- Meningsløst å stille samme krav til Nord og NTNU
Av universitetene må vi forvente høy publiseringsrate og flere doktorgradsløp, av lærere mastergrader. Det er alle partier enige om? Ikke Senterpartiet.
Marit Arnstad, Heidi Greni og Marte Løvik fra Senterpartiet var torsdag på NTNU for blant annet å få en oppdatering på campusprosjektet.Tore Oksholen
Kampen om sentralisering i akademia er over. Høgskoler og mindre universiteter er fusjonert med eller mot sin vilje inn i større institusjoner. Til disse institusjonene stilles forsterkede krav til akademisk kvalitet, målt framfor alt i form av antall doktorgradsløp og publiseringsrate per vitenskapelig ansatt.
Når det gjelder akademiske krav til profesjonsutdanningene, er også disse hevet. Dette gjelder ikke minst for lærerutdanningene, hvor trenden går i retning av masterutdanning for alle, samt krav til etter- og videreutdanning for lærere som er i jobb.
Dette har vært regjeringen Solbergs prosjekt, anført av ansvarlig statsråd og statssekretær. Det største opposisjonspartiet har i all hovedsak sluttet opp om resultatet. ”Alle” er enige om at høyere akademiske krav til institusjoner så vel som fagutdanninger, er et ubetinget gode.
Men det fins et parti som tar en tydelig dissens i dette spørsmålet.
- At for eksempel Nord Universitet skal møtes med de samme kravene til doktorgrads- og publiseringsrate som NTNU er meningsløst. Ingen er tjent med at alle institusjoner møtes med de samme akademiske kravene. Vi må rett og slett differensiere, sier Marit Arnstad.
Arnstad er parlamentarisk leder for Senterpartiet, og sitter på Trøndelagsbenken i Stortinget. Hun besøkte Gløshaugen og rektor Gunnar Bovim torsdag sammen med Heidi Greni, også trøndelagsbenken, og Marte Løvik, partiets gruppeleder i Trondheim, for å bli oppdatert blant annet på prosjekt campusutvikling.
Arnstad og Greni har få innvendinger til måten denne prosessen har vært ført.
- At man har tatt seg god tid til å la det få utvikle seg har vært klokt, sier Arnstad.
- Men det er viktig at ikke NTNU ender opp som en borg på Gløshaugenplatået, men ivaretar integreringen mot byen, legger Grini til.
SP-representantene understreker at campusprosjektet også er et av Trondheims byutviklingsprosjekter på lang tid, og at man må ha byens politikere med i den endelige utformingen.
Når det gjelder fusjonsprosessen i UH-sektoren er SP-representantene betydelig mer kritiske. De mener det blir feil å stille likelydende krav til alle institusjonene. At det stilles særlige krav til ledende universiteter som NTNU, er helt på sin plass – men å kreve det samme av et forholdsvis lite universitet som Nord blir helt feil.
- Man burde videreført den gamle todelingen, hvor du har profesjonsrettede høgskoler. Slik sikrer man at du får utdannede sykepleiere og lærere i distriktene, sier Arnstad og Greni.
- Derfor er vi kritiske til at det skal stilles krav om masterutdanning for alle lærere. Det kan i realiteten kan bety flere ufaglærte i skolen, fordi en differensiert lærerutdanning bidrar til flere lærere og dermed flere som har fagkompetanse selv om de ikke har master, sier Arnstad.
Ingen avskiltning av lærere
De er også opptatt av at det skal være frivillig med etter- og videreutdanning av lærere.
- At lærerne oppdaterer seg faglig er bra, men det må ikke være slik at de avskiltes om de ikke gjør det. En slik obligatorisk ordning uttrykker en form for mistillit til lærerstanden som vi er i mot, sier Greni.
- Vi ikke er imot obligatorisk etterutdanning, men vi mener det er meningsløst å gjøre det gjeldende for de som allerede har vært ansatt i norsk skole i mange år. Det opplever vi som en ren avskiltning av gode lærekrefter i skolen, legger Arnstad til.
- Men er det ikke viktigere at institusjonene holder høy kvalitet enn at distriktene får beholde høgskolene sine?
- Men høy kvalitet i forhold til hva – å være internasjonalt fremragende, eller å bidra til god, regional utvikling? Igjen, dette handler om differensiering, framholder Arnstad.
- Vi er opptatt av å opprettholde symbiosen i trekanten høgskole-arbeidsliv-næringsliv, legger Løvik til.
Ikke bare Bøgdas Parti
- I dette er SP partiet mot strømmen. Men kjemper dere en tapt kamp, Senterpartiet står temmelig alene i dette spørsmålet?
- Ja, vi har stått alene lenge, men vi opplever økt oppslutning om våre standpunkter her, fra Arbeiderpartiet men også SV.
- Marit Arnstad: Du er tidligere styreleder ved NTNU. Den fusjonsprosessen innen sektoren, som du er så kritisk til, fikk stor drahjelp ved at NTNU-styret med én stemmes overvekt, vedtok fusjon: Hva tenker du om det i dag?
- Jeg tenker at et vedtak er et vedtak. Jeg har ikke lagt skjul på at jeg holdt med mindretallet i denne saken, men nå må vi forholde oss til realitetene og gjøre det beste ut av det.
Tida for omkamp er over. Men i spørsmålet om å sikre distriktene godt utdannet arbeidskraft har ikke SP tenkt å legge ned.
- Hva med NTNU-studentene, har dere noen støtte der? Er SP som «bøgdas parti» bare uttrykk for undertegnedes fordommer?
- Svaret er ja. Vår politikk for høyere utdanning er for alle, uavhengig av om de bor i bygd eller by. Det fins mange studenter ved NTNU som stemmer på oss, og det blir nok flere.
