Forskere lar Starmus-gjester oppleve kraftig forurensning
Et forskningsprosjekt lar besøkende oppleve forskjellene mellom kraftig forurenset Delhi-luft og frisk luft fra den norske landsbygda.
Luftkvaliteten på bygda i Norge og i London, Delhi, Beijing, São Paulo og Kairo skal simuleres i kuppelformede installasjoner (domer). KRISTOFFER FURBERG
Christian A. Klöckner, Matthias Vogt, Michael Pinsky, Anna Keller og Laura Sommer er blant dem som har jobbet med prosjektet.KRISTOFFER FURBERG
Seks domer skal settes sammen for å gjenskape forurensningen i forskjellige byer i verden under Starmus-festivalen.
Én av de kuppelformede installasjonene skal simulere luftkvaliteten på bygda i Norge, mens resten skal oppleves som London, Delhi, Beijing, São Paulo og Kairo.
- I Trondheim er luftforurensningen på 22-24 på API-indeksen, mens i London er den ofte over 40. I Delhi derimot kan den være over 1000. Det er skikkelig ille, sier den skotske kunstneren Michael Pinsky til UA.
- Og det skal dere gjenskape? Er det helsemessig forsvarlig å gå inn i domen da?
- Det er karbonmonoksid som utgjør den største faren, og akkurat det kommer vi ikke til å gjenskape. Den kan du uansett ikke lukte eller føle, men vi skal bruke alle andre virkemidler for å få det til å føles som om du er i Delhis forurensede luft.
Kunstneren bor i London og forteller at han ofte opplever dårlig luftkvalitet der. Da han kom til Trondheim ble han overrasket over at luftkvaliteten ikke var bedre.
- Jeg hadde trodd det skulle være god luft her, men står du nede i sentrum kan du kjenne at lufta er forurenset. Det er heldigvis bedre her, sier Pinsky.
«Her» er for anledningen Høgskoleparken, hvor Pinsky og resten av teamet prøvebygde en av domene onsdag og torsdag. Den halvkuleformede konstruksjonen skal kles igjen og fylles med «forurensing» som Starmus-gjestene kan gå inn og oppleve.
Det er Norsk institutt for luftforskning (Nilu) som står for selve «forurensingene» i domene. Matthias Vogt fra Nilu forteller at han skal lage en «pollution cocktail».
Forsker på kunstens påvirkning
Doktorgradsstipendiat Laura Sommer er prosjektleder for utstillingen. Hun beskriver den som en slags avslutning på et lengre forskningsprosjekt, Climart, der hovedspørsmålet er om kunst kan påvirke folks oppfatning av klimaforandringer.
Climart er ledet av professor Christian A. Klöckner ved NTNUs Institutt for psykologi.
- Vi forsøker å finne ut hvordan kunst forandrer folk syn på klimaet, sier Sommer.
Utstillingen med de seks domene er resultatet av en konkurranse der forskningsgruppa inviterte kunstnere over hele verden til å komme med ideer. Blant en mengde forslag, ble Pinskys installasjon valgt.
Intervjuer besøkende
Sommer forteller at det skal gjennomføres intervjuer med og deles ut spørreskjema til dem som tester kunstforskningnsprosjektet under Starmus-festivalen.
- På den måten kan vi teste om hypotesene vi har utformet gjennom forskningsprosjektet stemmer.
- Og hva er hypotesen?
- Nei, det kan jeg ikke si nå. Vi vil jo ikke at de som tester dette skal vite det på forhånd, sier Sommer.
