Fonetikk kan forsvinne som eget studium i Norge

Ledelsen ved Det humanistiske fakultet vurderer å legge ned fonetikk. NTNU er i dag det eneste universitetet som tilbyr studier i dette faget.

Har ikke helt våget å tenke tanken på at faget kan forsvinne: - Vi må ha en utdanning av fonetikere i Norge, sier instituttleder Annlaug Bjørsnøs.
Publisert Sist oppdatert
- Det logiske for oss er at kompetansen primært brukes mot andre studieprogram når søkertallene er så lave, sier Svein Gladsø, prodekan for studier.
- Man legger ikke ned det siste studieprogrammet i fonetikk i landet bare fordi det er for få studenter, mener Kaja Borthen. Hun er professor i lingvistikk og sitter i instituttstyret.

- I siste instans kan det tenkes at NTNU blir stående uten et eget bachelor- og masterstudium i fonetikk, men kompetansen til fonetikerne vil fortsatt bli brukt, sier Svein Gladsø som er prodekan for studier ved fakultetet.

Han understreker at ledelsen ved fakultetet ikke har konkludert, og at den nå er i dialog med Institutt for språk og litteratur for å finne løsninger.

Siste opptak høsten 2017

Få søkere over flere år og mangelfullt oppmøte er årsaken til at fonetikk er nedleggingstruet. Knapt noen har tatt en master i faget, og på bachelorprogrammet har det i flere år vært en eller to studenter. Gladsø sier at det var et lite oppsving i 2015 og 2016 med 5 og 6 bachelorstudenter, men at dette også er svært lave tall.

Instituttene har mottatt et notat fra fakultetet med tittel: «Studieporteføljen 2018/2019 og fremover – bestilling til instituttene». Der heter det:

« Fakultetet vurderer å legge ned bachelor- og masterprogrammet i fonetikk med virkning fra 2018/2019. Dette innebærer i så fall at masterprogrammet hadde sitt siste opptak 2016/2017, i og med at masterprogrammet ble lagt på is i 2017/2018. Siste opptak til bachelorprogrammet blir i så fall høsten 2017

Institutt for språk og litteratur diskuterte forslaget på styremøtet på fredag og anbefaler at fonetikk ikke legges ned.

- Vi må ha en utdanning av fonetikere i Norge. Vi trenger ikke et hav av fonetikere, men vi trenger noen, sier instituttleder Annlaug Bjørsnøs.

- Bør være rom for små fag

Instituttlederen har forståelse for at fakultetet må vurdere å legge ned småfag siden dagens finansieringsmodell premierer studieprogram med høye studenttall. Videre forteller hun at dialogen med fakultetet er god og at hun har tro på at de vil komme fram til en løsning for fonetikk som er levelig for alle.

Kaja Borthen er professor i lingvistikk og medlem av instituttstyret. Hun advarer mot at fakultetet legger ned fonetikk.

«Man legger ikke ned det siste studieprogrammet i fonetikk i landet bare fordi det er for få studenter; man hjelper miljøet med å øke rekrutteringen til et passelig nivå. Det bør være rom for at noen små, forskningstunge fag får ha livets rett uten et krav om å uteksaminere et stort antall studenter i året – rett og slett fordi faget er verdifullt for samfunnet uten at det er behov for mange uteksaminerte studenter hvert år», skriver hun i en e-post til UA.

Borthen viser til at fonetikk er et sentralt fag for mange andre vitenskaper, blant annet for språkvitenskap, audiologi, logopedi, samtaleforskning og språkteknologi. Hun forteller at fonetikerne ved NTNU har kommet med viktige bidrag til språkteknologi og språkopplæring, som språkopplæringssystemet CALST og appen SoundsGood.

- Derfor håper og tror jeg fakultetet vil ta samfunnsansvar og tenke litt lenger enn sine egne studenttall og økonomi i dette tilfellet, oppfordrer Borthen.

Nasjonalt ansvar for fonetikk

NTNU har hatt et nasjonalt ansvar for fonetikk og swahili, og har derfor i flere år vært det eneste universitetet som har tilbudt utdanning i fonetikk. Nå har både instituttleder og prorektor inntrykk av at denne tankegangen ikke står sentralt lenger.

- Institusjoner tar på seg et nasjonalt ansvar så lenge det er et visst antall søkere til studiene. Er søkertallene svært lave, faller mye av grunnlaget for å forvalte dette ansvaret bort, sier prodekan Svein Gladsø.

- Bevar bachelor i fonetikk

Nå håper han på en prosess der instituttet foreslår løsninger. Den ballen har Annlaug Bjørsnøs fanget opp. Instituttet vil se på om det finnes andre løsninger enn et fullt utdanningsløp med både bachelor og master. I dialog med fakultetet vil de foreslå endringer på masterprogrammet, for eksempel om det er mulig å ha veiledning ved NTNU og ellers samarbeide med utenlandske læresteder.

- Men jeg vil innstendig oppfordre til at NTNU opprettholder bachelorprogrammet i fonetikk, sier Bjørsnøs.

I likhet med Kaja Borthen trekker hun fram hvor viktig fonetikk er for andre fag, og legger til at fonetikerne ved instituttet er svært dyktige forskere. I dag er to fonetikere fast ansatt, i tillegg til at flere er midlertidig ansatt. Disse er involvert i forskningsprosjekter.

Tror fonetikk består

- Hvordan ser du på at fonetikk kan forsvinne som utdanning i Norge?

- Så langt har jeg ikke våget å tenke. Jeg håper vi vinner fram med gode argumenter, og jeg har tiltro til at vi blir hørt, sier Annlaug Bjørsnøs.

Vi stiller det samme spørsmålet til prodekan Gladsø, som svarer:

- I siste instans kan det hende at vi ikke greier å tilby et skikkelig programtilbud, men dit vil vi helst ikke. Både UiO og UiB har fagkompetanse og tilbyr fonetikk som del av en rekke studier, og det samme gjelder København og Stockholm, hvor fonetikk er en del av andre fag og emner, men ikke egne programmer. Dette synes å være normen etter hvert, sier han.

Prodekanen sier det kan tenkes at selv om fakultetet får gjort noe med synlighet og attraktivitet, så må man kanskje leve med små studenttall i flere år framover.

- Spørsmålet er da om vi kan forsvare opprettholdelsen av slike små fag. Det kan enten skje ved at man har en legitimitet som enkeltprogram, eller ved at fonetikk forsvarer sin plass gjennom at fagmiljøet forsyner andre programmer med sin kompetanse. Det logiske for oss er at kompetansen primært brukes mot andre studieprogram når søkertallene er så lave, sier Svein Gladsø.

Et evig forsvar

Instituttene har frist til 15. mars til å foreslå endringer i studieporteføljen for studieåret 2018/2019. I tillegg skal de gi en utviklingsplan for studieporteføljen over en periode på tre år. Deretter har fakultetene frist på seg til 1. mai til å melde inn studieporteføljen til NTNU sentralt. Det er NTNUs styre som til slutt vedtar endringene i studieporteføljen ved de ulike fakultetene.

- Noen fag er små og de vil fortsette å være små. Så lenge vi har dagens finansieringsmodell, må vi stadig diskutere og forsvare disse fagene. De små fagmiljøene blir selvsagt slitne av konstant negativ oppmerksomhet omkring deres fag. Disse fagene trenger også å å bli sett som betydningsfulle, ikke bare som et vedvarende problem. Som fagmenneske motiveres man jo ikke direkte av slikt. Men slik er dessverre de vilkår vi lever under, konstaterer instituttleder Annlaug Bjørsnøs.