Sp vil forby nikab i offentlige bygg

Toppe tok derfor dissens da Senterpartiets programkomité drøftet saken i forbindelse med partiets nye partiprogram. Toppe sier til avisa Dagen at hun kunne forstått et forbud om det kun gjaldt skoler og i undervisningssammenheng, men at dette går lenger.

- Da valgte jeg å stå utenfor, sier hun til avisen.

Debatt etter spørreundersøkelse

Dagbladet skrev forrige uke at tre av fire nordmenn vil forby nikab i skolen og i høyere utdanning. I kjølvannet av denne saken, skrev NTNU-professor og islamforsker Ulrika Mårtensson et engasjert innlegg i Universitetsavisa, der hun oppfordrer folk til å “slå ring rundt niqab”.

- Om rätten att bära niqab i offentligheten inskränks, så kommer andra friheter snart att följa efter, skrev Mårtensson, som har høstet både full støtte og sterk motstand.

Forbud uansett type heldekkende hodeplagg

I det nye utkastet til partiprogram for Sp ønsker flertallet i komiteen å «innføre forbud mot heldekkende hodeplagg i offentlige bygninger og institusjoner».

- Det gjelder ikke bare nikab, men også om du går med motorsykkelhjelm på hodet. Dette handler om at det er viktig å se hverandre i øynene for å bygge nødvendige relasjoner, sa lederen av Senterpartiets valgkomité, Ola Borten Moe, til Dagsavisen i helgen.

NTB skriver at Moe forklarer at de vil ha forbud i offentlig bygg og institusjoner, men ikke på offentlig sted, og viser til at en rekke andre land har gått inn for lignende forbud.

Kan bli forbudt i løpet av året

Toppe påpeker at offentlige bygninger innbefatter alt fra skoler til resepsjonen i kommunehus og offentlige sykehjem. Hun håper partifellene vil ta til fornuft.

- Jeg ønsker at Sp skal ha en raus, forsiktig og klok tilnærming til disse spørsmålene, sier hun.

Dagbladet skrev forrige uke at tre av fire nordmenn vil forby nikab i skolen og i høyere utdanning. Ap, Venstre, SV, Frp, KrF og Senterpartiet har i Stortinget i høst støttet forbud i skolen - og et forbud kan være på plass i løpet av året, skriver NTB.

Mårtensson skriver i sitt innlegg i UA at få norske muslimer bærer nikab, og at de fleste av disse gjør det av religiøse årsaker. Å forby offentlige uttrykk for religion strider mot menneskerettighetsdeklarasjonens paragraf 18, som sier at man har rett til å vise sin tro både privat og offentlig, individuelt og kollektivt.

Mener det handler om en svak gruppe

Om vi får en situation där muslimer bara ”ges” religionsfrihet av majoriteten så länge de ser ut och uppträder på samma sätt som majoriteten, så har de mänskliga rättigheterna undergrävts och reducerats till ett maktinstrument mot svaga grupper. För niqabbärande kvinnor är en svag grupp i Norge, på alla sätt, skriver Mårtensson, som avslutter med at man derfor bør slå en ring rundt nikab, ”som et tegn på vår oppslutning om menneskerettighetene.

I et svar til Mårtensson skriver Berit Bungum at studenter hun har hatt som valgte å bære nikab i undervisningen også måtte ta konsekvensene av det – i form av dårligere oppfølging fra henne som faglærer.

- Motsetter seg kommunikasjon

- Det er konsekvensen av at de markerer så sterkt at de ikke vil vise meg hvem de er eller et ansiktsuttrykk. Dermed fikk de også dårligere oppfølging av meg som faglærer fordi de gjennom klesdrakten motsatte seg kommunikasjon, skriver Bungum, som ikke synes dette handler om religiøse symboler eller menneskerettigheter.

Gunnar Fehrmann mener at å tillate nikab i undervisningssammenheng er toleranse på ville veier. Han mener nikab, hijab og burka er uniformeringen av politisk islam.

- Krav om niqab på universitetene er en måte å ekskludere seg selv fra det akademiske liv. Krav om niqab er å kreve toleranse for en religion og en politisk ideologi som krever toleranse for en uniform som gjør at niqab-bærende kvinner må forbli utenfor meningsfulle kommunikasjonsfelleskap i akademia, som igjen gjør kvinner til redskaper for sin egen umyndiggjøring, og som flytter fronten for politisk islam inn i akademiet, skriver Fermann.

"Å påstå at nikab er politisk symbol er ekstremt feil"

Olve Hølaas gir sin fulle støtte til Mårtensson, og mener det både er svært galt, etnosentrisk og samfunnsfagsløst å hevde at nikab er uniformering av politisk islam. Å påstå at plagget er et politisk symbol bare er ekstremt feil i alle ledd, mener Hølaas, som også spør hvor grensen går for gjenkjennelse.

- Kan mannlige studenter få bære buskete helskjegg? Kan harediske jøder nekte å sitte ved kvinnelige studenter, og kan de få ha disse digre hattene sine i auditoriet? Og hvorfor er dette en debatt i det hele tatt? spør han og viser til at antallet nikabbrukere er minimalt i Norge.

Tildekking ikke påbudt

Marit Sandtrø påpeker at det i koranen ikke finnes noe påbud for kvinner om å tildekke ansiktet.

- Bruken av nikab i Norge i dag er mer en politisk enn en religiøs markering, mener hun, og skriver hun tror de aller fleste muslimske kvinner i Norge vil betakke seg for å bli omfavnet av nikab-tilhengere.

- De vet at økt bruk av nikab vil føre til økt press på muslimske kvinner om å bruke nikab, og at presset i første rekke vil komme fra nettopp disse kvinnene som nå påberoper seg menneskerettighetene og religionsfrihet. Det stemmer nemlig ikke at kvinner
som frivillig bærer nikab er en på alle måter svak gruppe, slik Mårtensson påstår, skriver hun.

Kaller nikab-forsvar på grensen til absurd

- En annen sak er at anledningen til å dekke til ansiktet i det offentlige rom i prinsippet ikke bare kan gjelde kvinnelige muslimer,
det må selvsagt være en rettighet for alle. Hvis studenter kan stille på forelesning ved NTNU iført nikab, må de også kunne gå med finlandshette, skriver Sandtrø, som mener Mårtenssons nikab-forsvar grenser til det absurde.

Også Trond Andresen er skeptisk. Han gjør det helt klart at den dagen person med tildekket ansikt dukker opp på forelesning hos ham eller på kontoret hans, ” er det full stopp inntil maskeringa fjernes, eller personen går”.

- En provokativ politisk markering møtes med samme mynt. Islamistisk galskap er for meg likestilt med nazisme. Alle slike fenomener bør møtes med resolutt avvisning ved NTNU, skriver Andresen.

- Det er "vi" som ekskluderer "dem"

Ulrika Mårtensson har valgt å presisere sine standpunkt, om at ”Niqabbärande studenter exkluderar inte sig själva: de vill ju vara inkluderade, med niqab. Det är "vi" som exkluderar dem”.

Og:

- Självklart kan en lärare kommunicera med en student som bara visar ögonen: undrvisning handlar om ett intellektuellt utbyte mellan lärare och studenter, och innehållet i det påverkas inte av om jag inte kan se hela ansiktet på studenten. I distansundervisning, eller när jag mailar med en student, har jag ingen aning om de grimaserar, till exempel, och det påverkar inte utbytet, skriver hun.