NTNU har som mål å få én milliard kroner fra Horisont 2020. En tredjedel i boks så langt. Nå hardner kampen til.
Massimo Busuoli har vært kontorsjef for NTNU i Brussel i et år, og tatt i mot rundt 100 NTNU-ere i EU-hovedstaden. Her er han imidlertid i Trondheim på et av sine mange besøk for å synliggjøre Brussel-kontoret.Kristoffer Furberg
NTNU-rektor Gunnar Bovim, UiB-rektor Dag Rune Olsen og konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef åpnet alle sine Brussel-kontorer 22. september 2015.KRISTOFFER FURBERG
Nærmere 300 personer var invitert til åpningen av Brussel-kontoret, hovedsakelig ledere og ansatte i viktige stillinger ved NTNU, UiB og Sintef. Her står nobelprisvinner Edvard Moser på talerstolen.KRISTOFFER FURBERG
Én milliard kroner i tildelinger til NTNU fra verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. Det er målet.
- Vi har oppnådd cirka en tredjedel av målet om én millard. Det er bra, men det er rom for forbedring. Nå må vi øke tempoet, sier Massimo Busuoli.
NTNUs kontorsjef i Brussel forklarer at bevilgingene øker eksponesielt utover i rammeprogrammets levetid. Derfor er det mer penger å hente de tre kommende årene, og derfor er det stadig viktigere for Europas forskningsinstitusjoner å kjempe om EU-midlene.
Horisont 2020 deler ut 80 milliarder euro over sju år. Dette er EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon. For norske forskere og utdanningsinstitusjoner er det av stor betydning å få midler fra EU-systemet. Derfor åpnet NTNU et eget kontor sammen med Sintef og UiB i Brussel i fjor høst.
Diskuterer neste rammeprogram
Nylig var flere NTNU-ere til stede på et seminar om råmaterialer ved kontoret i Brussel. Råmaterialer kan bli et tematisk satsingsområde i EUs neste rammeprogram, som foreløpig er navnløst. Allerede nå diskuteres det i EU-hovedstaden hva rammeprogrammet skal inneholde, og hvordan formen blir, ifølge Busuoli.
Han forteller at det kommer en debatt om dette, og at NTNU vil være i forkant.
- Politikken utformes over lang tid, og man må være der når initiativene tas. Når prosjektutlysningene kommer er mye av arbeidet gjort. Det kan høres ut som korrupsjon om man tenker at vi skal påvirke utlysningene til vår fordel, men EU ønsker at vi er med på å utforme spørsmålene det skal forskes på. Når forskningsmiljøene selv er med på å påvirke dette, er det større sjanse for å få gode svar, sa Bovim den gangen.
NTNU-rektoren gjorde det også klart at Brussel-kontoret ikke skulle evalueres etter et år, men at universitetets tilstedeværelse i Brussel er et langsiktig arbeid.
Ønsker flere NTNU-ansatte i Brussel
Det var rundt 100 gjester til stede på åpningen 22. september 2015. Et år etter har like mange NTNU-ere benyttet seg av kontoret i EU-hovedstaden.
Etter en langvarig prosess ble Massimo Busuoli ansatt som NTNUs kontorsjef i Brussel i november i fjor. Nå konstaterer Busuoli at aktiviteten er så høy at han har behov for forsterkninger.
Busuoli er i Trondheim en uke i måneden for å snakke med kolleger som jobber opp mot EU, for å øke sin forståelse av NTNU og for å øke Brussel-kontorets synlighet.
- Jeg representerer NTNU i Brussel, og jo mer jeg vet, jo bedre kan jeg representere, sier Busuoli.
Men det er ikke bare, bare å ha oversikt over havet av tematiske områder, prosjekter og fagmiljøer. Busuoli ønsker seg minst én kollega på Brussel-kontoret, og har tro på å få det etter hvert.
Aldri tidligere i Horisont 2020 har den norske suksessraten vært så sterk, ifølge Forskningsrådet. De har sammenlignet de siste tallene for Norge med snittet for alle land som deltar i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
Andelen norske søknader som er innstilt for finansiering er økt til 14,8 prosent, mens snittet ligger på 12 prosent. Tallene viser også at NTNU har landet flest kontrakter av de norske universitetene, men har færre koordinatorer og mindre støtte enn Universitetet i Oslo.
NTNU har nå sikret seg 64 Horisont 2020-prosjekter, og er koordinator for 11 prosjekter med flere partnere, ifølge Forskningsrådet.
Busuoli skryter av og opplever at han har stor støtte fra rektoratet ved NTNU, EU-rådgivere og fakulteter.
Noe av det som har skjedd ved Brussel-kontoret siden opprettelsen er organisering av arrangementer, opprettelse av samarbeidsprosjekter og støtte til prosjekter. Blant annet har NTNU-forskere blitt involvert i kommende Smart cities-prosjekter.
For å øke NTNUs innflytelse i EU-prosjekter er posisjonering av forskere et viktig grep. I løpet av det siste året har flere NTNU-professorer blitt med i innflytelsesrike arbeidsgrupper som er med på å trekke linjene for fremtidig EU-forskning.
Busuoli mener diskusjonene som NTNU er med på i Brussel kan være med på å forme EUs åttende rammeprogram.
Kontorsjefen beskriver Brussel som en mini-versjon av Europa. Noe av jobben hans består i å sette NTNU-miljøer i kontakt med fagmiljøer andre steder i Europa som kan være interessante for samarbeid.
- Hvis vi vil snakke med noen fra Tsjekkia trenger jeg bare å gå over gata. Det er det som er så flott med Brussel, sier han.
