- VR-brillene kommer til å floppe

Perkis er professor ved Institutt for elektronisk systemdesign, NTNU. Han har forsket på medieteknologi i en årrekke, og har vært sentral i oppbyggingen av Immersive Media Technology Experiences (IMTE).

Under konferansen Medieleder 2017 var Perkis invitert til å snakke om nye fortellerformer i lys av det siste nye innen den medieteknologiske forskningsfronten. Her er det mye spennende, ifølge dataprofessoren. Men teknologien som anvendes i dag i forbindelse med Virtual Reality (VR), har han liten tro på – til alt annet enn til rene nisjeprodukter.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter

Havner i en boble

Overfor UA forklarer han sitt syn slik:

- Den viktigste grunnen er at når vi tar på oss briller så havner vi i en boble, og mister evnen til å kommunisere.

Det er selve remediet som her utgjør hinderet. Å bruke multimedial datateknologi til å formidle en kunstig, romlig opplevelse har i seg selv rikt potensial:

- Vi må gjenskape evnen til å bevege oss omkring i et tredimensjonalt rom via andre hjelpemidler enn disse brillene – for eksempel via smarttelefonen, tror Perkis.

- Hva med briller som benytter seg av AR – Augmented Reality –er da de også dømt til å floppe?

- De kan havne i samme kategori, de - og gjør at du må spre blikket ditt. Tenk deg at vi fører denne samtalen mens jeg har på meg noe sånt, og jeg får en melding via min brille: Da ville jeg måtte endre fokus fra deg til det punktet på min brilleskjerm. Så selv om jeg ser deg og snakker med deg, vil blikket mitt, og tankene mine, gå et helt annet sted.

Historien blir mindre verdt

Dermed vil denne teknologien ”ødelegge kommunikasjonen mellom mennesker, og legge hindre for det kommunikative i digital historiefortelling, ifølge Perkis.

- Det gjør at historien blir mindre verdt. Så dette må gjøres på en annen måte, uten at det blir nødvendig å ta på seg noe, vi må utvikle fortellerformen VR gir på andre måter og på andre visningsflater.

Dette kan gjøres via mobilen, som for spillfarsotten Pokémon Go – og det kan gjøres via arkitektur, som for eksempel den såkalte Adressaparken, hvor det settes opp sensorer og sensornettverk som registrerer personer som beveger seg i den.

- Du kan gå igjennom parken og oppleve en eksisterende historie fortalt på en annen måte ved å bruke bakken, veggene, omgivelsene og lyd og lys til å formidle historien og opplevelsen – og du kan snakke om historien med andre som vandrer der sammen med deg, fordi du ikke er stengt inne i den boblen som VR-brillen skaper.

Tror på helseapper

- Er alle forestillinger om kroppsnære teknologier fullstendig urealistiske?

- Nei, alle sensorer har potensial til å brukes i historiefortelling, men vi må bruke sensorene på en lur måte så de ikke ødelegger for selve opplevelsen. Sensorenes oppgave er å gjøre opplevelsen mer verdifull. Sensorene skal rette vår oppmerksomhet dit vi, eller også de som har designet opplevelsen, ønsker at den skal være. Så skal sensorene bidra til å gjøre opplevelsen dypere, ved at vi kan snu oss rundt i det tredimensjonale rommet, og ved at vi kan kommunisere om opplevelsen med andre vi deler den med. Vi må få styre opplevelsen, ikke bli belemret med teknologi som tar oppmerksomheten bort fra den.

Det fins en gruppe kroppsnære teknologier Perkis har tro på:

- Helsenære teknologier, som registrerer våre biometriske data via bånd og smartklokker, som vi kan nyttiggjøre oss gjennom helseapper via smarttelefonene våre. Dette har et betydelig potensial for framtida, sier Andrew Perkis.