Stipendiat Catalina taper dyrebar tid etter sykdom og fødselsperm
Egen sykdom og fødselsperm gjør at Catalina Hagen kan miste 5 uker verdifull forskningstid. Hagen mener stivbeint og diskriminerende tolkning av regler fra NTNUs side rammer stipendiater med småbarn dypt urettferdig.
Tar kampen. - Jeg kan ikke finne meg i å tape 5 uker av forskningstiden min fordi jeg har hatt fødselspermisjon og vært syk. Jeg trenger ferie neste år, jeg har krav på det som alle andre arbeidstakere har krav på, sier NTNU-stipendiat Catalina Hagen.Sølvi W. Normannsen
Mer i vente. Til høsten skal lille Ingri på innkjøring i barnehagen. Da skal immunforsvaret testes, både for familiens små og store, og kvoten for sykt barn-dager vil trolig få bein å gå på. Catalina Hagen sier at hun finner det vanskelig å fortsette med å la mannen ta unna sykt barn-dager, bare fordi hun er midlertidig ansatt ved NTNU.Sølvi W. Normannsen
Flytter belastningen. Catalina Hagen sier at hun finner det vanskelig å fortsette med å la mannen ta unna sykt barn-dager, bare fordi hun er midlertidig ansatt ved NTNU.Sølvi W. Normannsen
– Jeg er skuffet. Dette er slett familiepolitikk, og fryktelig svakt av NTNU som vil være landets beste universitet, sier Catalina Hagen, som er stipendiat ved Fakultet for ingeniørvitenskap.
Hun står på helsestasjonen på Byåsen og pakker 6 måneder gamle Ingri inn i varme klær, mens hun snakker på inn og utpust over det hun selv kaller smørja hun har havnet i.
Hagen er en av etter hvert svært mange, spesielt kvinnelige stipendiater, som oppdager at de etter endt foreldrepermisjon får kortere tid enn andre til å skrive avhandlingen sin. De får heller ikke skikkelig kompensasjon for omsorgsarbeid, og mange må slåss for å få arbeidsgivere til å oppfylle forpliktelsene sine.
Klaget på behandlingen
UA har de siste dagene skrevet om denne gruppen. NTNUs fakulteter har ulik praksis når det gjelder hvordan fravær ved syke barn, egen sykdom, ammepermisjoner og sykemeldinger i fødselspermisjonstiden behandles i forhold til å få forlenget ansettelsesperioden. Det er stor usikkerhet rundt NTNUs regelverk, og de tillitsvalgte får mange henvendelser.
For Hagens del startet det i januar, da hun trengte en oppdatering fra instituttet for når hun skulle levere doktorgraden sin. Hun begynte doktorløpet i februar 2015, og skal starte opp igjen nå i april etter mammaperm. Hun har fått forlengelse for 8 måneder perm og 3 måneder sykemelding. Problemet er at NTNU ikke gir henne forlengelse for ferie hun har rett til.
- Jeg kan ikke finne meg i å tape 5 uker av forskningstiden min fordi jeg har hatt fødselspermisjon og vært syk. Jeg trenger ferie neste år, jeg har krav på det som alle andre arbeidstakere har krav på. Jeg kan ikke ta ferie ut av forlengelse for mammaperm og sykdom, sier stipendiaten, som mener dette er ulovlig forskjellsbehandling i henhold til likestillingsloven.
UiO tapte sak om diskriminering
Hagen har klaget saken inn til IVT-fakultetet, som har sendt den videre til sentraladministrasjonen for juridisk vurdering. Stipendiaten er spent på utfallet, men mener det er en viss grunn til optimisme. Fakultetet har i alle fall signalisert at de ønsker en praksis «i tråd med lovverket og oppdatert i henhold til norm ved andre universiteter».
Universitetet i Oslo ble klaget inn for likestillings- og diskrimineringsombudet i en tilsvarende sak i 2012. 13 kvinnelige stipendiater ved det juridiske fakultet stod bak. De påpekte det «helt urimelige i at UiO syntes å mene at stipendiater som tar ut foreldrepermisjon skal få færre arbeidsuker til å gjennomføre doktorutdanningen».
Dette førte til at UiO måtte snu. Universitetet bestemte seg også for helt å endre praksis for ettertiden. Litt over ett år senere ble NTNU klaget inn for noe av samme problemstilling. Ombudet henla saken fordi NTNU invilget den kvinnelige stipendiaten forlengelse. NTNU valgte imidlertid ikke å endre praksis, slik UiO gjorde.
Derfor står Catalina Hagen og NTNU nå og bakser med akkurat samme type sak.
- Kjempeviktig sak som angår mange
- Dette er en kjempeviktig sak. Det angår så mange, sier stipendiaten.
Selv skal hun tilbake til fast jobb i Sintef etter endt disputas. Hun er opptatt av at forskere som henne skal ut i et marked og konkurrere om midler.
- Da taper du fort i konkurransen med kandidater fra andre steder, eksempelvis Universitetet i Bergen, som kanskje har fått bruke halvannet år ekstra på sin avhandling, sier Hagen.
UiB har gått mye lenger enn stipendiatforskriften når det gjelder både ammepermisjon, sykefravær ved egen sykdom eller omsorg for syke barn.
Stipendiaten mener at også NTNU taper i denne konkurransen.
- Dette er ikke bare dårlig familiepolitikk, det er slett likestillingspolitikk og faktisk et tapsprosjekt rent forskningsmessig. NTNU er bare nødt til å ta tak i dette, mener Catalina Hagen.
Det var bare noen måneder ut i doktorgradsarbeidet hennes, at den eldste datteren som da var 1 år og under barnehagetilvenning, var svært mye syk. Høsten 2015 utviklet også Hagen selv kronisk sykdom som førte til en del fravær. Etter et vedtak fra Nav ble NTNU frigjort fra arbeidsgiveransvar. Dermed kunne alt av hennes egenmeldinger føre til forlengelse av stipendiatperioden.
Nå, når hun snart skal tilbake igjen, og skal få en ny sluttdato for ansettelsen, viser det seg at fakultetet er uenig med henne på flere andre punkter.
- Regler som ikke går i hop
- Jeg oppdager at mye av fraværet ikke fører til forlengelse, sier Hagen.
I likhet med mange andre er hun frustrert over at forskrifter tolkes ulikt. Ett eksempel er forskriften som sier at fravær som skal gi grunnlag for forlengelse må utgjøre minst to sammenhengende uker.
En runde UA har gjort, viser at flere fakultet tolker reglene i bokstavelig. Det humanistiske fakultet (HF) er det eneste som godtar at egenmeldt fravær kortere enn to uker kan samles opp og gi grunn for forlengelse.
Det er også slik at selv om kandidaten ikke har noe krav på å få lagt sammen kortere fravær, så kan altså arbeidsgiver velge å gjøre det. UiB gjør det slik, og tolker generelt stipendiatforskriften mer romslig enn NTNU. Også Forskerforbundet jobber for å få innarbeidet i forskriften at dokumenterte korttidsfravær kan gi grunnlag for forlengelse.
Økt belastning på partner
Catalina Hagen stiller også spørsmål ved de 10 dagene man har lovbestemt rett til å være hjemme med syke barn.
- Får man virkelig ikke disse igjen? Når man bare har rett til 10 dager vil de jo aldri kunne overstige 14 dager sammenhengende, undrer hun.
Minstejenta pludrer bekymringsløst nede i posen sin, etter endt helsekontroll. Hun vet det ikke selv, men til høsten skal hun på innkjøring i barnehagen. Da skal immunforsvaret testes, både for familiens små og store, og kvoten for sykt barn-dager vil trolig få bein å gå på. Catalina Hagen sier at hun finner det vanskelig å fortsette med å la mannen ta unna sykt barn-dager, bare fordi hun er midlertidig ansatt ved NTNU.
- Det må til en felles front, hvor Dion (interesseorganisasjonen for stipendiater, postdoktorer og midlertidig vitenskapelig ansatte, red. anm.) går sammen med fagforbundene Nito, Naturviterne, tekna og Forskerforbundet for å ta stipendiaters vilkår opp til debatt og legge press på NTNU. Disse representerer jo flere som kan være i samme situasjon som meg, og kan løfte dette opp fra enkeltsaksperspektivet, sier Catalina Hagen.
