NTNU ønsker ikke forbud mot nikab

NTNU går mot regjeringens ønske om forbud mot heldekkende ansiktsplagg på blant annet norske universiteter.

– Plaggene hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da lovforslaget ble lagt fram. I etterkant har en rekke aktører stilt seg kritiske til et forbud mot heldekkende ansiktsplagg.
Publisert Sist oppdatert

Lovforslaget er ute på høring med svarfrist 20. september.

NTNU skal også sende et høringssvar til Kunnskapsdepartementet, men svaret er ikke ferdig ennå, får UA opplyst tirsdag morgen.

Dekanmøtet diskuterte saken på et møte 5. september. Det svært korte referatet er som følger:

«Ida innledet om regjeringens høring. Dekanmøtet drøftet saken. NTNU ønsker ikke et nasjonalt forbud.»

(Ida er organisasjonsdirektør Ida Munkeby.)

Universitetet i Oslo har allerede sendt inn sitt høringssvar og går i mot lovforslaget. Det samme gjør Høgskulen i Vola og UiT Norges arktiske universitet. Sør-Trøndelag fylkeskommune er imidlertid positive.

UHR og NSO er negative til forbud

Universitets- og høgskolerådet har tidligere gjort det klart at de ikke vil ha forbud mot ansiktsdekkende plagg. Det samme har Norsk studentorganisasjon (NSO), som mener det et nasjonalt forbud kan hindre elever og studenters rett til utdanning.

Torsdag skal Studenttinget ved NTNU diskutere saken. Arbeidsutvalget har innstilt på å gå i mot lovforslaget.

Allerede da lovforslaget ble presentert i juni var Studenttinget ved NTNU kritiske.

- Vi tenker at et eventuelt forbud mot ansiktsdekkende plagg må være lokalt forankret. Det bør ikke være et nasjonalt forbud. Det må være faglige begrunnelser for at man tar en slik beslutning, sa leder Marte Øien i Studenttinget til UA.

En tidligere undersøkelse i regi av Dagbladet viser at tre av fire nordmenn vil forby nikab i skolen og i høyere utdanning. Ap, Venstre, SV, Frp, KrF og Senterpartiet har i Stortinget i fjor høst støttet forbud i skolen.

LES OGSÅ: Filosofiprofessor: Et liberalt samfunn må godta nikab

Vil ha faglig vurdering til grunn

– Dersom et enkelt klesplagg ikke er til hinder for gjennomføring av undervisning, er det heller ikke grunnlag til å forby det. Det må ligge en faglig vurdering til grunn dersom vi skal hindre enkeltpersoner fra å kle seg som de selv ønsker ved høyere utdanningsinstitusjoner, sa daværende NSO-leder Marianne K. Andenæs i fjor.

Utspillet kom etter at kunnskapsministeren i fjor høst satte i gang arbeidet med å forby heldekkende ansiktsplagg på norske skoler, høyskoler og universitet.

I sakspapirene til Studenttingets møte torsdag trekkes det fram at det kan være god argumentasjon for forbud mot heldekkende ansiktsplagg i enkelte yrker. Men ifølge norsk lov kan en ikke forskjellsbehandle på grunn av religion, livssyn eller politisk tilhørighet, skriver leder Marte Øien i Studenttinget, som også er saksbehandler i den aktuelle saken.

«..men dersom et hodeplagg hindrer deg i å utføre jobben din, eller utgjør en fare for din eller andres sikkerhet, kan det ifølge likestilling- og diskrimineringsombudet anses som saklig grunn til å nekte bruken», heter det videre.

Et eksempel på dette er bruk av ansiktsdekkende plagg i politiet.

Innstilling til Studenttinget går mot forbud

Saksbehandler Øien mener saken handler om hvorvidt institusjonene selv skal vurdere om forbud er nødvendig i utdanning, og med Politihøgskolen som eksempel mener hun dette skal være opp til institusjonen selv å vurdere om hele eller deler av utdanningsforløpet skal være dekket av et forbud.

Innstillingen fra Arbeidsutvalget som skal behandles av Studenttinget lyder slik:

Studenttinget mener at:

* Et generelt forbud mot heldekkende plagg i høyere utdanning må ikke innføres.

* Et forbud mot heldekkende plagg eller andre personlige symboler på emner eller studieprogram må ha en sterk faglig begrunnelse.

* Eventuelle lokale forbud skal informeres tydelig om i god tid før opptak og studiestart.

Høringsnotatet fra departementet inneholder forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Dette forbudet skal gjelde både i offentlige og private institusjoner, og det skal omfatte barnehager, grunnskoler og videregående opplæring, voksenopplæring, folkehøyskoler, fagskoler, universiteter og høyskoler.

Forbudet skal for øvrig ikke ramme plagg som bæres for å beskytte barn eller voksne mot værfenomener som kulde eller sterk sol.

Forslaget innebærer endringer i flere lover. For universitets- og høgskoleloven er følgende foreslått:

(1) Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning eller virksomhet, og på utdanningsinstitusjonenes områder i pauser og lignende i tilknytning til studiene, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

(2) En student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med regelverket, kan bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel ikke etterkommer vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil ett år. Avgjørelse om bortvisning kan treffes av rektor eller den denne bemyndiger. Avgjørelse om utestengning treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd.

(3) Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet, kan den ansatte bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på første ledd kan være grunnlag for oppsigelse av den ansatte.

– Plaggene hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da lovforslaget ble lagt fram.