Informasjonsflyt: Mellom ideologi og praksis

Som påpekt i presentasjonen av mitt kandidatur anser jeg kontakt mellom de som representerer og de som representeres som viktig for å kunne uttrykke meg på vegne av flest mulig, og at dette er utfordrende med tanke på at det er mange fakulteter og institutter som bør bidra med innspill. Her nevnte jeg informasjonsflyt og ansattes medvirkning i beslutningsprosesser. Hvor godt formidles informasjon mellom ansatte og ulike institusjonelle nivå? Dette er svært aktuelt i lys av fusjonsprosessen.

Informasjonsflyt er også utfordrende i de ansattes daglige arbeidsmiljø. Hvem har svar på hva? Hvor tilgjengelig er informasjon som den ansatte søker? Ideologisk sett bør ansatte ha tilgang til all informasjon om praktiske og fagrelaterte forhold, men i praksis opplever jeg at dette ikke holder mål.

Manglende tilgang til informasjon

Manglende tilgang til informasjon er noe jeg selv har erfart som midlertidig ansatt, noe som også angår flere ansattgrupper så vel som studenter. Mye informasjon ligger «skjult» og tas for gitt, og jeg opplever flere svakheter ved dagens informasjonskanaler. Andre kollegaer uttrykker samme frustrasjon. Informasjonskanalene er tidkrevende, som eksempelvis det å gå fra dør til dør på «jakt» etter svar eller å sende e-poster etterfulgt av venting, fordi man ikke får tilstrekkelige svar via nettsøk. I tillegg opplever jeg at det er få arenaer hvor stipendiater kan møtes for å utveksle erfaringer, både faglige og dersom de har spørsmål av mer praktisk art.

Videre varierer tilgangen til informasjon mellom ulike fakulteter og institutter, for eksempel har Det humanistiske fakultet utarbeidet normer for stipendiaters pliktarbeid. Hensikten med disse normene er å gi fakultetets stipendiater så og si like vilkår, selv om instituttenes behov og fleksibilitet selvfølgelig vil variere. Dette kan vi lære av. Stipendiater opplever uklarhet og usikkerhet knyttet til pliktarbeid, og jeg mener at felles retningslinjer kan skape mer forutsigbarhet. I tillegg kan det eksempelvis etableres (digitale) fora, hvor relevant informasjon om plikter og rettigheter samles, og hvor det eventuelt kan være mulighet for å stille spørsmål knyttet til midlertidig ansattes arbeidsforhold. Det kan også arrangeres flere kurs og seminarer tilpasset stipendiater og andre ansatte i midlertidige stillinger.

Fokus på opplæring

Videre vil jeg arbeide for gode ordninger rundt veiledning og opplæring av stipendiater. Et mål bør være at stipendiater skal ha jevnlig og god kontakt med veileder(e) og andre forskere, samt føle seg integrert i fagmiljøet. Jeg vil også arbeide for at stipendiater skal ha tilgang til utstyr og driftsmidler som er nødvendige for å reise på relevante nasjonale og internasjonale konferanser for å få innspill og bygge nettverk, samt gjennomføre sine forskningsprosjekter. Alt dette bør NTNU legge til rette for.

I presentasjonen av mitt kandidatur skrev jeg også at det er viktig å etablere og opprettholde arenaer hvor man kan ta opp spørsmål som angår de midlertidig ansatte, men også spørsmål som gjelder hva man ønsker at universitetet skal være mer generelt. Videre oppfordrer jeg derfor alle ansatte og studenter til å delta på en workshop i regi av ProtestPub i Sosiologisk Poliklinikk sine lokaler i Brattørgata 8 på førstkommende torsdag 6. april kl. 18.00. Her vil vi ta for oss spørsmål som: Hva vil vi at universitetet skal være? Skal det være en arena for fri tenkning og samfunnskritikk, eller en kunnskapsprodusent for offentlig og privat sektor?

Til slutt vil jeg ønske alle et godt valg.