Flate kutt kan fort bli dyre

Rapporten ”Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effektivisering” er laget av tankesmien Agenda, og er en kritisk gjennomgang av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (Abe). Konklusjonen er at reformen ikke er spesielt effektiv, og at den på noen områder både kan gi svekkede tjenester. Den kan også bremse andre og større omstillinger som kunne gitt enda bedre effektivitet.

Agenda kaller seg en ”partipolitisk uavhengig tankesmie som bidrar til samfunnsanalyse og politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre”. Agenda eies av Landsorganisasjonen i Norge (LO) og industrieieren og filantropen Trond Mohn.

Flate kutt lite smart

Til Klassekampen sier leder i LO Stat, Egil André Aas, at regjeringen kaller Abe en reform, men at det i realiteten er et flatt kutt.

- Det er ingenting som tyder på at det gir færre byråkrater eller mer effektivitet, sier Aas til avisa.

Abe-reformen ble innført fra 2015 og innebar at alle driftsmidler som bevilges over statsbudsjettet skulle kuttes med 0,5 prosent årlig.

LES OGSÅ: Finansministeren vil kutte ressursbruken

Uforutsigbare kutt

Dette er særlig tre hovedinnvendinger mot ABE-reformen:

- Flate ostehøvelkutt er uforutsigbare. De kommer også ofte på toppen av andre effektiviseringstiltak og kutt. På den måten blir gevinsten av den faktiske produktivitetsveksten trukket to ganger, heter det i rapporten.

Videre heter det at kutt som svekker kvalitet i tjenester fort kan bli dyre. Det er store variasjoner i muligheter for produktivitetsvekst i offentlig sektor. Særlig i de brukernære tjenestene kan reduserte budsjetter gå ut over kvaliteten.

- Dette kan svekke tjenester i strid med andre politiske intensjoner, heter det i rapporten.

Ett eksempel er kutt i domstolene, som, kombinert med økt saksinngang som følge av styrket satsing på politiet, gir forsinkelser. Disse kan igjen føre til at vitner glemmer og saksgangen svekkes, eller at forsinkelser medfører strafferabatt for dem som blir dømt.

I kriminalomsorgen blir vakter stående ledige, slik at verdifullt forebyggende arbeid nedprioriteres. Hvis kuttene medfører svekkede tjenester kan dette påføre samfunnet store kostnader.

Kan bremse mer effektive tiltak

Den tredje hovedinnvendingen er at kuttene kan fremme små, men stå i veien for større omlegginger mot automatisering og mer betydelige kostnadsreduksjoner.

- Det er viktig å understreke at det ikke er gitt at digitalisering og automatisering fører til innsparinger, dersom ikke dette er tydelig berammet som en del av en langsiktig plan. Det kan derfor være hensiktsmessig å legge inn planer om langsiktig nedbemanning i forbindelse med kostbare digitaliseringsprosesser, heter det i rapporten.

Følg UA på Facebook , Twitter og Instagram.

NTNU har kuttet 80 millioner kroner

Innen utgangen av oktober forventer NTNU å ha redusert administrative kostnader med rundt 80 millioner kroner, som følge av Abe-reformen. Ytterligere 30 millioner kroner skal kuttes innen neste år, og disse kuttene skal fordeles mellom alle enheter henhold til totale antall årsverk.

LES OGSÅ: Innsparing: 7 prosent ble til 5 

LES OGSÅ: - Vi får det ikke til å henge sammen

LES OGSÅ: - Trykket på administrativt ansatte blir for høyt

Et utvalg ledet av dekan Geir Øien ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, har pekt på 6 områder som kan gi innsparing/inntektsøkning neste år:

- Reisekostnader (15 millioner kroner), lønnskostnader (4 millioner kroner), bespisning (5 millioner kroner), Kontingenter, medlemsavgifter (1 million kroner), Standardisering på ulike it-tjenester (5 millioner kroner), samt kritisk gjennomgang av konsulenttjenester. I fjor brukte NTNU 272 millioner kroner på konsulenter. Utvalget har ikke tallfestet potensialet for kutt på konsulentsiden. Da sparelista ble gjennomgått på siste styremøte ved NTNU, ble det gjort klart at dette fortsatt blir en stor post i tiden som kommer – særlig i forbindelse med campusprosjektet og samlokalisering.

Stor vilje til effektivisering

Gjennom intervjuer, medieanalyse og litteratur har Agenda undersøkt hvordan Abe-reformen er tenkt, hvordan den settes i verk og hvilke konsekvenser den har i statlige virksomheter som Nav, kriminalomsorgen og domstolene.

- Vi finner stor vilje til å modernisere og effektivisere, blant annet gjennom å ta i bruk digitale løsninger og sentralisere oppgaver som lønn, eiendomsforvaltning og IT, heter det.

Informantene er også blitt bedt om å komme med innspill til smartere løsninger.

Her er alternative forslag til god effektivisering:

- Mer langsiktige planer med klare mål for digitalisering og bemanning, må på plass.

- Effektivisering krever investeringer, tydelige mål for besparelser, men også politiske prioriteringer,.

- Mer målrettede planer tilpasset ulike virksomheter.

- Mer tillit og mindre rapportering.

Mye tid tapt på rapportering

Det siste punktet knyttes til de økende kravene til dokumentasjon og rapportering og ulempene ved dagens mål- og resultatstyringssystem.

- Mye tid går tapt i registrering og rapportering uten at resultatene nødvendigvis blir bedre – noen ganger tvert imot. Forskningen er videre tydelig på at medvirkning og tillit gir mer motiverte medarbeidere og høyere produktivitet, heter det i rapporten.