Små, spesialiserte fag fremmer internasjonalt ledende forskning

I den nylig publiserte evalueringen av humanistisk forskning i Norge, er kategorien nordisk språk og lingvistikk det fagfeltet som gjør det best av alle de humanistiske disiplinene.

Kaja Borthen, professor i lingvistikk, argumenterer i dette innlegget for betydningen av små fag og advarer mot å legge ned fonetikk.
Publisert Sist oppdatert

Dette er oppsiktsvekkende og et faktum som har følgende moral: Dersom man ønsker internasjonal fremragenhet, er det god grunn til å holde liv i små, forskningsorienterte fag selv om de ikke gir stor avkastning i form av studiepoengproduksjon. 

Hvordan kan jeg påstå dette? La oss starte med det som står i den internasjonale evalueringen:

«Nordic Languages and Linguistics perform exceptionally well in comparison to the other areas, and this area has benefited particularly from the RCN Centres of Excellence scheme. Linguistics scholars have an especially strong international profile.” ( Evaluation of the Humanities in Norway. Report from the Principal Evaluation Committee, s. 35)

Dette sitatet levner ingen tvil, norsk språkvitenskap gjør det best av samtlige humanistiske vitenskaper ut fra de kriteriene komiteen har jobbet etter. Det som er litt underlig, er at dette skjer til tross for at norske lingvister som regel forsker på norsk språk, et studieobjekt som i utgangspunktet burde ha begrenset interesse utenfor landets grenser. 

Årsakssammenhengene er selvsagt sammensatte, og evalueringen er ikke nødvendigvis representativ, i og med at den først og fremst har tatt utgangspunkt i innrapporterte forskergrupper. Likevel vil jeg komme med følgende påstand: Den viktigste årsaken til at norske språkvitere gjør det så godt i internasjonal forskning, er lingvistikkfaget.

Orientert mot internasjonal forskning

Lingvistikk har siden 1930-tallet vært et lite, men svært forskningsorientert universitetsfag i Norge. Lingvistikken er et redskapsfag for andre språkdisipliner på lignende måte som matematikken er det for naturvitenskapene. Som student i lingvistikk fokuserer man kun på språkvitenskap, i motsetning til det man gjør i spesifikke språkfag som også inkluderer litteraturvitenskap og kulturfag. Da jeg var lingvistikkstudent, var pensumlitteraturen stort sett vitenskapelige artikler etter at første semester med lærebøker var unnagjort, eksamensform var semesteroppgaver fra og med andre semester, og som student ble man ofte inkludert i forskningsprosjekter. Vi ble ikke alle internasjonalt fremragende forskere, men vi var alle del av et miljø der man var orientert mot den internasjonale forskningen.

Mange lingvister har tatt med seg denne innstillingen over i stillinger innen blant annet nordisk språkvitenskap, og i forskergruppene som har fått svært gode vurderinger i humaniora-evalueringen, finner vi en påfallende stor andel forskere med allmennlingvistisk bakgrunn. Det fins helt opplagt svært dyktige språkvitere også uten allmennlingvistisk bakgrunn, og allmennlingvister uten internasjonale meritter. Men det underminerer ikke muligheten for at lingvistikkfagets vitenskapelige orientering er en viktig årsak til at forskning på norsk språk, og mer generelt lingvistisk forskning utført av norske språkvitere, gjør det overraskende godt internasjonalt.

Lingvistikk utfaset, nå står fonetikk for tur?

Å være et forskningstungt og viktig redskapsfag sikrer dessverre ikke et fags overlevelse på norske universiteter i dag. Bachelor- og mastergradsutdanningene i lingvistikk er nedlagt ved NTNU og ble utfaset i 2014, og ved UiT Norges arktiske universitet tilbyr man i dag kun en mastergrad. Ved NTNU huser vi mange vitenskapelige ansatte med allmennlingvistisk bakgrunn, men i og med at studieprogrammene i lingvistikk er nedlagt, vil tilsiget av forskningsassistenter, phd-studenter og andre fagpersoner med denne faglige fordypningen sakte men sikkert gå nedover i årene framover. Det skal bli interessant å se hvilken effekt dette får over tid hvis ingen blåser nytt liv i lingvistikkutdanningen ved NTNU. Hvordan blir utfallet av neste evaluering?

Apropos små fag – den 7. september skal styret ved Humanistisk fakultet ved NTNU beslutte hvorvidt det lille, forskningstunge faget fonetikk skal legges ned eller ikke. Fonetikk ble dessverre ikke vurdert i humaniora-evalueringen, i og med at miljøet ikke ble rapportert inn som en forskergruppe, men det burde ikke forhindre oss fra å ta lærdom av evalueringen når vi skal avgjøre fonetikkens framtid: Små, spesialiserte fag fremmer internasjonalt ledende forskning. Å legge ned slike fag er å be om det motsatte.