Skeie kjemper for å få tilbake lederjobben

Hilde Skeie ble tvunget ut av jobben som leder for Internasjonal seksjon ved NTNU og har saksøkt Kunnskapsdepartementet. I Sør-Trøndelag tingrett tirsdag kom det fram at seksjonen skal ha hatt problemer med arbeidsmiljøet over flere år.

Hilde Skeie saksøker Kunnskapsdepartementet etter å ha blitt omplassert til en annen stilling ved NTNU. Her med LO-advokat Jan Arild Vikan, som representerer henne. Til høyre er nestleder Iver Johnsen i Norsk Tjenestemannslag ved NTNU, som har sendt saken videre til LO.
Publisert Sist oppdatert
Selv om Skeie er i konflikt med NTNU er det formelt sett Kunnskapsdepartementet som er Skeies motpart i søksmålet, og Regjeringsadvokaten som representerer dem. Dette skyldes bestemmelser i universitets- og høyskoleloven. Advokat Stein-Erik Jahr Dahl fører saken for departementet.

Det er imidlertid stor uenighet om hvor stort problemet med arbeidsmiljøet har vært, og i hvilken grad Skeie har gjort noe for å bedre situasjonen. Dette er tema i søksmålet Skeie har levert mot Kunnskapsdepartementet, som i slike saker representerer universitetet.

Krever å få fortsette til søksmål er avgjort

Mandag 2. januar ble Skeie byttet ut med tidligere fusjonsgeneral Trond Singsaas, som tok over som ny leder ved seksjonen. Skeie ble plassert i en ny stilling som seniorrådgiver i rektors stab. Da partene møttes i tingretten tirsdag var det for at retten skal avgjøre om Skeie har krav på midlertidig forføyning, altså om hun skal få tilbake og fortsette i jobben som seksjonsleder til utfallet av søksmålet er klart.

LO-advokat Jan Arild Vikan, som representerer Skeie, fortalte i sin innledning at det i begrunnelsen for å flytte Skeie ikke er tatt stilling til om hun har skyld i arbeidsmiljøproblemene ved Internasjonal seksjon.

Likevel er det tydelig at sammenhengen er til stede. Advokat Stein-Erik Jahr Dahl ved Regjeringsadvokaten argumenterte for at Skeies håndtering av situasjonen med arbeidsmiljøet og at hun - etter deres oppfatning - har opptrådt illojalt, sannsynligvis er oppsigelsesgrunnlag. NTNU mener Skeie ikke har håndtert arbeidsmiljøproblemene på en god måte, noe Skeie ikke er enig i. NTNU mener også at Skeie opptrådte illojalt da hun redegjorde for sitt syn på resultatene fra undersøkelsene i et møte hun innkalte til ved seksjonen i desember i fjor. Dette var like før resultatene skulle tas opp på et annet møte i regi av NTNU-ledelsen. Skeie og hennes advokat mener det som ble sagt under møtet hun kalte inn til, var innenfor ytringsfrihetens rammer.

Flere arbeidsmiljøundersøkelser

Under rettsmøtet tirsdag kom det frem at flere undersøkelser siden 2012 har vist at det er personalkonflikter ved seksjonen. Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2012 skal ha avdekket store problemer, mens situasjonen var bedre i en ny undersøkelse to år senere. I tillegg skal det ha vært flere henvendelser fra fagforeninger til prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad. Da det ble sendt en klage fra en ansatt ved seksjonen høsten 2015, satte NTNU-ledelsen i verk en prosess som ledet til en klageundersøkelse og en faktaundersøkelse. Fem vitnemål som ble lest opp bak lukkede dører under rettsmøtet skal ha belyst situasjonen.

Ifølge Jahr Dahl er NTNUs syn at det ikke er forsvarlig å la Skeie fortsette som seksjonsleder, og derfor motstrider de kravet om midlertidig forføyning. De mener arbeidsmiljøproblemene ikke kan løses så lenge hun har personalansvaret.

Uenighet om det er vanskelig å komme tilbake

Når det skal avgjøres om man har rett til å fortsette i stillingen til en sak er avgjort, må ulempene med å ikke stå i stillingen belyses.

- Det kan være en ulempe å gå ut av en stilling i en periode, men det er ikke opplagt at det er det i denne saken. Skeie har tidligrere vært ute av stillingen fra 2003-2006. Dessuten vil hun få nyttig erfaring fra jobb i stab, sa Jahr Dahl i sin argumentasjon.

Skeie var konstituert studiedirektør ved NTNU i de nevnte årene, men hadde i deler av tiden også lederansvar ved Internasjonal seksjon. Skeie er 60 år, og Vikan argumenterte for at det kan bli vanskelig å komme tilbake, da det kan ta tid før hovedsaken er avgjort.

- Det er også et personlig aspekt. Det vil være ubehagelig å komme tilbake etter å ha vært borte, sa Vikan.

- Vond situasjon

- Uansett når du jobber med internasjonalisering av utdanning, så må du ha kontakt med fagmiljøet. Fagmiljøet er på seksjonen. Det er veldig vanskelig å jobbe strategisk uten å ha kontakt med seksjonen, sa Skeie da hun skulle beskrive hvordan det blir å jobbe med internasjonalisering i sin nye stilling.

- Hva med den personlige siden av saken, spurte Vikan.

- Jeg har jobbet med dette i 32 år. Jeg har ledet seksjonen i 20 år. Det er ikke spesielt artig for meg å lese disse intervjuene (med misfornøyde ansatte, journ.anm.) og bli sittende i en slik situasjon. Det er faktisk ganske vondt. Evig eies kun et dårlig rykte, svarte Skeie.

Degradering eller ikke?

Et sentralt tema i saken er bruken av den såkalte styringsretten. Dette handler om en arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidstakerens oppgaver, men det må skje innenfor rammen av arbeidsavtalen. Derfor er spørsmålet om arbeidet er såpass mye endret når Skeie flyttes fra å være seksjonsleder ved Internasjonal seksjon til å bli seniorrådgiver i rektors stab at det går utover styringsretten.

- Seniorrådgiver i stab er en lavstatusstilling i forhold til en lederstiling. Noen mener man blir flyttet til stab fordi man er flink, for noen er det tørkeloftet der man skal sitte til man blir pensjonist, sa Vikan.

- Staten er ikke enig i at det er en degradering. Hun blir plassert høyere opp i hierarkiet nå, nærmere ledelsen, og skal jobbe mer overordnet enn tidligere, sa Jahr Dahl.

Hilde Skeie mente i sin forklaring at plasseringen som seniorrådgiver vil bli oppfattet som en degradering.

- Det viktigste for meg er at jeg befinner meg i et vakuum i den nye stillingen, og ikke har kontakt med dem som utfører oppgavene på seksjonen, sa hun.

- Å fremheve at en stilling i rektors stab er lavere status enn å være seksjonsleder vil jeg motstride. Det jobbes med politikk og strategier som avdelinger og seksjoner skal gjennomføre. Stabsmedarbeidere har ikke personalledelse, men de har faktisk i større grad mulighet til å utvikle seg faglig når de ikke har personalledelse, sa Kjeldstad i retten.

Avgjørelsen i saken er ventet å komme i helga eller i starten av neste uke.