- Norge kan utvinne mer olje - med god miljøsamvittighet

Veien til Lavutslippssamfunnet er brolagt med gode forsetter, og politikerne trenger råd om hvordan oljenasjonen Norge kan bestå uten å bli klimaversting. Nå kommer to sentrale forskningsdirektører i NTNU og Sintef med fire tydelige anbefalinger til politikerne, om de mener alvor med å drive Norge i retning av å bli et lavutslippssamfunn (se faktaboks):

Nullutslippsmobilitet, bærekraftig konkurransedyktig industri, kraftfull satsing på elektrifisering samt dekarbonisering av fossil industri.

Men hvordan skal Norge kunne fortsette å ta opp olje og gass, samtidig som man har ambisjon om å nå ambisiøse klimamål?

Dekarbonisering

For Johan Hustad, direktør i NTNU Energi og Nils Røkke, direktør bærekraft i Sintef oppsummeres svaret i ett ord: Dekarbonisering. Slik kan man produsere petroleum uten å få svart samvittighet.

Til UA forklarer Røkke og Hustad begrepet dekarbonering slik:

- Det handler om å ta ut karbonet i en naturgass. Metan har betegnelsen CH4. Om du fjerner C’en i form av CO2, sitter du igjen med hydrogen. Da har du ikke lenger noe klimaproblem. Om du er på en plattform lagrer du CO2’en i strukturer under havbunnen, sandstein og tilsvarende. Dette har vi lang erfaring med. Da har man et produkt, hydrogen, som kan anvendes i mange ulike industrielle sammenhenger. Dette har vann som eneste utslipp.

- Så slik legges forholdene til rette for gjøre de slemme tingene – ta opp olje og gass – uten å ha dårlig samvittighet?

- Vi er ikke enige i premisset ditt. All kraftproduksjon, all framskaffelse av energi, medfører inngrep i naturen. Slik er det om det er vind, vann eller olje og gass. Poenget med olje og gass er at den utgjør en enorm ressurs, men vi kan ikke fortsette å selge dette med de utslippene som ligger implisitt i produktet. Norge er verdens syvende største eksportør av CO2, og den regninga sender vi med produktet vårt. Om vi tar ut hydrogenet og selger det i stedet og lagrer CO2 så kan man ikke stille spørsmål ved det.

Ikke hvitvasking

Røkke og Hustad er klar på at Norge ikke kan fortsette å produsere og selge hydrokarboner som i dag.

- Det vil ikke være lønnsomt på sikt, og det vil etter hvert ikke være marked for det. I 2030 kan vi få en situasjon hvor halvparten av Europas befolkning sier at, nei, vi vil ikke ha disse hydrokarbonene, vi vil ha ren energi, i form av elektrisitet eller hydrogen. Dette er forbrukermakt, som vi må forholde oss til.

- Men en Rasmus Hansson fra MDG, ville kanskje, om han satt her nå, sagt noe sånt som at dere to agerer som klimaskurker ved at dere hvitvasker noe som ikke kan hvitvaskes?

-”Hvitvasking” er feil ord, men hydrokarboner kan renses slik at de kan brukes uten utslipp. Man kan ikke si at olje og gass er lik et problem! Den er en ressurs som kan utvinnes på et vis som gjør at de ikke utgjør et utslippsproblem i framtida.

Mange nye arbeidsplasser

- Hvor realistisk er denne vendingen, hvor fort kan det gå, gitt at politikere og beslutningstakere fatter poenget?

- Nå har vi snakket med utestemme i flere år, og det har vært tregt. Men nå er noe i ferd med å skje. Statoil er engasjert i to ulike prosjekter, et hydrogenkraftverk i Nederland og et i England hvor man ser på muligheten for å erstatte naturgass med hydrogen i alminnelig energiforsyning.

- Spørsmålet for seminaret dere deltar på nå er Norges neste industrielle eventyr – med andre ord: Hva skal vi leve av i framtida. Hvor mange arbeidsplasser kan dekarbonering gi opphav til?

- Det blir rene spekulasjoner.

- Men snakker vi om tusen, ti tusen, hundre tusen nye arbeidsplasser?

- I dag jobber et par hundre tusen personer i olje- og gassindustrien. Vi tror dette har potensiale til å opprettholde eller øke aktivitetene innen næringen, sier Nils Røkke og Johan Hustad.