Inspirert av den store kvinnemarsjen i Washington mot Donald Trump, popper det nå opp arrangement over hele verden. Den store marsjen skal foregå i Washington, men mange andre byer i både USA, England og Tyskland vil ha sin egen marsj. Målet er at forskere og støttespillere verden over slutter seg til lokale marsjer på denne dagen.
Også i Oslo samles forskere til et oppstartsmøte tirsdag for å organisere en lignende marsj i slutten av april.
Datoen er ikke satt tilfeldig. Vitenskapsmarsjen skjer på Jordas dag, som er 22. april.
Ifølge hjemmesida til Washington-marsjen skal den være en uhildet protest mot flere utviklingstrekk som bekymrer forskerne: «... government funding for scientists, transparency, climate change and evolution.
- Vitenskap er ikke politikk
Nora B. Kulset sier hun bare er en liten stipendiat på et bittelite bøttekott på Dragvoll, men nå putrer hun nesten der hun sitter på kontorstolen og etterlyser engasjement fra NTNU.
- Jeg savner at Bovim sier noe og at NTNU gjør noe. De kan ikke bare holde på med campusutvikling. Vi må si: «Vi blir med!» Nå er det klimaforskerne som er rammet, men dette kan til slutt ramme forskere fra mange fagfelt, sier hun til UA.
I første omgang er det Trumps syn på klimaforskning som vekker internasjonal bekymring. Før han ble president kalte Trump forskningen på klimaendringer for «svindel». Etter valget har han utpekt en rekke personer som avviser eller tviler på klimaforskningen, til viktige stillinger.
For å sikre seg, har amerikanske klimaforskere kopiert enorme mengder data i frykt for at Donald Trumps regjering skal slette dem.
Arrangørene av marsjen i Hartford, Connecticut beskriver sin bekymring slik:
«We hope you will come join us in solidarity as we gather to show our elected officials that science is not a political issue. The ability to observe, deduce, and reproduce results - and to do so in a fair, unhindered environment - is paramount to our continued progress and way of life.»
- Rammer oss alle
Selv synes hun det som skjer er svært alvorlig.
- Her skal lederen av den frie verden, presidenten i USA, sensurere forskere. Ny forskning, som er fagfellevurdert, skal gjennom hans administrasjon før den blir publisert. Da kan den bli sensurert på ideologisk grunnlag, sier hun og viser til en artikkel i Engadget.
LES OGSÅ: Bovim tror vi har mer i vente fra Trump
Kulset er opptatt av å få fram at legges det sensur på forskning, rammer det hele samfunnet. Ny forskning finner veien til lærebøker, skoler og ny kunnskap påvirker samfunnet.
- Vi så sist hvordan hva som skjedde da selve kunnskapssamfunnet ble truet. I mellomkrigstida ble bøker brent, sier hun.
I På Høyden har norske klimaforskere også uttrykt sin bekymring: « Mange av våre amerikanske kollegaer er nå alvorlig bekymret, og det er lett å forstå hvorfor. Trump har på ulikt vis spredd frykt om at all miljø- og klimaforskning i USA står overfor store potensielle nedskjæringer, nedbemanninger og sensur.»
- Nå er tiden inne for å støtte opp om hardt pressede amerikanske kolleger og ideer verdt å forsvare, skriver Tore Furevik og Øyvind Paasche ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
Musikk neste?
Nora B. Kulset er i innspurten av sin doktorgrad i musikkvitenskap som skal leveres 1. april. Derfor har hun ikke selv kapasitet til å dra i gang en vitenskapsmarsj i Trondheim. Etter 1. april, derimot, bidrar hun gjerne. Hun peker flasketuten mot NTNU: Selve universitet må sørge for at også trønderne kan delta på en slik marsj.
Stipendiaten sokner til Institutt for musikk. Nå er det klimaforskning som er utsatt, men hun kan lett se for seg at musikk er et fagfelt som det kan være fristende å sensurere hvis det hardner til. Det har skjedd før.
- Jeg blir også redd for mitt eget fagfelt Vi forskere vet hvor mye musikk påvirker oss, skaper identitet, gjør oss friskere og påvirker hjernen. Den som vet noe om hvordan musikk kan brukes for å påvirke, har stor makt. Musikk kan brukes til massesuggesjon.
Hun forteller at dette har ført til at musikk har blitt sensurert under flere regimer og musikere sendt i eksil. Nazistene la for eksempel ned forbud mot jazz, og komponister og musikere måtte flykte. Og under apartheid ble musikk brukt til å holde motstandskampen oppe.
LES OGSÅ: Nobelprisvinnere mot Trumps forbud
Gi Trump en sjanse?
- Nå er Trump helt fersk som president. Bør han ikke få en sjanse til å moderere seg før alle protesterer og går i tog?
- Vi må rope varsko nå og håpe på retrett. Vi kan bli helt utslitte av alle innspillene til Trump. Det er slitsomt å holde seg våken og vente på neste utspill. Kanskje er det en del av taktikken, å bedøve oss med mengdevis av utspill, som Trump og administrasjonen deretter går litt tilbake på. Da blir vi lettet og takknemlige, men politikken vil fortsatt være ille.
En samlet markering over hele verden 22. april, er en så virkningsfull protest at hun håper dette kan få Trump på bedre tanker.
- Nå kaster jeg ut ballen og håper at noen griper den. Vi er Norges største universitet og studieby. Da må NTNU si at vitenskapsmarsjen skal vi engasjere oss i. Vi skal hegne om forskning og kunnskap og si fra når politikerne truer fri forskning, sier Nora B. Kulset.
UA har foreløpig ikke lyktes med å få en kommentar fra NTNU til oppfordringa fra Kulset.
LES OGSÅ: Samfunnsviteres rolle i en uforutsigbar tid
Marsj i Oslo
Nå kan det hende at NTNU får drahjelp fra annet hold. En av initiativtakerne til «March for Science Norway», Mariel Aguilar-Støen sier til Klassekampen at de skal ha sitt første planleggingsmøte i Oslo på tirsdag. Da skal de diskutere konkrete krav, logistikk og hvordan nå bredt ut. Da kan det bli snakk om å arrangere slike marsjer både i Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø.
Aguilar Støen er førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Ifølge Klassekampen er en av kampsakene at forskning må finansieres og videreformidles av det offentlige.
- Fri forskning er en av grunnpilarene i demokratiet, sier hun til avisa.
