- Visjonene for campus er sidrumpa

- Den forestillingen som ligger fremme nå er veldig triviell og hele visjonen er utrolig sidrumpa.

Slik reagerte arkitekt og professor emerita ved NTNU, Birgit Cold, da drøyt hundre personer var samlet på Litteraturhuset til debattmøte om NTNUs rolle i byutviklingen i Trondheim.

Bakgrunnen for reaksjonen var følgende uttalelser fra byplansjefen og NTNU-rektoren:

- Vi er inne i en veldig stor prosess. Det diskuteres mye om det som skjer internt og om selve byggeprosjektet. Det kan kanskje virke som byperspektivet blir mindre viktig. Det er mye diskusjoner av tomter og stabling av kvadratmeter, i stedet for byintegrasjon. Det er viktig å se på hva som skaper liv på campus hele året, sa byplansjef Hilde Bøkestad.

- Jeg er helt enig i at det er en viktig diskusjon. Når vi diskuterer campus internt, diskuterer vi slike typer ting. Vi begynte ikke med å diskutere tomter, vi begynte med en visjon om et levende campus, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim.

LES OGSÅ: Her er de viktigste poengene fra campusdebatten

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

- Gløshaugen er ikke med som tema

- Du taler om visjoner. Den visjonen vi har nå tilsier en Elgeseter gate med kasser og kvartaler. Gløshaugen er ikke med som et tema, og det er mange muligheter der som ikke er med i diskusjonen. Husk at campusplanleggingen dreier seg om hva som skjer 50 år frem i tid - ikke tre år. Og det er det ikke tatt høyde for, fortsatte Cold.

Det var ikke Bovim helt enig i.

- Vi har hatt en omfattende prosess, Birgit, som også du har tatt del i. Arbeidet med prosessen har skjedd i samarbeid med kommunen og Kunnskapsdepartementet. Og jeg er enig i at det er viktig å se på Gløshaugen, noe som vi ble enige om etter første runde.

Litteraturhus-sjef, politiker, og Gløshaugen-nabo Trond Åm var ordstyrer under debatten på biblioteket onsdag kveld. Byens og NTNUs arkitektmiljø var svært godt representert når NTNUs rolle i byplanleggingen skulle debatteres.

LES OGSÅ: Vil ha 320 studenthybler midt i smørøyet på Gløs

- Konkurransen kom altfor tidlig!

Professor emeritus Hans Narve Skotte ved institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU fulgte opp med et nytt spørsmål fra salen:

- Hva i all verden har dere brukt som grunnlag for arkitektkonkurransen? Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Konkurransen kom altfor tidlig! Vi har satt i gang konkurransen på et grunnlag uten visjoner, mente Skotte.

- I visjon 2060 så står det mye om hvordan den fremtidig undervisningen kan bli, og at arealutviklingen må skje hånd i hånd. Konkurransen skjedde i henhold til det vi mente var den rette måten for å få en solid fremdrift på prosjektet, svarte Bovim.

Marit Reitan, dekan for NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, mener at byutviklingen kommer i andre rekke i campusdebatten.

- Vi skal jo samle campus for å få en bedre faglig utvikling. Det er klart at byutvikling er viktig, men vi har et ansvar med tanke på utdanningen. Da må målet være å få en best mulig forutsetning for tverrfaglig samarbeid.

- Vi syr byen sammen, og det er viktig at både NTNU og byen får behovene sine oppfyllt. Men NTNU må tilpasse seg byen, og byen må tilpasse seg NTNU. Hvis ikke det skjer, så får vi en ikke-funksjonell by, sa Bøkestad, og dro en parallell til Handelshøyskolen:

- Hvis vi ser på det bygget, så er det glimrende rent undervisningsmessig, men det er et helt håpløst byprosjekt, sa Bøkestad.

LES OGSÅ: Bovim har fortsatt tro på utbygging i grøntområder

Etterlyser 50-årsperspektiv

Etter spørsmålsrunden fra salen, kom resten av debattpanelet opp på scenen. Debattleder Åm spurte panelet hva som skal til for å gjøre et campus attraktivt.

- Vi er opptatt av en best mulig samling og integrasjon. Det blir viktig å få samlet fagmiljøet i Trondheim, slik at vi kan utnytte ressursene våre bedre. Og så mener vi at et nytt innovasjonssenter blir en utrolig viktig del av prosjektet. Et sted hvor nye og etablerte bedrifter kan samle seg og kan skape et nytt næringsliv, svarte dekan Monica Rolfsen ved NTNUs Fakultet for økonomi.

Sosiologiprofessor Aksel Tjora svarte på følgende vis:

- Forskjellen på meg og resten av panelet, er at jeg faktisk har forsket på disse tingene. Det viktigste for meg er at vi ikke bygger en campus basert på dogmer og ideologier. Om studentene må gå 500 meter mellom hver forelesning er ikke det avgjørende. Vi må ikke leve oss inn i en forestilling som sier at det er meteravstand som avgjør om integrering fungerer. Vi må lage gode fysiske miljøer for læreprosesser, forskning og fagformidling. Jeg er ikke interessert i det som har blitt gjort til nå i prosjektet, det er en elendig metodikk. Jeg har spurt etter innsyn i metoderapportene, og det får jeg ikke. Det er et dårlig tegn, sa Tjora.

- I et 50-årsperspektiv, så er dette en fis i en sky. Det er ikke avstandene som er sentrale, men innholdet i aktivitetene. Man må ikke dulte inn i hverandre for å bli tverrfaglige. Min agenda er at vi må være faglige og ha tro på kunnskapen, la han til.

Førsteamanuensis Markus Schwai ved NTNUs Institutt for arkitektur og planlegging kom med følgende spørsmål til Bovim:

- Hvis det er noe som mangler i visjonsrapporten, så er det hvordan universitetet kommer til å se ut i fremtiden. Det diskuteres mye om kvadratmeter, men ikke hvilken undervisning som kommer til å finne sted der om 50 år. Det jeg etterlyser er fleksibilitet i bygningene. Derfor vil jeg påstå at det er best å ikke ha en fullstendig plan med en gang, slik at man enklere kan justere etter hvert, sa Schwai.

- Jeg er fullstendig enig i mye av det du sier, Markus. Vi jobber mye med å se på innovative studieformer, og har stor tro på en kulturell endring i forelesningene i fremtiden. Vår visjon dreier seg om mye annet enn bare kvadratmeter. Det er helt sikkert at mange av byggene vil endre funksjon over tid. Vi skal absolutt bygge fleksibelt, sa Bovim.

Hvor skal byggene ligge?

Mot slutten av debatten kom KLP Eiendom Trondheim og Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NIT) på banen.

- Vi mener det er bra for byen at NTNU har en tilstedeværelse i Midtbyen. Elgeseter kan også være en god løsning. Handelen flytter seg etter hvor folk er. Det som er viktig er å se på hva som gjør Trondheim til en attraktiv by, sa Børge Beisvåg, næringspolitisk leder i NIT.

KLP er grunneier for NTNUs bygg i Midtbyen. Åm lurte på hvordan de ser på sin rolle i campusutbyggingen.

- Vi er opptatt av å være en god samarbeidspartner med NTNU, sa Havdal.

- Tanken er at KLP skal være grunneier for sentrale bygg?, spurte Åm.

- Vi håper det, svarte Havdal.

Bovim ser helst at NTNU bygger på sine egne eide areal.

- Det blir sikkert en politisk diskusjon i neste periode. Men vårt utgangspunkt er at vi skal bygge på eide areal i vår regi, men vi er selvfølgelig interessert i en dialog rundt det.

Byplansjefen vil ha ett år til

Bovim fikk spørsmål om de kritiske røstene til campusprosessen.

- Det bør være livlige diskusjoner. Og det er bedre å ta de underveis, enn å ha en lang evaluering i etterkant. Jeg mener prosessen har vært god rundt det som har blitt vedtatt så langt.

Sosiologiprofessor Aksel Tjora er uenig.

- Selv om ikke noen hever stemmen, så betyr det ikke at alle er enig. Man må være forsiktig med å fremme påstander om at alle fagmiljøene er enig. De er stort sett veldig splittet. Man må lytte på de forskjellige nyansene blant ansatte og studenter. Jeg mener det har vært for lite åpenhet rundt prosessene. Plutselig våkner politikerne til live. De burde ha vært involvert tidligere, sa Tjora.

- Jeg tror ikke noen i ledelsen har noensinne sagt at alle er enige. Derfor har vi hatt åpne høringer, slik at alle kan komme med sine synspunkt, svarte Bovim.

Byplansjef Bøkestad mener man må ha nok kunnskapsbasert dokumentasjon som er beskrevet på en slik måte at alle kan forstå hva campusutbyggingen innbærer, for å kunne ta et godt valg.

- Akkurat nå er det vanskelig å se hva rekkevidden innebærer. Derfor skulle jeg ha ønske meg ett år til. Det ville ha gitt større modning. Hvis vi tar prosjektet på Nidarø som eksempel, så ser vi at det tar tid før folk skjønner hva store utbygginger innebære, sa Bøkestad.