- Norge trenger en nasjonal satsing på fremmedspråkene
Den store nedgangen i antallet elever som velger seg fransk og tysk som programfag i videregående skole, skremmer HF-dekanene ved NTNU og UiB. Nå ber de om målrettede tiltak for å øke interessen for fremmedspråk.
- Et midtnorsk ressurssenter være en mulighet. Da kan vi ha tett kontakt med aktørene, både skoleverket og ulike deler av næringslivet, sier dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet, NTNU.Kristoffer Furberg
Margareth Hagen er dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen. UiB
Annlaug Bjørsnøs er instituttleder ved Institutt for språk og litteratur, NTNUSolveig Mikkelsen
- For ti år siden så politikerne at det var behov for en egen satsing på realfag. Vi ser at situasjonen for fransk og tysk nå er så dramatisk at det også trengs en liknende nasjonal satsing på fremmedspråk, sier dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet, NTNU.
Foran seg har hun fylkesvise tall over hvor mange elever i videregående skole som velger fremmedspråk som programfag. Mens situasjonen ikke er så ille i Oslo-regionen, er bildet helt annerledes i Sør-Trøndelag og Hordaland. På få år har nedgangen vært formidabel:
I 2013/14 var det 98 elever i Sør-Trøndelag som hadde fremmedspråk som programfag. I 2015/16 er antallet nede i 39 elever. I Hordaland er tendensen likedan. I 2013/14 fordypet 170 elever seg i fremmedspråk. I 2015/16 var antallet redusert til 55 elever.
I Oslo og Akershus er tallene mer stabile. Antallet elever som hadde fremmedspråk som programfag var på henholdsvis 569 og 549.
Tallene vekker bekymring også fordi det er disse elevene som først og fremst skal rekrutteres til fremmedspråkene ved universitetene.
Alle fremmedspråkene er inkludert i disse tallene, men spansk, tysk og fransk utgjør hovedtyngden. Tallene har Det humanistiske fakultet innhentet fra Statistikkportalen hos Utdanningsdirektoratet.
- At rekrutteringen til ungdomsskole og videregående skole er så dårlig, bekymrer oss. Dette er et problem for oss og for nasjonen Norge, sier Margareth Hagen, dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Hagen opplyser at nedlegging av språkfag ikke noe tema ved UiB. De har heller satt i gang et arbeid for å samordne de europeiske språkprogrammene og opprette flere fellesemner.
Ved Universitetet i Tromsø er antallet studenter så få at et utvalg foreslår å legge ned studieprogrammene i fransk og tysk. I neste uke skal styret ved universitetet ta stilling til forslaget.
Det ene river det andre med seg. Svak rekruttering til språkfagene i ungdomsskolen og videregående skole, fører til få søkere til universitetsfagene. Dette igjen resulterer i at altfor få kvalifiserte lærere i språkfag blir uteksaminert, noe som igjen skaper en dalende interesse blant elevene for å velge tysk og fransk.
- Trender kommer og går. Jeg husker tilbake til da det var vanskeligere å komme inn på fransk enn på enkelte studier ved NTH, så det er ikke slik at det går bare en vei. Men nå er problemet med rekruttering så stort at departementet må på banen med egne tiltak, sier instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Hun mener instituttet og fakultetet har prøvd det meste for å lage gode opplegg for rekruttering. De har rekruttert nye studenter, de har prøvd å få studentene fra årsstudium over på bachelor og videre til en master.
Selskapsleker og skolebesøk
Bjørsnøs viser til tyskseksjonen som har jobbet hardt over lang tid, blant annet med et intensivt oppstartsprogram. Arbeidet har båret frukter. De rekrutterer lbedre til masterstudiene. Franskseksjonen likedan: De inviterer studentene hjem til seg på fransk quiz, de har franske selskapsleker, blant annet for å sikre et godt miljø og unngå frafall. Når strategiske midler har blitt utlyst, har seksjonene søkt om midler for å reise rundt på skolene. De har oppsøkt elevene og fortalt hva NTNU kan tilby.
- De tar initiativ. De er motiverte, men nå er vi snart ved et metningspunkt. Vi må få en satsing på samme nivå som realfagsatsingen. Et eget ressurssenter for fremmedspråk i Midt-Norge hadde vært strålende, sier hun til Universitetsavisa.
Instituttlederen konstaterer at SAK-initiativet heller ikke ser ut til å slå an nasjonalt. SAK står for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, og skulle blant annet bidra til at universitetene samarbeider om fag på tvers, eller har en nasjonal arbeidsdeling om hvilke fag de tilbyr.
Midtnorsk senter i Trondheim
En nasjonal satsing på fremmedspråk er dekan Børresens hjertebarn.
- Politikerne må ta et nasjonalt ansvar og utvikle en strategi for å sikre at flere ungdommer velger fremmedspråk, særlig fransk og tysk, sier hun til UA.
Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ble i sin tid opprettet for å øke rekrutteringa innen realfag og for å få flere jenter til å velge realfag. Børresen ser for seg en tilsvarende satsing på fremmedspråk, men med regionale sentre siden de regionale forskjellene er så store.
- Et midtnorsk ressurssenter være en mulighet. Et slikt senter vil kunne dekke Nord-Norge, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal og kan ligge i Trondheim. Da kan vi ha tett kontakt med aktørene, både skoleverket og ulike deler av næringslivet, sier hun.
Hva en nasjonal satsing på fremmedspråk skal innebære i praksis, mener hun må være opp til politikerne hvis de ønsker en slik satsing. Da må de avklare hvilke tiltak og virkemidler som trengs.
Humanioramelding kommer
Børresen er også leder for det nasjonale fakultetsmøtet for humanistiske fag. Margareth Hagen er nestleder. Det var på dette møtet idéen om en nasjonal satsing på fremmedspråkene først tok form. Da det ble kjent at det skal komme en egen stortingsmelding om humaniora, økte håpet om at denne kan si noe om hva som må til for å øke rekrutteringa til fremmedspråk. I sitt høringsinnspill til humaniorameldinga argumenterer Det humanistiske fakultet ved NTNU for en politisk prioritering på samme nivå som satsingen på realfag.
Børresen sier at hun ikke har fått noen tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet på innspillet om nasjonal satsing, og antar at dette først blir klart når humaniorameldinga legges fram neste år.
- Jeg har en følelse og oppfatning av at departementet har fattet interesse for hva fakultetsmøtet leverer av argumenter for en slik satsing, men mer enn det vet vi ikke.
Hvorfor de regionale forskjellene er så store på de videregående skolene, har ikke Anne Kristine Børresen noe svar på. Men at nedgangen er så stor i enkelte fylker, kom som en stor overraskelse på henne. Hun kan bare spekulere i årsakene, men tror at Oslo-regionen har fått drahjelp av NHO, Universitetet i Oslo og Norsk-Tysk Handelskammer. I tillegg holder tunge aktører til i Oslo, for eksempel Hydro, som har et utstrakt samarbeid med Tyskland.
Og hvis det ikke blir en nasjonal satsing som de to HF-dekanene brenner sånn for?
- Vi samarbeider gjerne med andre universiteter om fremmedspråk, det gjør vi i dag med Tromsø om spansk og med Bergen om master i tysk og fransk. Men dette er heller ingen quick fix, det krever vilje og ressurser. Velger regjeringa å gå videre på denne strategien, håper vi den forstår at det er ikke gratis å samarbeide på tvers, sier dekan Børresen.
Allerede på mandag skal HF-dekanene ved NTNU, UiO, UiB og UiT ha et møte med Kunnskapsdepartementet for å snakke om rekruttering til småfag sett i lys av SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon).
Engelsk er ikke nok
Instituttleder Annlaug Bjørsnøs har selv doktorgrad i fransk. Hun advarer mot å tro at engelsk er nok for å kommunisere og samarbeide med land i Europa.
- Vi trenger å vite noe om Europas store nasjoner, Tyskland og Frankrike. Når studentene lærer språk, lærer de også kultur. Vi trenger et europeisk perspektiv på oss selv og det bidrar tysk, fransk og spansk til. Og vi trenger et annet perspektiv enn det norske og det amerikanske. Nå har vi fulgt reality-showet i USA tett i flere måneder, og kan mer om USA enn om Tyskland og Frankrike, sier hun.
Dekan Margareth Hagen i Bergen tenker på samme måte:
- Språkene er kulturbærere og nøkkelen til europeisk kulturhistorie og verdenslitteraturen. Det er lett å tenke bare på språk som kommunikasjon, men det er så mye mer enn det. I vår tid bør vi hegne om den store og rike europeiske kulturen med den demokratiske tradisjonen den har, sier hun.
