Universitetet i Bergen tar flere steg videre med sin første klima-Mooc. Målet er at noen av de som studerer online, faktisk også kommer til Bergen og tar studiepoeng neste høst.
Klima og endringer. UiBs klima-Mooc, handler om hva som driver klimasystemet og klimaendringene. De to professorene professorene Asgeir Sorteberg og Kerim Hetnes Nisancioglu er gjennomgangsfigurer i filmopptak, her er sistnevnte under opptak på Grønland.UiB
Rekruttering. Kerim Hestnes Nisancioglu forteller at et mål med UiBs klima-Mooc har vært å rekruttere nye studenter til studier av geovitenskap og klima. Og gjerne få dem til Bergen. UiB Kommunikasjonsavdelingen
Utfordringer. Helsepersonell som mål. International Labour Organisation (ILO) anslår at omtrent 6 000 arbeidstakere verden over dør hver dag av skader eller sykdommer de får på grunn av arbeidet de utfører. Skjermdump.
Mer kunnskap. Mooc-en UiB-professor Bente Moen leder skal bidra til mer kunnskap om hvordan en unngår dødsfall og skader i arbeidslivet. Her under innspilling av video sammen med professorkollega Magne Bråtveit.UiB, kommunikasjonsavdelingen
- Neste år kjører vi et sju uker langt kurs. Planen er at deltakerne følger forelesningene på nett og gjør oppgaver. Underveis følger vi opp studentene her i Bergen, i kollokvier og grupper. Da blir det mer en variant av flipped classroom. De som vil, kan ta hele kurset på nett, men da får de ikke de fem studiepoengene kurset gir. Dette er et opplegg jeg ser fram til, sier Kerim Hestnes Nisancioglu.
Fullt så stor har ikke oppslutningen vært, men professor Kerim Hestnes Nisancioglu er allikevel svært tilfreds med oppslutningen.
- På det første kurset i fjor høst hadde vi 8000 som hadde registrert seg, og rundt 2000 som var aktive. I år ligger vi rundt 6000 registrerte, og rundt 1800 aktive. Vi ser blant annet at det har vært ganske hett på diskusjonforum, det er veldig morsomt, sier Nisanciouglu.
Tok ett år å forberede
Mooc-en, handler om hva som driver klimasystemet og klimaendringene. De tar både for seg naturlige påvirkninger som sol og vulkaner, og de diskuterer menneskeskapte påvirkninger.
Kurset er åpent for alle, men for å ha fullt utbytte av det bør man ha videregående utdanning og en interesse for fysikk eller geofag. Da de begynte i høst, var det kun en liten håndfull land som ikke var representert, ifølge professoren.
I tillegg til de to professorene er også flere stipendiater engasjert. De brukte et års tid på å forberede kurset. Når grunnlaget er lagt, er det forholdsvis enkelt å kjøre kurs om igjen.
- Utfordringen for vår del er å få svart på deltakernes spørsmål fortløpende, delta i diskusjonene og være aktive nok, sier Nisancioglu, som forteller at diskusjonene gikk videre, lenge etter at kurset var ferdig i september.
- I fjor oppdaget vi faktisk at det var aktivitet helt ut i januar, sier han.
Gir studiepoeng fra neste høst
Kursdeltakerne må bestå tre tester for å få sertifikat. Stryker de, har de maksimalt tre forsøk på å bestå en test. Sertifikatet de får er ikke et offisielt dokument fra UiB.
Mye av filmingen er gjort i Bergen og i norsk natur. Kurset spiller også på at det var i Bergen den moderne meteorologien ble oppfunnet. Nisancioglu har en følelse av at de har rekruttert en del studenter til UiB. Det har også vært stor interesse fra ingeniører fra andre fagretninger, studenter fra samfunnsvitenskap, lærere og studenter fra andre universitet som ønsker å studere klimadynamikk.
I fjor fullførte 650 av de 8000 som meldte seg på, hele kurset. Det betyr at de gjorde alle trinnene, tok prøver og quizer. 150 har tatt ut sertifikatet. Så langt i år har 300 fullført hele kurset, og 15 har tatt ut sertifikatet. Det er for tidlig å si hvor mange som vil fullføre.
150 tok ut kursbevis
UiBs Mooc-er er finansiert av programmet som heter DigUiB, som i år har et budsjett på 14 millioner kroner. I tillegg til professorenes tid, har nok nærmere ett årsverk gått til kommunikasjonsarbeid, grafikkmateriale og filming.
Så lenge kurset er gratis, har UiB ingen inntekter på det. Når det kommer inn i porteføljen fra neste år, gir det studiepoeng som universitetet får inntekter av fra staten.
Kurser tusenvis i arbeidsmedisin
Professor Bente Moen leder UiBs andre internasjonale Mooc, arbeidsmedisin i utviklingsland. Også hun beskriver satsingen som veldig morsom, og veldig arbeidskrevende. Nesten 6 000 meldte seg i fjor høst, halvparten fra afrikanske land og en fjerdedel fra Asia. Nå starter et nytt kurs den 17. oktober. Hovedmålgruppen er alle typer helsepersonell i u-land.
Det er lagt opp til en del aktivitet i diskusjonsforum. På forhånd var de bekymret for at diskusjonene ikke skulle bli gode nok.
- Selv syntes vi egentlig ikke det var veldig mye debatt, men FutureLearn påpekte at vi hadde mye aktivitet i forhold til mange andre. Det er alltid fagpersoner hos oss, stipendiater eller andre, som følger opp dette hver dag, sier Moen.
Kurset avsluttes med en større test, og deltakerne tar quizer og deltester underveis. Bortimot 1 000 deltakere tok den avsluttende testen i forrige runde. Mange utviklingsland har liten eller ingen oppmerksomhet rundt arbeidsmedisin. Selv om stadig flere land industrialiseres, er helse, miljø og sikkerhet knapt tema.
Politisk ukorrekt fag – når mange
- I mange land finnes ikke dette faget overhode. Mange steder er det ikke ønsket heller fordi det kan oppfattes som å stikke kjepper i hjulene for de som vil sette fart på industrien, sier UiB-professoren.
Hun og tre andre vitenskapelig ansatte har jobbet med å utvikle kurset. De har også kjørt testgrupper med 4-6 studenter, og teamet fra UiB tok opp film til undervisningen i Tanzania. Kurset er laget i samarbeid med forskere i Tanzania og Etiopia.
Gjennom Mooc-en når fagfolkene ved UiB ut med kunnskap til mange som ellers ikke ville fått tilgang til den.
