Foreldre flytter inn på campus med studentene

Amerikanske universitetsledere advarer mot det man oppfatter som en svært uheldig utvikling for amerikanske unges studenttilværelse. Trendene truer nivået for høyere utdanning i USA dersom de ikke snus, lyder advarslene.

Det handler om:

* Et systematisk voksende velstands-gap som gjør at svært mange av dagens unge i USA ikke lenger har råd til høyere utdanning

* Et fragmentert utdanningssystem som ikke forbereder skoleelever på hva colleger og universiteter venter av dem

* Universiteter som tilbyr utdanning anpasset gårsdagens arbeidsmarked

* Uselvstendige og urolige studenter som ikke greier seg selv, foreldre som flytter inn på campus for å passe på dem

LES OGSÅ: - Skjørere studenter enn før
LES OGSÅ: - Vi lever i et hyperpolarisert samfunn
SE OGSÅ: Konferansens nettside

Guvernør vil fjerne skolepenger

Gina Raimondo er guvernøren som prøver på noe hittil uhørt i USA: Etablere tilbud om gratis høyere utdanning.

Raimondo er guvernør for USAs minste delstat, Rhode Island. Hun forsøker å få gjennomslag i delstatforsamlingen sin om å kutte skolepengene for de siste de siste to av den fireårige collegeutdanningen. Uten tuition fee for siste halvparten vil disse årene bli langt på vei gratis.

Forslaget hennes, som hun presenterte ved innledningen til Higher Education Leaders Conference nylig, blir betraktet med avventende interesse av politikere og universitets- og collegeledere rundt om i USA. UA snakket med en rad ledere i løpet av konferansen, og samtlige utrykte interesse for forslaget – men at man vil vente og se hvordan dette fungerer i praksis, forutsatt at guvernøren får delstatspolitikerne med seg i sitt framstøt.

Raimondo viser til at slik den økonomiske utviklingen de siste tiårene har rammet brede lag av befolkningen, er høyere utdanning blitt et privilegium stadig færre har råd til.

- En familie bestående av to foreldre med gjennomsnittlige middelklassejobber vil fort kunne 120 000-130 000 dollar. Da er man på ingen måte fattig. Likevel er collegeutdanning for 2-3 barn utenfor rekkevidde for en slik familie. Slik er det i dag, slo guvernøren fast.

Hun poengterer at dette ikke innebærer gratis utdanning – collegeutdanning er fireårig, og dette er bare for de første 2 årene. Dessuten er dette kun snakk om skolepengene, det er em god del andre utgifter som er nødvendige.

Om dette fungerer bra i praksis, er det ambisjonen hennes at det etter hvert skal innføres også i voksenopplæringen, slik at personer som ikke får jobb på grunn av manglende kompetanse, kan etter- og videreutdanne seg.

- For mange unge mennesker har fått muligheten tatt fra seg til å skaffe seg en jobb man kan leve av fordi man ikke har råd til å gå på college. Dette er en krisesituasjon, sa Rhode Island-guvernøren.

Våkenetter

Gina Raimondo før følge i sin oppfatning av et utdanningssystem i krise av kansleren for USAs største universitetskonglomerat, Nancy L. Zimpher ved The State University of New York, SUNY. Det er sider ved det amerikanske systemet for høyere utdanning som holder henne våken om natta, fortalte hun til forsamlingen.

UA ba Zimpher utdype hva som forårsaker disse våkenettene.

- Det er dette: I USA har man ikke et system for offentlig utdanning. Utdanningsløpet er fragmentert, tidlig skolegang, barne- og ungdomsskole henger ikke sammen. Det fører blant annet til at førti prosent av elevene som tas opp ved collegene behøver assistanse for å bli i stand til å få utbytte av undervisningen. Da har vi et problem.

- Er det opp til universitetene selv å løse dette problemet?

- Nei, vi er for opptatt med å konkurrere mot hverandre, i stedet for å gå sammen om å konkurrere mot andre nasjoner som gjør det bedre enn oss på utdanningsfronten, sier universitetskansleren.

- Deilig å komme vekk

Zimpher viser til den stadig hardere kampen om studenter og inntektene de bidrar med. UA snakket med flere college- og universitetsledere fra ulike deler av USA, som kjemper en kamp om statlige overføringer og om betalende studenter, begge inntektskildene synker systematisk. Dermed kjemper høyere utdanningsinstitusjoner en stadig hardere kamp og stadig mindre penger.

Dette gjør at private colleger og universiteter ser med en viss skepsis på Rhode Island-guvernørens forslag om å gjøre 2 av 4 college-år tuition free. Som en av dem formulerte det: - Vi blør studenter og statlige overføringer. Det blir ikke bedre av om statlige konkurrenter får tilført konkurransefordeler.

Da UA spurte henne hva hun likte best ved konferansen, svarte hun slik:

- Å komme bort. Det er deilig å få en liten pause.

Bill McDonald er kansler ved det statlige Georgia University. Han viser til bekymringen fra private institusjoner, men er likevel positiv til forslaget.

- Men først får vi se om dette fungerer i praksis, legger han til.

1 av 5 fullfører bachelor

Zimpher ved SNA er opptatt av at det dreier seg om å gjøre noe med lekkasjene i utdanningsløpet.

- De er store. I de underbetjente, indre bydelene i storbyene og i rurale områder, vil bare én av fem avgangselever i grunnskolen (ninth graders) fullføre løpet fram mot en fullført bachelorutdanning.

- Hvordan er det med de sosiale forskjellene, også når det gjelder tilgang til høyere utdanning?

- Gapet vokser. Avstanden mellom de underpriviligerte, uansett hvilket begrep man anvender, og middelklassen øker. Det er svært alvorlig.

- Rhode Islands guvernør Gina Raimondo fremmer et forslag overfor delstatforsamlingen om å gjøre de siste 2 årene av den fireårige collegeutdanningen gratis. Hva tenker du om det?

- Alle ordninger som bidrar til at flere fullfører utdanningen har min fulle støtte. Vi har et uttrykk om dette: Om du betaler store summer for en utdanning hvor du ikke fullfører, er det som å ta opp et boliglån uten å få seg et hus, sier Zimpher.

- USAs største eksistensielle krise

Andrew Sorkin er redaktør og spaltist i New York Times, og en av skaperne bak HBO-serien Billions. Under seminaret ledet han en sesjon om amerikanske studenters studiegjeld. UA spurte ham om i hvilken grad er det voksende utdanningsskillet i USA resultat av enda høyrere skolepenger.

- Utdanningsgapet i USA er delvis en virkning av en ukontrollert vekst i skolepenger. Men problemet starter mye tidligere: For mange unge unnlater å fullføre videregående (high school). Dette skyldes delvis at lærerne har feilet, men er vel så mye resultat av en ødelagt kultur, som igjen skyldes sviktende økonomi i amerikanske storbyers indre bydeler, fabrikktettsteder og liknende steder, sier Sorkin.

- Hvordan tror du dette utdanningsgapet vil påvirke framtidas USA?

- Denne framtida er entydig mørk. Mitt syn er at utdanningsutfordringen representerer USAS største eksistensielle krise i dag.

- Tror du guvernør Raymondos framstøt i Rhode Island kan berede veien for gratis collegeutdanning?

- Ideen er god, men jeg har ikke mye håp. Jeg skulle ønske jeg var mindre fatalistisk om dette, men kostnadene er simpelthen altfor høye. Og å la det offentlige betale løser bare deler av problemet.

- Er trusselen mange mener den nye presidenten representerer for amerikansk akademia – er det mer «bark than bite»?

- Det er for tidlig å si noe sikkert om, sier Andrew Sorkin.

Generasjon Z kommer

At svært mange er forhindret høyere utdanning fordi de ikke har råd, er én ting. Men for dem som kommer inn: Tilbyr universitetene rett type utdanning?

Jaime Casap har stillingsbetegnelsen Education Evangelist, og er ansatt ved Google. Casap snakket om generasjon Z, og stilte et stort spørsmålstegn ved om svaret på spørsmålet er ja.

- Generasjon Z vokste opp etter årtusenskiftet, post nineeleven. Den har alltid levd i et land i krigstilstand. Det er sky-generasjonen, den første sanne digitale generasjonen, født og oppvokst på nettet. De bruker minst én time på nettet i døgnet, halvparten rundt 10 timer, kunne Casap fortelle.

Hva man vet om framtida, er at den vil dreie seg tungt om robotikk. Veldig mye mer vet man ikke. Det må utdannerne ta inn over seg. Disse menneskene uroer seg for mye, og de har skjønt betydningen av utdanning. Spørsmålet er bare hva slags utdanning.

- Du kan ikke spørre disse studentene om hvilke jobber de utdanner seg for – simpelthen fordi vi jo ikke vet hvilke jobber som finner om noen år der framme, sa Google-evangelisten.

Det er et annet spørsmål man heller bør stille dem:

- Spør dem hvilke problemer de ønsker å løse.

Høyere utdanning i USA er i foruroligende høy grad giret inn mot å tilby ferdig lagde utdanninger, slik at studentene etter X antall år går ut i et yrkesliv som ikke kan nyttiggjøre seg utdanningene de har betalt i dyre dommer for å skaffe seg, advarte Casap.

- USAs problem er at vi har et utdanningssystem som er skapt for fortida. Men de vil designe sin egen utdanning. Og to tredjedeler av dem vil integrere internships i sine utdanninger.

Casap innledet med å fortelle at han vokste opp i Hells Kitchen, hvor konferansen ble holdt: Syttitallets Hells Kitchen som var «really bad».

- Jeg vokste opp med enslig mor og matkuponger. Om det ikke hadde vært for gratis studiestipender ville jeg ikke stått her i dag. Så jeg har et lidenskapelig forhold til utdanning.

Zimpher kjøper ikke uten videre påstanden hans om at amerikanske universiteter står med ryggen mot framtida.

- Vel. Det er en del grunnleggende talenter som aldri går ut på dato. Så behøver man særlige ferdigheter som møter behov som fins. Jeg er en glødende tilhenger av ulike former for samarbeid med arbeidslivet – utplasseringer, internships, samarbeidsavtaler av ulikt slag, sier Nancy Zimpher.

- Robotaktige studenter

Jaime Casap beskrev dagens studenter som urolige for framtida. Dette temaet ble plukket opp i konferansens siste seanser, hvor tidligere dekan for førsteårsstudenter ved Stanford, Julie Lytthcot-Haims og professor Adam Grant ved University of Pennsylvania. Hvorfor er utholdenhet og likevekt en mangelvare her, var det innledende spørsmålet. Uttrykket «stunning fragility» er nevnt, passer det som merkelapp på dem, ville ordstyreren vite.

- Ordet er for så vidt dekkende. I mitt vokabular er det mulig å se hva jeg vil kalle en eksistensiell impotens hos dem. De kjenner ikke seg selv særlig godt, sa Lytthcot-Haims.

- Det er noe robotaktig ved dem, kommenterte Grant.

- Dagens unge har vært vant til å bli programmert hele livet. Så kommer de til colleget eller universitetet, og plutselig er det ingen der til å programmere dem. Det fører ikke til at de blir tiltaksløse, tvert i mot: De tar gjerne 10-12 kurs, i alt mulig.

Helikopterforeldre er en oppgradert versjon av norske curlingforeldre. De tar gjerne grep så det suser, kunne Lytthcot-Haims fortelle.

- Prpgrammeringen Adam forteller om, fortsetter inn i på campus. Vi erfarer en voldsom økning i antall foreldre som flytter inn på campus sammen med dem, som snakker med undervisere som gir barna dårlige karakterer, og de formaner romkamerater som oppfører seg på en måte barna deres finner ubehagelig. Det underlige er at barna ikke protesterer. Tvert i mot synes de det er greit.

Lytthcot-Haims fortalte om et eget likevektsprogram (resilience program) som man tok i bruk ved Stanford. Det handlet i prinsippet om å formidle en holdning til førsteårsstudentene om at «bad things happen» man må likevel komme seg opp neste morgen.

Kombinasjonen av en svært usikker jobbframtid og voldsomme prestasjonskrav gjør situasjonen nærmest uutholdelig for mange, advarte hun.

- Mange unge tror de elskes, ikke ubetinget men betinget av hvilken SAT-score de har, hvordan de presterer til eksamen og gjør det på nasjonale prøver, sa Lytthcot-Haims.

Når dette kombineres med en barndom hvor man detaljstyres av foreldrene, ender man med studenter som sliter alvorlig med å takle noen form for nederlag. Da må ikke konsekvensen bli at foreldre og undervisere søker å skjerme dem for alt ondt. Julia Lytthcot-Haims:

- Vi er pattedyr. Alle pattedyrs grunnleggende instinkt er å oppdra avkom som kan kjempe for seg selv. Det er det jobben vår går ut på.