Minneord over Frank Aarebrot

Frank var en unik universitetslærer, forsker og formidler

Det var en trist melding vi fikk på morgenkvisten søndag. Frank, vår studievenn og kollega gjennom 50 år, hadde gått bort.

Publisert Sist oppdatert

Ingen norsk statsviter har oppnådd en slik plass i norsk offentlighet som Frank, som en enestående aktiv, etterspurt og uredd formidler av samfunnsvitenskapelige kunnskaper og analyser. Han vant de mest ærefulle priser for forskningsformidling i Norge, fra Norges Forskningsråd, Meltzerfondet og nylig Christieprisen 2017, og utallige er de institusjoner, organisasjoner, foreninger og lag han har stilt opp i som taler. Og utallige er også de emner han har dekket. Vi kan med god grunn utrope ham til mangeårig Norgesmester i forskningsformidling.

Han oppnådde en status som «statsvitenskapens Francis Bull», for de som er gamle nok til å huske ham, gjennom sine originale og fascinerende maratonsendinger i NRK, først «200 år på 200 minutter» ved markeringen av 200-års jubiléet for Grunnloven, deretter om andre verdenskrig og USAs presidenter. I det siste forberedte han sin 8 (!) timers sammenhengende maratonforelesning om Martin Luther, reformasjonen og 500 års europeisk historie som var planlagt til et arrangement i Grieghallen i slutten av oktober.

Frank er for mange ensbetydende med interesse for valg. Slik har det vært helt siden vi ble kjent med Frank som del av det første, lille kullet i «samfunnskunnskap» ved Universitetet i Bergen i 1967. Stein Rokkan ble i 1966 utnevnt til professor i sosiologi med særlig ansvar for å bygge ut det nye faget «sammenliknende politikk». Takket være ham kunne vi studere statsvitenskap i Bergen i stedet for i Oslo, som inntil da hadde landets eneste tilbud i statsvitenskap.

Rokkan ble vår felles inspirator, lærer og mentor. En av Stein Rokkans kongstanker var utvikling av dataarkiv, som blant annet resulterte i etableringen av det som i dag heter Norsk senter for forskningsdata (NSD), der forskere skulle få tilgang til hverandres data ved selv å bidra med egne data. Sentralt i dette var utbygging av dataarkiv med opplysninger om norske kommuners politiske og sosio-økonomiske karakteristika fra 1860-tallet og framover. Vi som var studenter på den tiden var heldige i å bli involvert i dette arbeidet, og Frank var en sentral organisator. Dette ble også starten på Franks egen forskning med vekt på demokratiseringsprosessene i Norge fra midten av 1800-tallet.

Frank samarbeidet med flere andre, både lokalt og internasjonalt, og var tidlig en ivrig deltaker på faglige møter i Norge og utlandet. Hans internasjonale nettverk vokste også gjennom oppholdet ved Yale University sammen med Rokkan i 1969-70, og senere gjennom blant annet European Consortium for Political Research, som ble dannet i 1970, og med Stein Rokkan som en av grunnleggerne og første styreleder. Vi ble alle trukket inn i arbeidet med et European Political Data Newsletter, som Stein Rokkan etablerte, noe som ga oss alle et privilegert springbrett til europeiske og amerikanske forskningsarenaer og –nettverk innen sammenliknende politisk sosiologi.

Demokratiseringen av Øst-Europa etter 1989 ble et nytt forskningsområde for Frank. Sammen med kolleger i Sverige, og blant annet gjennom sin professor II-stilling ved Örebro Universitet, og kolleger i flere land i Øst-Europa, gjennomførte han større forskningsprosjekter som resulterte i viktige internasjonale publikasjoner. Han hørte til pionerene i dette forskningsfeltet, og samarbeidet førte fram til flere redigerte bøker om politisk historie, demokratiutvikling, og valg i Sentral- og Øst-Europa på det anerkjente britiske forlaget Edward Elgar: The History of Political Change in Eastern Europe(flere utgaver); The Political History of Eastern Europe in the 20th Century; og Challenges to Democracy.

På samme forlag publiserte han også for ti år siden, i samarbeid med nordiske kolleger, en bok om dannelsen og utviklingen den europeiske unionen, The Making of the European Union. Sammen med Kjetil Evjen publiserte han for tre år siden en viktig lærebok om stats- og nasjonsbygging i Europa, Land, makt og følelser, basert på hans mangeårige kurs for grunnfags- og bachelor-studenter i sammenliknende politikk. Franks kurs har vært kjernekurset for sampol-studenter, og har bidratt til å gjøre «sampol» viden kjent for studenter fra alle deler av landet

Franks interesse for valg og demokrati motiverte dessuten Frank til å ta initiativet til etableringen av en erfaringsbasert mastergrad i valgobservasjon og demokratibygging ved Institutt for sammenliknende politikk. Han har utdannet mange kull med valgobservatører, og han ledet selv og deltok i internasjonal valgobservasjon i flere øst-europeiske land.

Ved siden av å ha imponerende historiske kunnskaper var Frank også tidlig, blant annet som mangeårig metodelærer, engasjert i bruken og utviklingen av samfunnsvitenskapelige metoder. Mange tyske studenter har nok fått sitt første møte med sammenliknende politikk gjennom artikkelen Die Vergleichende Methode in der Politikwissenschaft, som Frank forfattet sammen med Pål Bakka for 30 år siden.

Frank hadde, som alle som møtte ham vet, en enorm fantasi, og en dansk kollega kommenterte treffende etter et møte: » Han ser forbindelser mellom hendelser og fenomener som ingen av oss andre kom på». Vi, og studenter og folk utenfor universitetskretser, kan nikke gjenkjennende til den kommentaren.

Frank var bevisst på at han selv ikke alltid var like godt organisert – men han hadde et godt øye for nye forskningstalenter og var flink til å inkludere studenter og assistenter i prosjektene sine. Han hadde alltid tid til å diskutere fag og politikk, og var en evig inspirator for studenter, kolleger og journalister. Han var kjent som en «erkebergenser», og ble i sin tid kåret til årets kjuagutt av Bergens Presseforening. Vi kan underskrive på at han var «snakkeglad og sterkt engasjert i talløse spørsmål», og dertil kjent for sitt sprudlende humør og kjappe replikker.

Frank var en unik universitetslærer, forsker og formidler. Han vil bli dypt savnet. Våre tanker går til hans kone Marian og deres barn, Erik og Maike.

Minneordet ble først publisert på bt.no.