Vi må få en fornyet satsing på fremmedspråk i skolen

I et intervju med Universitetsavisa 18. november i fjor presenterte dekan ved NTNU, Anne Børresen, og dekan ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, et dystert syn på situasjonen for fremmedspråk i Norge og uttrykte et ønske om et regionalt senter for fremmedspråk lokalisert i Trondheim.

LES OGSÅ: Norge trenger en nasjonal satsing på fremmedspråk.

Vi ved Fremmedspråksenteret ønsker å komme med noen kommentarer, samtidig som vi selvsagt støtter ønsket om en større satsing på fremmedspråk.

Oppgang på landsbasis

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret), er ett av flere nasjonale senter under Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Vi er et nasjonalt ressurssenter for fagene engelsk og fremmedspråk i hele opplæringsløpet, fra barnehage til høyere utdanning.

Vårt hovedfokus har vært grunnopplæringen. Senteret skal arbeide for god kvalitet i opplæringen og for at denne får et variert og praktisk innhold. I følge mandatet vårt skal vi også bidra til økt motivasjon og interesse for fremmedspråk. Senteret er lokalisert til Høgskolen i Østfold (Halden), og er underlagt høgskolen i administrative saker og Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet i faglige. Alle de nasjonale sentrene er landsdekkende.

I intervjuet med dekan Børresen fokuseres det på nedgang i søkertall til programfag fremmedspråk i videregående skole i Sør-Trøndelag og Hordaland, mens situasjonen i Oslo-regionen blir beskrevet som «ikke så ille». Fremmedspråksenteret har sett på de nasjonale tallene, og i vårt årlige statistikknotat kan vi faktisk vise til en oppgang på landsbasis.

Økende interesse for fremmedspråk

Vi forstår at vinklingen i artikkelen er rettet mot Sør-Trøndelag og Hordaland, men vi synes det er uheldig at resten av landet ikke blir nevnt. Fakta er at fire ganger så mange elever velger fremmedspråk som programfag på nivå III nå enn for seks år siden. Man må heller ikke glemme at svært mange starter sine språkstudier i høyere utdanning på bakgrunn av fremmedspråk som fellesfag på nivå II. Det er for øvrig også flere elever som nå fullfører nivå II enn tidligere.

Det er vanskelig å avlive gamle myter. Én av dem finner vi i påstanden om at rekrutteringen til ungdomsskolen er «så dårlig». Også her viser Utdanningsdirektoratets statistikk fem strake år med en generell nasjonal oppgang for fremmedspråkene i perioden 2010-2015. I tillegg kan vi i høyere utdanning se en samlet nasjonal økning i søkningen til fremmedspråkene.

Engelsk er ikke nok

I slutten av desember 2016 kom de oppdaterte elevtallene for språkvalg på 8. trinn, og her ser vi faktisk en svak nedgang fra i fjor, men vi mener det blir unyansert å generalisere situasjonen til å være «dårlig».

Grundige statistikker og analyser av språkvalg på ungdomsskole, videregående skole og i høyere utdanning kan leses på våre hjemmesider.

Det er bekymringsfullt at elevtallet for fremmedspråk som programfag på nivå III i videregående skole går ned i noen fylker, men for å få et mer nyansert bilde er det også viktig å nevne at vi på landsbasis faktisk har en oppgang. Vi er enige med dekanene om at det trengs en fornyet satsing på fremmedspråk i skolen, både regionalt og nasjonalt. I en stadig mer globalisert verden er engelsk ikke nok, og nordmenn med språk- og kulturkompetanse vil oppnå stadig større fordeler i alle grener av arbeidslivet. God kvalitet, godt tilbud og høyere status til fremmedspråk i skolen er nøkkelen til denne kompetansen. Til det trengs det gode lærere og skoler som kan og tør satse på faget.

NTNUs som medarrangør?

Som et nasjonalt senter er vi opptatt av å øke interessen for og rekrutteringen til fremmedspråk i hele Norge, og en av måtene vi ønsker å gjøre det på er å fremstille et riktig bilde av fremmedspråk som fag: Ikke et fag i krise, men et fag med stort potensial – et fag som elever, skoler, studenter og høyere utdanningsinstitusjoner burde satse på.

I perioden 2010-2014 gjennomførte Fremmedspråksenteret på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ulike tiltak for å øke antallet elever som velger fremmedspråk som programfag. Andelen elever som valgte fremmedspråk som programfag på nivå III økte fra 300 i 2010 til nesten 1300 i 2015.

Et annet eksempel på et effektivt virkemiddel for å øke rekrutteringen til fremmedspråk som programfag var innføringen av ekstrapoeng, jf. St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer.

Det er politikerne som bestemmer i hvilken grad vi skal ha nasjonale satsinger og i tilfelle hvilke vi skal ha. Vi har deltatt i flere arbeidsmøter med UH-sektoren for å finne gode løsninger på hvordan man promoterer språkfagene i høyere utdanning.

For oss er det viktig at vi som nasjonalt senter er så landsdekkende som mulig. For et par år siden startet vi en konferanseserie hvor vi i samarbeid med fremmedspråkmiljøer i UH-sektoren tilbyr en konferanse for språklærere.

Konferansen, som hvert år avholdes på den Europeiske språkdagen den 26. september, har fram til nå blitt arrangert i Tromsø, Bergen og Halden. Med bakgrunn i innspillet fra NTNU vil vi nå foreslå å legge årets konferanse til Trondheim, og vi inviterer hermed NTNU til å bli medarrangør.

Vi må stå på

Vi er hjertens enige med dekan Børresen i at fremmedspråkene må løftes frem, og ethvert engasjement for fremmedspråkene – med riktig faktagrunnlag – er positivt når det gjelder rekruttering, promotering, satsing på kvalitet og oppmerksomhet rundt fremmedspråk som fag i skolen og i høyere utdanning. Selv om tallene de siste årene for det meste har gått i positiv retning, er det ingen grunn til å redusere innsatsen.

La oss håpe at den bebudede Humaniorameldingen vil bidra til å sette fokus på fremmedspråkene nasjonalt og at en konferanse i Trondheim kan være med på å bidra til å snu den negative trenden innen programfag i regionen.

Leder R. Steinar Nybøle og rådgiver Øystein N. Øksenvåg, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret)