Ytring:

Økte elevtall gir godt grunnlag for videre satsing på fremmedspråk

La oss bruke tiden framover til å diskutere hvordan vi kan videreutvikle fremmedspråkundervisningen, skriver Gerard Doetjes i dette innlegget.

Bildet av et (skole)fag i krise er feil. Det er klart flere elever med fremmedspråk nå enn før Kunnskapsløftet, skriver Gerard Doetjes.
Publisert Sist oppdatert

Anne Børresen (NTNU) og Margareth Hagen (UiB) tar i Universitetsavisa 18.11. til orde for en nasjonal satsing på fremmedspråk. Det er en god ide, men det bør skje på riktig premiss. Bildet av et (skole)fag i krise er feil, det er slik Steinar Nybøle og Øystein Øksenvåg fra Fremmedspråksenteret har redegjort for i et svarinnlegg 25.1. i dag klart *flere* elever med fremmedspråk enn før Kunnskapsløftet. Verdensspråket spansk har blitt et stort skolespråk, tallene for tysk har tatt seg opp igjen (!) og frafallet underveis er redusert. Eneste skår i gleden er nedgangen for fransk, og det bør være et selvsagt mål å få flere ungdomsskoler til å tilby fransk slik at flere elever får muligheten til å velge språket.

God rekruttering til fremmedspråk på ungdomstrinnet betyr at vi har et godt grunnlag å bygge videre på, og en fornyet nasjonal strategi for fremmedspråk bør derfor etter mitt syn primært rette seg inn mot videreutvikling av innhold og arbeidsmåter i opplæringen slik at målet om mer dybdelæring i faget (Ludvigsen-utvalget) kan oppnås. Faget har i de siste årene samlet erfaringer med nettbasert opplæring, og en mulighet som byr seg - blant flere - er å opprette nettbaserte arbeidsgrupper på nivå II og nivå III hvor elever samles om og jobber intensivt med temaer som de er spesielt opptatte av - på målspråket, selvsagt. Et slikt temabasert tilbud kan orientere seg etter elevenes yndlingsfag, studieplaner, yrkesframtid eller mer personlige interesser som fotball, bil eller politikk. Det er også mulig å se for seg egne språkgrupper som samler forskerspirer eller framtidige fremmedspråklærere. I slike grupper kan UH-ansatte bli invitert med inn i timene og slik skape en kobling mellom skolefaget og universitets- og høgskolestudier. Hvis nettbasert opplæring avveksles med tradisjonell klasseromsundervisning - og det bør det etter mitt syn - vil elevene kunne tilføye mye nytt og spennende samtidig som arbeidet med muntlige ferdigheter, grammatikk osv. vil beholde sin rettmessige plass i opplæringen.

Dette er ett forslag. Det finnes helt sikkert mange andre, kreativiteten er stor blant språkfolk. La oss bruke tiden framover til å diskutere hvordan vi kan videreutvikle fremmedspråkundervisningen. Det mangler ikke på elever!