Haugstad tror EU vil satse mer på humaniora og samfunnsvitenskap

EU med forskningssjef Robert-Jan Smits er i Oslo for å snakke om hva EU skal legge vekt på i sitt neste rammeprogram. Kunnskapsdepartementets statssekretær Bjørn Haugstad var også invitert til å tale, men var minst like interessert i å høre hva Smits har å si.

- Jeg håper Smits understreker, både fra talerstolen og under våre samtaler med ham i dag at også under neste rammeprogram vil forskning av høy kvalitet fortsatt utgjøre inngangsverdien. For hyperrelevant forskning av lav kvalitet hjelper ingen, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Han deler ut milliarder til forskning hvert år
LES OGSÅ: Nytt rammeprogram som endrer Europa

Tidkrevende dokumentasjon

- Så er det viktig med forenklinger i søknadsprosessene. Det er gjort mye bra arbeid allerede, men når det gjelder revisjoner av forskningsprosjekter så henger det etter. Blant annet har Sintef kommet med bekymringsmeldinger. Det er mye arbeid med revisjon. Om prosjektet ditt plukkes ut for revisjon, så må du plutselig legge fram mye dokumentasjon du ikke hadde grunn til å tro at du trengte. Det norske systemet er basert på høy grad av tillit, og hvis du ikke klarer å framlegge denne dokumentasjonen så har du et problem, og selv om du greier det så er det et problem å stable all dokumentasjonen på beina. Det tar mye tid og skaper irritasjon, sier statssekretæren.

Haugstad understreker at han ikke har grunnlag for å anta at dette er noe stort problem, men finner likevel grunn til å ta det opp når Smits først er her.

- Må være tidlig ute

- Rektorene Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen har hver for seg luftet bekymring for posisjonen til humaniora og samfunnsvitenskapene i EUs rammeprogram. På den andre siden har NTNU styrker i blant annet havbruk og energi- og miljøforskning. Hvor sannsynlig er det med signaler fra Smits nå om hvilke forskningsfelt som vil bli vektlagt sterkere i neste rammeprogram?

- Jeg tror det er for tidlig. Norge er også veldig tidlig ute med å utvikle egne posisjoner. Men basert på tidligere samtaler tror jeg det er overensstemmelse med oss og EU-kommisjonen om å integrere sterkere humaniora og de mykere samfunnsvitenskapene – de harde er der allerede. Dette har vi skrevet mye om allerede i vår Humanioramelding – vi trenger humaniora for å løse samtidens store utfordringer.

- Hvor vanlig er det å være så tidlig ute med å planlegge for neste rammeprogram, som ikke starter før i 2021 – Horisont 2020 har 4 år igjen?

- Noe av straffen for å stå utenfor, men likevel ville være med, er at man er nødt til å være flinkest i klassen. Skal vi være med og sette agendaen så er vi nødt til å være der tidlig, og utforme innspill som er såpass interessante og relevante at de er med på å forme kommisjonens tenkning. Det positive med dette er at vi er nødt til å skjerpe oss, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

LES OGSÅ: Flere norske forskere får ja på sine søknader til EU
LES OGSÅ: EU-midler til forskning øker de neste tre årene

Bovim: Langsiktighet

- Jeg håper vi får høre fra Smits at EU tenker å satse sterkere på forskning som premissgivende for politikkutforming, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim og minner om NTNUs slagord Kunnskap for et bedre samfunn.

- Så vet vi at EU opplever en rekke akutte problemer som kan true denne langsiktige satsingen, som skal gå hele veien fra laboratoriet og fram til ferdig produkt, sier Bovim.