Fengselstomta kan bli park

Oppdal: Et skifte av parkområder kan bli grepet som løser opp den gordiske knuten campusdiskusjonen risikerer låses fast i.

- Vi kan få en samlet campus uten å røre et gresstrå, men det behøver ikke føre til økt nærvær i Midtbyen av den grunn, sa rektor Gunnar Bovim da han orienterte styret om campusprosessen tirsdag morgen.
Publisert Sist oppdatert

NTNUs styre viet andre del av årets første styremøte til campusutvikling. Rektor Gunnar Bovim orienterte styret tirsdag morgen om stoda i prosessen akkurat nå.

- Vi kan få til en samlet campus uten å røre et grasstrå i grøntomårdene, da må vi ta sørområdene i bruk, så får vi snakke med Rådhuset om det er så mye bedre, sa han.

Av særlig interesse var forholdet mellom universitetets behov og lokalpolitikernes ønsker. Styret har tidligere vedtatt en løsning som tilsier utbygging av vestsiden av Gløshaugenplatået, mens formannskapet i Trondheim kommune har vedtak på at man ønsker universitetets sterke nærvær i midtbyen. I dette ligger en advarsel til NTNU om ikke å kannibalisere parkområdene i og omkring platået.

Lar disse, delvis motstridende, ønskene seg forene?

Løser også kvikkleireproblemet

Under orienteringen ymtet rektor frampå om en mulig rokering som kan løse flere problemer samtidig: Universitetets behov for tett campus, kommunens ønske om grøntarealer og et midtbynært NTNU – og en løsning på kvikkleireproblemet.

- Det er mye et spørsmål om hvordan man bygger, innledet Bovim.

- Man kan for eksempel erstatte park mot park. Fengselstomta bak Samfundet er kvikkleireområde, et ingenmannsland i dag, her kan man anlegge park. Kvikkleireskillet går der veien går, det ligger ingen leire på parksiden av veien.

Den såkalte Fengselstomta har ligget brakk i lange tider. En vesentlig årsak har vært de problematiske grunnforholdene der. Som rektor kommenterte mot slutten av møtet: det er ikke tilfeldig at marinteknisk senter ligger på Tyholt og ikke bak Samfundet.

Dermed antydet rektor Bovim én mulig løsning: Noe av Høyskoleparken bygges ut mot at Fengselstomta blir park.

Plass til 33 000 på samlet campus

NTNU-rektoren redegjorde for de politiske aspektene i campusprosessen.

- Det er politikk på ulike områder her: Man har Trondheimspolitikken; den nasjonale politikk og NTNU-intern politikk. På overordnet plan tilsier samfunnsanalyser en samlet campus, ikke en campus integrert i byen. Det er ikke samfunnsøkonomisk lurt å spre campus utover i midtbyen, sa Bovim.

Han understrekte videre at det er god plass de de 33 000 studentene på sørsiden av elven.

- Men vi har lyttet til politikerne. Vi blir tungt til stede i midtbyen, slik planene ser ut nå. Vi samler lærerutdanningene der, får en tematisk samling, legger resten i den samlede campusen.

’Itte trø i graset’

Trondheimspolitikerne kan få oppfylt sitt ønske om bevaring av parkene i området, men denne bevaringen kommer med en pris, presiserte han.

Da må sørområdene tas i bruk, sa Bovim, som tvilte på om det er dette Rådhuset ønsker.

- Et annet moment som jeg vet man diskuterer i arkitektmiljøene, er hvordan parkområdene er anlagt i dag, de ligger på innsiden. Hvorfor ikke vende dem utover? Da blir de mye mer tilgjengelige.

Bovim poengterte at han har en tett og god dialog med politikerne i rådhuset.

- Jeg er ikke blitt forfjamset over debatten vi har fått. Det er bra at vi får diskusjonen nå.

Noe er bestemt

I denne diskusjonen er det gjort til et poeng at ingen har låst seg til noen spesifikke standpunkter. Men denne holdningen kan dras for langt, sa styremedlem Helge Holden.

- Det stemmer ikke at ’ingenting er vedtatt’ – noe er vedtatt: Det som er ringet inn på kartet (campus Gløshaugen og universitetssykehusområdet, samt Kalvskinnet) er bestemt. Det må kommuniseres ut, mente Holden.

Bovim sa seg enig i dette – det enkelte fagmiljøs lokalisering er ikke bestemt, men clusterne er bestemt.

Må ikke glemme naboene

Holdens styrekollega Guro Busterud kommenterte hvordan begrepet ”parkområder” er formidlet:

- Når vi definerer Høyskoleparken, må vi passe på hva beboerne frykter. De bruker disse parkområdene langs Klæbuveien, og er redde for at de skal forsvinne. Denne uroen må tas på alvor.

Eksternt styremedlem Nils Kristian Nakstad minnet om at politikerne er utsatt for kritikk på sin side, om at de lar utbyggerne få bestemme for mye. Bovim repliserer at dette må man ha stor respekt for.

- Men vi må være tydelig på hva som er våre primære ønskemål: At vi for eksempel vil knytte Handelsskolen sterkere til teknologimiljøene.

NTNU kan gå sør

Mye av samtalen over bordet dreide seg rundt bygg versus park. Dette er to diskusjoner som ikke må blandes, understrekte rektor:

- Om bygging på grøntaralene, og om hva vi gjør om vi ikke bygger på grøntarealene. Det er nemlig ikke gitt at det vi da gjør, er å bygge i midtbyen – det kan heller være at vi går sørover.

Kommunens utbyggingsbehov kommenterte han slik:

- I Rådhuset har man interesse av at vi utvikler Elgeseter gate, med butikker og på annet vis. Det er ikke Kunnskapsdepartementet, som finansierer campusutbyggingen over sitt budsjett, interessert i. Det er ikke det de betaler for.

På fast grunn

Bovim hadde også følgende å si om rikspolitikken:

- Det er fornuftig å gjøre ett vedtak om campusutbygging, ikke vedta hvert bygg for seg. Ellers risikerer vi å suboptimalisere hvert bygg utover i prosessen.

Og videre:

- En ny campus NTNU er et stort økonomisk løft, 5-10 milliarder kroner, og vi selger tomter for 3. Men det er likevel ikke enorme beløp målt mot driftsbudsjettet vårt, som er på 6-7 milliarder årlig, mente rektor Gunnar Bovim, og avrundet slik:

- Jeg veldig opptatt av at vi ikke bygger én kvadratmeter mer enn vi trenger. Det er offentlige midler vi snakker om. Vi må sikre at vi er på fast grunn, bokstavelig og billedlig talt.