- Det er ikke tilstrekkelig å vise fram et glansbilde av landsdelen under Starmus

NTNU og Trondheim skal være vertskap for Starmus festivalen i sommer. Festivalen er presentert av både kommunen, fylket og NTNU som en enestående begivenhet og en anledning til å sette landsdelen, byen og NTNU på verdenskartet. Måten Trøndelag og Trondheim er fremstilt på er imidlertid noe ensidig. Det mangler informasjon om vesentlige sider som ikke er så lette å få øye på hvis man kun fokuserer på det synlige og vil presentere et glansbilde av byen og bygdene omkring.

For en akademisk institusjon som NTNU gjelder det jo å trenge under overflaten og få fram det som er vanskeligere, men viktig å få tak i, - også fordi mange helst ikke vil at det skal nevnes ved festlige og storslåtte anledninger. Men akademikere og intellektuelle har et ansvar for ikke å skyve det ubehagelig og mindre kjente under teppet. Som tilknyttet NTNU vil jeg derfor utfylle det bildet Starmus har tegnet av Trondheim og Trøndelag for å gi de prominente deltagerne et mer fullstendig bilde av stedet de skal besøke.

NTNU og Trondheim kommune har fokusert mest på hvor enestående Trondheim og Trøndelag er: «Kystbyen Trondheim kombinerer vakre omgivelser med vitenskapelige, teknologiske og kulturelle sentre, inkludert et nobelprisvinnende universitet. Byen vil være et perfekt bakteppe for en festival som presenterer det beste fra den akademiske og den kulturelle verden» for deltagerne: «de mest intelligente, kreative og kunstneriske personene på planeten».

Tema for Starmus-festivalen ligger i krysningspunktet mellom vitenskap, kunst og kultur og på «et internasjonalt elitenivå». Et formål er å spre kunnskap, skape forbilder og inspirere den oppvoksende generasjon. Publikum vil på nært hold oppleve «verdenseliten i forskning» som vil ta for seg livets opprinnelse og besøk på månen. Dette er jo ikke akkurat hverdagskost for den gemene hop. Her trengs eliten. Det fokuseres på svarte hull, utforskning av verdensrommet og månelandinger, men mindre på jordnære ting som kanskje er vel så viktige når vi tar stilling til jordklodens og sivilisasjonens overlevelse og framtid, og ikke velger å stikke av til en annen planet.

Det er i det hele tatt lite fokus på det festivalen selv karakteriserer som samfunns- og globale spørsmål. Her synes arrangørene å ha glemt vesentlig informasjon om Trøndelag, og jeg vil minne om noen aktuelle fakta fremtredende vitenskapsfolk bør vite når de besøker Trondheim og Trøndelag.

Rektor Gunnar Bovim fremhever at festivalen vil sette Norge som kunnskapsnasjon på verdenskartet, og være en viktig arena for å profilere NTNU. Det vil, som han sier, være «en anerkjennelse av vår ambisjon om å være internasjonalt fremragende» Da kunne vi tilføye at vi heller ikke bør legge skjul på at Trøndelag er internasjonalt fremragende som lagerplass for USAs militærmaskin og som base for US Marines. Amerikanske fagmilitære antydet nylig at Værnes-basen kan bli hovedbase for US Marines i Europa. Våpnene som er lagret i fjellene i åtte haller i Trøndelag står til rådighet for USAs militærapparat uten forbehold og lagrene ble nesten tømt da USA transporterte våpen og annet materiell til krigen i Irak i 2004. Dette var som kjent en angrepskrig i strid med folkeretten.

Den langvarige Irak-krigen ble rettferdiggjort med en løgn i FN da utenriksminister Powell på vegne av USA-administrasjonen hevdet at Saddam Hussein hadde “ weapons of mass destruction”. Hadde de intellektuelle den gang vært mer aktive og avslørt Powells løgner ville kanskje krigen vært hindret og mye lidelser og ødeleggelser unngått. For hva har Irak-krigen bidratt med? Et totalt ødelagt land, millioner av døde og lemlestede mennesker, og oppblussing av terrorismen over hele verden. Krigsinnsatsen i Afghanistan der også Norge har bidratt aktivt har heller ikke hatt positive konsekvenser, men menneskelige lidelser og et ødelagt land. Dette illustrer vel det meningsløse i å løse dagens konflikter med militærmakt og angrepskriger.

 «En Starmus-festival vil vise verden at Norge er et land med de høyeste ambisjoner for forskning og innovasjon, og at vi er aktive i de beste nettverk», sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges Forskningsråd. Ikke minst er «vi» aktive i det nettverket USA og NATO har etablert for verdens overlegent største militærmaskin. Og Norge får stadig ros fra amerikanske forsvarsministre for å være Europas kanskje viktigste støttespiller. Det bør ikke Starmus i beskjedenhet unnlate å fortelle deltagerne på konferansen om, heller ikke at Trøndelag sannsynligvis er krumtappen i USAs europeiske militærbase.

«Festivalen vil kunne sette Norge og Trondheim på verdenskartet som et sted i utvikling der det drives vitenskap og innovasjon», sier nobelprisvinner og professor ved NTNU, Edvard Moser. Norge og Trøndelag kunne faktisk gjennom Starmus også settes på verdenskartet som et sted som stilles til rådighet for USAs militærmaskin.

Ifølge arrangørene vil Starmus 2017 bli en nasjonal hendelse med et internasjonalt nedslagsfelt. Festivalen følges over hele verden, både gjennom pressedekning og direktestrømming av arrangementene. Da er det ikke tilstrekkelig for en akademisk institusjon å vise et glansbilde av landsdelen og egen fortreffelighet. Vi bør benytte anledningen til å vise fram at landsdelen bidrar aktivt til den militære aggresjon og okkupasjon USA har bedrevet de seinere år, med ødeleggelser av fremmede land og kulturer. Vi trenger å utfylle festtalene om det fantastiske Trøndelag og det fredshungrende Norge og avsløre løgner, fortielser og skjønnmaling selv om det kan bety at man kommer i konflikt med dem som sitter med makten.

Det tilhører den intellektuelles oppgave å bidra til en bedre, mer menneskelig og mer rasjonell verden. Starmus-festivalen deler utvilsomt denne målsettingen. Vitenskapsfolk har et spesielt ansvar gjennom sin uavhengige stilling til det etablerte maktapparat og kan - og bør- opptre mer kritisk overfor «systemet» og rådende «sannheter» enn politikere og folk flest. Å ta stilling til aktuelle samfunnsspørsmål bør være selvsagt for intellektuelle, en oppfatning jeg antar Starmus-forskerne deler. Derfor kunne vi tilby «verdens fremste akademikere innenfor fysikk, kjemi og medisin» å skrive under på en protest mot militariseringen som foregår i vårt nærområde, f.eks. følgende uttalelse:

Vi som har underskrevet denne uttalelsen vil protestere mot at det plasseres soldater fra US Marines på en base nær Trondheim, Vi er også motstandere av at USA lagrer militært utstyr som brukes i kriger over hele verden i norske fjell i Midt-Norge. Vi oppfordrer USA til å trekke sine militære styrker og sitt militære materiell ut av Trøndelag og Norge for å bidra til en fredeligere og mindre krigstruet verden.

Kunne rektor Gunnar Bovim, May-Britt Moser og Edvard Moser tenke seg å skrive under en slik uttalelse?