Professor må vise vitnemål fra 1966 for å få lov til å bli student

Som pensjonist ønsker professor Erling Ravna å studere et fag ved Universitetet i Tromsø i høst. Men 35 år som faglærer holder ikke for å bli tildelt studieplass.

- Et gammelt dokument som var ganske verdiløst for meg, ser ut til å bli nøkkelen til Perleporten, konstaterer Erling Ravna, mangeårig professor i geologi og snart - kanskje - student igjen.
Publisert Sist oppdatert

Professor emeritus og pensjonist Erling Ravna ville utvide horisonten og søkte derfor om opptak i Samisk kulturkunnskap ved Universitetet i Tromsø. Svaret han fikk tilbake var at han må sende inn kopi av avgangsvitnemål fra videregående skole som bevis på at han har generell studiekompetanse.

Følgende korrespondanse fant da sted mellom den mangeårige professoren i geologi og opptakskontoret ved universitetet:

Ravna: «Jeg er for tiden på ferie og har ikke mulighet til å sende inn noen papirer før jeg er hjemme igjen. Kan forøvrig opplyse at jeg i 35 år har jobbet som førsteamanuensis og professor ved UiT, og har nå status som professor emeritus.»

UiT: «Det holder ikke, for at du kan få tildelt studieplass må du legge fram bevis på at du har generell studiekompetanse. Vi må ha kopi av avgangsvitnemål fra videregående for å vite om du har generell studiekompetanse.»

- Jeg tror det ligger i ei pappeske

Dermed må Ravna, som fortsatt er på ferie, lete fram vitnemålet fra Kirkenes videregående skole i 1966.

- Et gammelt dokument som var ganske verdiløst for meg, ser ut til å bli nøkkelen til Perleporten. Jeg tror kanskje det ligger i ei pappeske hjemme sammen med karakterboka mi fra folkeskolen. Sist jeg trengte det var da jeg søkte om opptak ved Universitetet i Tromsø på slutten av sekstitallet, humrer Ravna, som har fortalt historien sin på Facebook og fått mange hoderystende tilbakemeldinger.

Nå vet ikke Erling Ravna helt hva som skjer hvis han ikke finner dokumentet i pappeska hjemme. Å trekke søknaden om opptak kommer han i så fall ikke til å gjøre:

- Får jeg et skriftlig avslag, kommer jeg til å ramme det inn og henge det på veggen, opplyser han til Universitetsavisa. 

UiT: - Ingen mistro til Ravnas kompetanse

Selv opplever han situasjonen som absurd og som et eksempel på hvor galt det kan gå når byråkratiet blir for stivbeint.

- Det såkalte likhetsprinsippet er noe som styrer veldig mye av dette byråkratiet, hvis det står at det skal legges fram dokumentasjon på generell studiekompetanse, så skal absolutt alle gjøre det. Saksbehandlere tør ikke å gå utenfor reglementet, de ser verden bestående av A4-søkere som nylig er kommet ut fra videregående og skal starte på universitetet. Systemet blir for lite fleksibelt når det kommer noen som har en annen bakgrunn, sier han.

Seksjonsleder Joakim Bakkevold ved studieinformasjon og opptak ved UiT bekrefter at Erling Ravna oppfyller alle krav til generell studiekompetanse.

- Det handler ikke om mistro til en tidligere ansatt, men at våre studenter må oppfylle de kravene som stilles til å kunne starte på emnet, sier han til NRK.

Bakkevold opplyser videre at opptakskontoret ikke har tilgang til personalinformasjon i opptakssammenheng og at Ravna derfor blir behandlet på lik linje med andre studenter.

Erling Ravna har gitt beskjed om at han skal prøve å fremskaffe bevis på at han har generell studiekompetanse og at kommunikasjonen med saksbehandleren har vært ordentlig og saklig. Men:

- Konformitetshysteriet må røskes opp i. Av og til må vi stoppe opp og spørre hva det er vi driver på med. Ofte blir vi møtt med en ugjennomtrengelig mur, der vi ikke møter folk ansikt til ansikt lenger og kontor legges ned. Fleksibiliteten forsvinner, sier han til UA. 

LES OGSÅ: Professor Kolstad elsker livet som student