Teknologi for dominerende?
UA spør Ottersen og Olsen om de synes teknologidelen og næringslivsperspektivene har blitt for dominerende under denne reisen. Olsen viser til at programmet er delvis resultat av institusjonenes innspill.
- Så har hver enkelt institusjon ansvar for å følge opp egne forskeres behov og interesser i løpet av turen. Å åpne dører for egne fagfolk har vært det viktigste for meg. Så skal det naturligvis være en balanse i det hele. Ole Petter og jeg hadde et møte med PUC-ledelsen i går, et universitet med en sterk humanistisk og samfunnsvitenskapelig profil. Her diskuterte vi blant annet hvordan disse fagfeltene kan bidra når det gjelder bærekraft, som har vært tema under dagens Prio-ledede seminar – sosial, finansiell og økologisk bærekreft. Derfor synes jeg ikke det er vesentlig grunn til kritikk når det gjelder med teknologidominans.
Ottersen poengterer at det må legges stor vekt på mål for bærekraftig utvikling når det gjelder universitetssamarbeid mot Brasil og hele verdensdelen.
- Vi må tenke bærekraft inn i alt vi gjør her. Alle dimensjoner må inn – sosial, økonomisk og økologisk. Det føler jeg vi har lyktes med i de samtalene vi har ført her. Jeg opplever at disse møtene samlet sett har møtt de kravene til å ha med alle disse perspektivene. Ja, vi har hatt en god del om teknologier, men vi har også hatt svært mye om hvordan disse teknologiene møter samfunn og individ. Dette er jo ett av de feltene hvor Norge står særlig sterkt – ja, vi har mye teknologisk forskning, men vi har også mye samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på hvordan teknologiene virker i de samfunnene de føres inn i. For teknologier har jo ingen verdi om de ikke får virke i et samfunn på en god måte.
Olsen legger til:
- Med fare for at jeg ikke har full oversikt over programmet siden rektorene har fulgt statsråden mer enn fagsesjonene – jeg tror ikke de har handlet særlig mye om teknologi per se, men om samfunnsmessige effekter av teknologi. Og dette er jo mer samfunnsviternes felt.
Tre universiteter med én portugisisklærer
- Men hva da med språk – vi hørte tidligere i dag at av universitetene dere to leder, har UiO én som underviser i portugisisk, det samme har UiB…
- Vedkommende har akkurat sluttet, skyter Olsen inn.
- Akkurat. Og NTNU er det så vidt vi vet ingen. Så dermed har de tre breddeuniversitetene til sammen ett menneske som kan lære studentene språket man snakker i Brasil. Der er ikke veldig imponerende. Det er en lang vei å gå?
Begge rektorene nikker. Ottersen framhever nye finansielle instrumenter som kopler forskning og utdanning når det gjelder blant annet Panorama-strategien. Disse mekanismene gjør det mulig å se på satsingen på forskning og på studentutveksling sammen, slik at man får til synergieffekter mellom de to områdene.
- Jeg er optimist. Men det må settes inn flere ressurser fra regjeringen og forskningsrådet inn i Latin-Amerika – til erstatning for Latin-Amerikaprogrammet. UiO er jo det universitetet som har desidert flest små språkfag, titalls av dem, og i og med immigrasjonen er det behov for tilbud innen flere. Her har vi en kjempeutfordring, sier Ottersen.
- I forbindelse med den kommende Humaniora-meldingen vil universitetene i Oslo og Bergen ta et samlet ansvar for språkfagenes ve og vel. Men det er klart: Om man skal se universitetenes samlede kompetanse opp mot Panorama-strategien så må vi selv sørge for nødvendig kompetanse på språk og kultur for å oppfylle vår egen Panorama-strategi, sier Olsen.
Burde han holdt seg hjemme?
- Hva har dere å si til de som mener Røe Isaksen burde holdt seg hjemme, på grunn av korrupsjonen og økonomikrisen i Brasil?
Olsen: - Hva statsråden bør gjøre overlater jeg glatt til regjeringen. Verken UiB eller jeg skal bedrive utenrikspolitikk. Men jeg har et engasjement for hva man kaller Science diplomacy. Jeg er stor tilhenger av vitenskap som instrument for folk-til-folk samarbeid. Det mener jeg de som deltar i denne debatten bør ta inn over seg. Heller enn bare å være til stede i land hvor alt er på stell, er det viktigere med tilstedeværelse der hvor man har solide utfordringer å stri med. Derfor er kanskje samarbeid med land som «sliter» enda viktigere. Forutsetningen er naturligvis at samarbeidende institusjoner deler de samme akademiske verdiene.
Ottersen er på linje. – Det slo meg umiddelbart da denne turen ble foreslått at det er ekstra viktig å bygge akademisk samarbeid nettopp med land som har særlige utfordringer. Tross alt fungerer vitenskap og utveksling både kompetansebyggende og tillitsskapende. Så jeg vil snu på det, og si at denne Brasil-reisen er godt timet.
