Aksel Tjora, ProtestPub, og det viktige bråket

ProtestPub. - Vi, en gruppe stipendiater og studenter har derfor dannet initiativet New University Norway der vi gjennom konseptet ProtestPub forsøker å ta diskusjonene rundt universitetets funksjon og samfunnsoppdrag tilbake til grasrota, skriver Hilde Refstie.
Publisert Sist oppdatert

I Universitetsavisa på fredag skrev Aksel Tjora om rektors skille mellom kritiske og kranglete venner og hvordan dette illustrerer en type lederstil som ikke hører hjemme på universitetet. Jeg har ikke satt meg inn i campusprosjektet som Tjora bruker som eksempel, men jeg er også bekymret over utviklingen vi ser ved norske universiteter, og NTNU spesielt. Forskernes viktigste rolle i post-fakta samfunnet er å bidra til kritisk og uavhengig kunnskapsproduksjon gjennom forskning og utdanning. Det betyr at universitetet til tider må være en motmakt både til kommersielle og politiske interesser. Måten NTNU ukritisk har kastet seg på regjeringens retorikk rundt ’robusthet’ med sentralisering og større enheter som synonymt med effektivitet og kvalitet får meg til å tvile på NTNUs evne til å være akkurat dette. Det samme gjør, som jeg tidligere har skrevet om, pengestrømmen inn til NTNU fra aktører som Statoil og Kongsberggruppen.

Jeg får derfor også en dårlig smak i munnen når jeg ser rektor skrive innlegg om universitetets rolle i å utvikle kritisk selvforståelse og at vi må  hegne om den kunnskapsbaserte debatten. Utviklingen av kritisk kunnskap er kverulerende, kranglete og negativ. I positiv forstand.

I medvirkningslitteraturen som jeg jobber med skiller man mellom stemme (voice) og bråk (noise). Man kan ha en stemme innenfor et eksisterende system, og på denne måten være med å påvirke prosesser. Men, det er kun ved å stille spørsmål ved status quo at man kan skape endring, noe som ofte blir oppfattet som bråk av de som tar beslutninger. For å få til endring må man derfor bruke stemmen sin på en måte der man risikerer at det blir oppfattet som bråk, eller som kverulerende, kranglete og negativt.

I universitets og høyskolesektoren i Norge har vi siden 1990 tallet sett en utvikling med økt toppstyring og minskende akademisk frihet (Andresen m.fl. 2015). Dette ble også veldig synlig i fusjonsprosessen ved NTNU og omstillingen vi er inne i nå. Det er derfor viktigere enn noen gang at man hever stemmen slik som Tjora gjør. Vi, en gruppe stipendiater og studenter har derfor dannet initiativet New University Norway der vi gjennom konseptet ProtestPub forsøker å ta diskusjonene rundt universitetets funksjon og samfunnsoppdrag tilbake til grasrota. Frem til nå har vi arrangert tre puber; Hva skal et universitet være: Vaktbikkje, skole eller fabrikk?, Hva skjer når kunnskap måles?, og Homeless academics: A debate about academic mobility and knowledge production. Vi planlegger nå vår fjerde ProtestPub på Litteraturhuset 16. februar med tittelen Fremtidens universitet – for hvite menn som pusher 50? Der skal vi, etter rektors definisjon lage bråk, og alle er velkomne.

Andresen, S. A., Epremian, L., Jakobsen, T. S, Jones, M, Refstie, H. (2015): Fighting fog - The case of creeping neoliberalism and weakening university democracy in Norway. Krisis: Tijdschrift voor empirische filosofie 2015 (2) p. 27-33, http://krisis.eu/fighting-fog-the-case-of-creeping-neoliberalism-and-weakening-university-democracy-in-norway/