Regjeringen vil forby nikab i skolen

Regjeringen vil forby bruk av ansiktsdekkende plagg i alle norske utdanningsinstitusjoner.

Per Sandberg og Torbjørn Røe Isaksen på pressekonferansen om forbud: - Det har aldri vært en rett til å kunne gjøre akkurat hva man vil på en utdanningsinstitusjon, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Publisert Sist oppdatert
Stridens eple: Nikab (bildet) og burka er ansiktsdekkende plagg som det kan bli forbudt å iføre seg i skolen.

Lovforslaget ble lagt fram av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og fungerende integrerings- og innvandringsminister Per Sandberg (Frp) mandag formiddag.

Norsk Studentorganisasjon (NSO) er ikke enig i et slikt nasjonalt forbud, og mener det kan hindre elever og studenters rett til utdanning.

NTNU har foreløpig ikke diskutert problemstillingen, og rektor Gunnar Bovim vil derfor ikke kommentere lovforslaget nå. UA får opplyst at saken skal opp til diskusjon.

Det nasjonale forbudet skal gjelde fra barnehage og skole og helt opp til universiteter og høyskoler, både for ansatte og elever. Ifølge Isaksen er utdanningssystemet en spesiell arena der det er ekstra viktig at elever og lærere kan se hverandres ansikt.

– Plaggene hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Han medgir at det ikke er vanlig å regulere folks klesplagg. Ettersom det allerede er anledning til å ha lokale forbud, mener regjeringen dette bør være forankret i nasjonal lov.

LES OGSÅ: - Et liberalt samfunn må godta nikab

LES OGSÅ: NTNU-forsker vil slå en ring rundt nikab

Vet ikke omfanget

Sandberg legger vekt på at Frp anser ansiktsdekkende plagg for å være kvinneundertrykkende og mener det er viktig for å sette ned foten for radikale krefter.

– For meg er det uforståelig at en niåring som bruker nikab eller burka, gjør det frivillig, selv om mange hevder det, sa Sandberg.

På spørsmål om han har sett en niåring med burka, svarer Sandberg:

– Vi har sett barn, jeg har ikke spurt hvor unge de er.

Hvor mange barn det kan være snakk om har han ikke tall på. Ingen av statsrådene vet hvor mange elever, studenter eller ansatte i skoler og universiteter som bruker nikab og som dermed vil bli rammet av forbudet.

Vil forebygge

– Ikke mange vil oppfatte dette som et omfattende problem i dag. Derfor er forslaget forebyggende, for vi ser en utvikling. Vi sender et klart og tydelig signal om at det norske samfunnet skal være åpent, sier Sandberg til NTB.

Han avviser at forbudet vil hindre integrering.

– Dette sier noe om hva man ønsker i et integrert samfunn og hvilke krav vi legger på enkeltindivider som kommer til Norge. Hvis man heller ønsker å dekke seg til framfor å integrere seg, så er det kanskje andre steder som er ideelle. Da får de heller velge det, sier statsråden.

– Ofte født i Norge

Isaksen mener på sin side det ikke først og fremst er nyankomne flyktninger eller innvandrere som bruker plagget.

– Det at man går med nikab eller burka betyr ikke automatisk at man er dårlig integrert. De er ofte konvertitter, mange er født i Norge. Det er ikke folk som har kommet til Norge og ikke har tatt til seg det norske samfunnets verdier, sier han.

De fleste muslimske kvinner bruker ikke ansiktsdekkende plagg, legger han til.

Han synes det ville være et større problem å lage en lov som rammer veldig mange mennesker over natten.

– Lovverket må være basert på prinsipper og at vi mener det er riktig uansett om det gjelder få eller mange. Vi vet ikke om det kommer til å bli et større eller et mindre problem om ti år, men nettopp derfor er det fornuftig å ha et lovverk.

– Kan ikke gjøre hva man vil

Regjeringen vil overlate til utdanningsinstitusjonene hva slags sanksjoner som skal benyttes mot dem som bryter forbudet. Begge statsrådene nevner utvisning.

Heller ikke utdanningsministeren mener forbudet rører ved retten til å ta utdanning.

– Det har aldri vært en rett til å kunne gjøre akkurat hva man vil på en utdanningsinstitusjon, sier Røe Isaksen.

Forbudet skal også gjelde i introduksjonsprogrammer for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Det skal gjelde for både elever og ansatte.

NSO støtter ikke forbud

Også de som vil gå med nikab eller burka skal ha rett til å ta utdanning, mener Norsk Studentorganisasjon (NSO).

– Dersom et enkelt klesplagg ikke er til hinder for gjennomføring av undervisning, er det heller ikke grunnlag til å forby det. Det må ligge en faglig vurdering til grunn dersom vi skal hindre enkeltpersoner fra å kle seg som de selv ønsker ved høyere utdanningsinstitusjoner, sier NSO-leder Marianne K. Andenæs.

NSO mener et forbud mot ansiktsdekkende plagg, som regjeringen foreslo mandag, tvinger enkeltpersoner til å velge mellom egen overbevisning og utdanningen de ønsker å ta.

– Et generelt nasjonalt forbud mot heldekkende hodeplagg i høyere utdanning er en dårlig og forhastet løsning på en utfordring som omfatter svært få, men vil ha sterke konsekvenser for de det gjelder, heter det i en uttalelse fra NSOs sentralstyre fra september i fjor.

Kjenner ikke til at det er nikab-brukere på NTNU

Også Studenttinget NTNU er kritiske til lovforslaget.

- Vi tenker at et eventuelt forbud mot ansiktsdekkende plagg må være lokalt forankret. Det bør ikke være et nasjonalt forbud. Det må være faglige begrunnelser for at man tar en slik beslutning, sier leder Marte Øien i Studenttinget.

- Hva kan den faglige begrunnelsen være?

- For eksempel på Politihøgskolen kan ansiktsdekkende plagg utgjøre en sikkerhetsrisiko, blant annet med tanke på kvelning. Man kan se for seg at ansiktsdekkende plagg også kan være problematisk i laboratoriearbeid eller innen helsefag, sier Øien.

Men Studenttinget kjenner ikke til at det er noen NTNU-studenter som bruker nikab.

- Det er få studenter som bruker nikab på landsbasis. Vi kjenner ikke til noen på NTNU, selv om vi ikke kan utelukke at det er studenter som bruker nikab som vi ikke har vært i kontakt med, sier lederen i Studenttinget.

- Kommunikasjon er noe av det viktigste barn lærer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er Norges største organisasjon for lærer- og pedagogstudenter med rundt 19 000 medlemmer. Leder Silje Marie Bentzen sier til UA at de ikke har utarbeidet noen politikk for eller i mot heldekkende plagg, men de mener at god kommunikasjon ligger som et grunnpremiss.

- Kommunikasjon er langt mer enn det språklige. Det er også øyekontakt og mimikk. Det er veldig viktig for fremtidige lærere å lære bort kommunikasjon også utover det verbale språket, og lærerne skal være gode rollemodeller. God kommunikasjon skaper trygghet for barn, og det er noe av det viktigste barn og unge lærer, sier Bentzen.

Støtte blant nordmenn

En tidligere undersøkelse i regi av Dagbladet viser at tre av fire nordmenn vil forby nikab i skolen og i høyere utdanning. Ap, Venstre, SV, Frp, KrF og Senterpartiet har i Stortinget i fjor høst støttet forbud i skolen.

I Frankrike har det siden 2011 vært ulovlig å dekke til ansiktet med burka eller nikab i det offenlige rom. Belgia vedtok samme år et forbud mot heldekkende ansiktsslør i det offentlige rom. I 2015 innførte Nederland et forbud mot heldekkende ansiktsslør i offentlige bygninger, skoler, offentlig transport og sykehus (kilde: Dagbladet).

I januar ble det kjent at Marokko valgte en annen variant: Av sikkerhetsmessige grunner innfører Marokko forbud mot all produksjon og salg av heldekkende ansiktsplagg som niqab.

– Vi har valgt å forby import, produksjon og reklamering av dette klesplagget i alle byer og steder i hele landet, sier en høytstående kilde i innenriksdepartementet til avisen Le360.

Ifølge myndighetene i landet har kriminelle tatt i bruk heldekkende ansiktsplagg når de begår forbrytelser.