Anwar fikk pass nummer 1 - nå skal hun studere på HiOA
OSLO: - Jeg vil helst arbeide med eldre, eller med barn som har spesielle behov, sier Anwar Horani som har en bachelor i fysioterapi fra Al Baath-universitetet i Homs i Syria.
Styrket. Anwar Horani sier at det hun har vært igjennom de siste årene har gjort henne sterkere. - Jeg har barn å ta meg av. Jeg må være sterk. Jeg var den yngste i min søskenflokk, og jeg kan forsikre deg, jeg var enormt bortskjemt. Men nå har jeg bevist at jeg kan ta vare på meg selv.Sølvi W. Normannsen
Den 16. Februar 2016, på 2-årsdagen til den eldste sønnen, gikk hun, mannen og de to små guttene deres i gummibåten som bragte dem over havet fra Tyrkia til øya Lesvos i Hellas. Yngstemann var bare 6 måneder.
- Du har ikke noe valg. Å bli værende i Syria var enda farligere for oss enn å flykte, sier Anwar Horani.
Fikk kvalifikasjonspass nummer 1
Den 14. mars i år ble hun den aller første som fikk det nye europeiske kvalifikasjonspasset for flyktninger. Da bodde hun sammen med ektemannen og de to små sønnene i en flyktningleir i Athen i Hellas, og knapt to måneder senere kom beskjeden om at de kunne bosettes i Norge.
free
- Mitt store håp nå er å bli integrert i det norske samfunnet. Jeg skylder Norge så mye fordi de valgte meg. Om man får en sånn sjanse som vi har fått, må man vise at man kan jobbe hardt og gjøre sitt beste, sier hun.
Skal studere internasjonal offentlig helse
Anwars ektemann, som er matematikklærer, fikk pass nummer 2, og med papirene trygt forvart i bagasjen gikk ferden til Norge og Oslo. For en drøy måned siden begynte de på norskkurs, og den 16. oktober starter Anwar på kurset « International Public Health» ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er en del av et prøveprosjekt HiOA og NTNU har, der HiOA er først ut med å tilby tilleggsutdannelse for flyktninger med lærer eller helseutdannelse fra hjemlandet. NTNU håper å tilby tilleggsutdanning for ingeniører fra januar.
- Jeg har ikke så mye informasjon om selve kurset, men gleder meg til å komme i gang. Jeg håper også det kan bidra til at jeg lærer norsk raskere. Både fagspråk og medisinske termer – men også dagligdags kommunikasjon med andre medstudenter, sier Anwar.
Hun kan allerede forstå – og snakke litt norsk.
- De sier det vil ta et par år å lære det, men målet mitt er å lære det på 6 måneder, smiler den blide 29-åringen.
free
Pass for dem som mangler papirer
I forrige uke arrangerte Europarådet den tredje og siste intervjurunden i pilotprosjektet Qualification Passport for Refugees i Athen (se fakta). Rundt 30 flyktninger, de fleste uten, eller med manglende dokumentasjon på fullført utdannelse, var inne til intervju. Anwar var altså den aller første som fikk dette passet, og hun mener det har hjulpet henne.
- Med dette har jeg muligheten til å studere videre. Det viser blant annet hvor jeg studerte tidligere, sier hun.
Målet er at piloten blir videreført, og at alle land i Europa slutter seg til ordningen.
Anwar Horani har en bachelor i fysioterapi fra universitetet Al-Baath i Homs i Syria.
- Jeg er glad i mennesker, og vil gjerne jobbe med dem som har spesielle behov. Spesielt givende synes jeg det er å jobbe med barn og eldre, sier hun.
Ønsket om å jobbe med eldre mennesker forklarer hun med at hun har mistet sine egne foreldre.
- Jeg fikk ikke muligheten til å ta meg av dem, derfor vil jeg gjerne gi omsorg til noen andre som trenger det, sier Anwar Horani.
Venner åpnet behandlingssenter
Hjemme i Homs hadde venner av henne åpnet et behandlingssenter for folk med fysiske skader. Planen til Anwar var å jobbe der, og hun meldte seg inn i det syriske fysioterapiforbundet.
- Vi ble spredt for alle vinder, sier hun, og viser fram papirene hun fikk med seg.
Karakterbevis og vitnemål fra universitetet. Alt på arabisk. Hun fikk gode karakterer.
- Dette er mine verdipapirer. De viser at jeg er et bra menneske, som har studert, som vil arbeide og bidra i samfunnet. Man må ha bevis på det, disse papirene er mine bevis, sier hun.
Anwar Horani er syrisk-palestinsk. Hennes besteforeldre flyktet fra Palestina i 1948, og slo seg ned i Homs i Syria. Fremdeles, to generasjoner senere, har etterkommerne flyktningstatus.
- Så, vi er flyktninger uten hjemland. Da krigen kom til Syria måtte vi flykte igjen, forteller Anwar.
Anwars mann ble innkalt til militæret. Hun forklarer det dilemmaet ganske enkelt:
- Enten selv å bli en drapsmann, eller selv å bli drept.
At ektemannen skulle flykte alene, var ikke noe alternativ. Den lille familien bestemte seg for å forlate landet sammen.
Med gummibåt over havet
- Sjøen var rolig den dagen vi dro, men jeg var veldig redd og klamret babyen til meg hele veien. Vi kom trygt i land, men etter denne ferden har jeg hatt en frykt for havet, nesten som et hat, sier hun.
Etter to dager på Lesvos, dro de videre til grensen mot Makedonia, der de ble i to uker.
- Det var et helvete. Vi delte telt med 9 fremmede. Det var kaldt, vi hadde to små barn og vi var bare nødt til å finne et annet sted, forteller hun.
De endte opp i en av Athens flyktningleire, der de ble i 1 år og 4 måneder.
9. mai i år fikk de beskjeden om at de skulle bosettes i Norge. Familien bor nå på mottak, og barna går i barnehage der. Anwars eneste frustrasjon nå er at de ennå ikke har fått den etterlengtede, permanente oppholdstillatelsen fra UDI.
Sterkere av alt som har hendt
Hun har fremdeles familie i Homs, to søstre og en bror. Krigen går forhåpentligvis mot slutten, men hun er usikker på om hun vil tilbake.
- Jeg har vært flyktning hele livet. Jeg hadde slått røtter i Homs, men jeg måtte dra. Noen ganger ønsker jeg meg tilbake, men jeg må tenke på barna. For dem er det nok best å bli her, sier hun.
free
Anwar mener at det hun har vært igjennom, har gjort henne sterkere.
- Jeg har måttet stå opp for meg selv. Jeg har barn å ta meg av. Jeg må være sterk. Jeg var den yngste i min søskenflokk, og jeg kan forsikre deg, jeg var enormt bortskjemt. Men nå har jeg bevist at jeg kan ta vare på meg selv.
«European Qualifications Passport for Refugees» er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn, samt handlingsplanen som spesielt retter seg mot barn av flyktninger og migranter.
FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltok i fjorårets pilotprosjekt.
Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju.
Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere inn på studier eller i arbeid.
Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk. I løpet av fjorårets pilot ble i alt 73 pass utstedt, etter i alt 92 intervjuer.
Arbeidet bygger på Lisboa-konvensjonen, inngått mellom land i UNESCO og Europarådet i 1999. Målet er å legge til rette for større akademisk mobilitet over landegrensene, og felles løsninger for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning.
Målet er at flere land slutter seg til og at verktøyene tas i bruk i hele Europa. I det videre arbeidet satses det på å gjøre passet kjent og akseptert blant sluttbrukerne, altså utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere.
Passene hjelper ikke bare kandidatene, de sparer også sluttbrukerne for tid og ressurser fordi dokumentasjonsjobben allerede er gjort. Det handler om å bygge inkluderende samfunn, og unngå sløsing med kompetanse og ressurser.
Grunntanken er at jo bedre folk integreres, desto større fordeler for landene som tar dem i mot. Og jo raskere det skjer, jo mindre grobunn for radikalisering og rasisme – på begge sider, sier han.
Fakta
Kvalifikasjonspass for flyktninger
«European Qualifications Passport for Refugees» er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn, samt handlingsplanen som spesielt retter seg mot barn av flyktninger og migranter.
FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltok i fjorårets pilotprosjekt.
Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju.
Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere inn på studier eller i arbeid.
Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk. I løpet av fjorårets pilot ble i alt 73 pass utstedt, etter i alt 92 intervjuer.
Arbeidet bygger på Lisboa-konvensjonen, inngått mellom land i UNESCO og Europarådet i 1999. Målet er å legge til rette for større akademisk mobilitet over landegrensene, og felles løsninger for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning.
Målet er at flere land slutter seg til og at verktøyene tas i bruk i hele Europa. I det videre arbeidet satses det på å gjøre passet kjent og akseptert blant sluttbrukerne, altså utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere.
Passene hjelper ikke bare kandidatene, de sparer også sluttbrukerne for tid og ressurser fordi dokumentasjonsjobben allerede er gjort. Det handler om å bygge inkluderende samfunn, og unngå sløsing med kompetanse og ressurser.
Grunntanken er at jo bedre folk integreres, desto større fordeler for landene som tar dem i mot. Og jo raskere det skjer, jo mindre grobunn for radikalisering og rasisme – på begge sider, sier han.
«European Qualifications Passport for Refugees» er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn, samt handlingsplanen som spesielt retter seg mot barn av flyktninger og migranter.
FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltok i fjorårets pilotprosjekt.
Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju.
Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere inn på studier eller i arbeid.
Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk. I løpet av fjorårets pilot ble i alt 73 pass utstedt, etter i alt 92 intervjuer.
Arbeidet bygger på Lisboa-konvensjonen, inngått mellom land i UNESCO og Europarådet i 1999. Målet er å legge til rette for større akademisk mobilitet over landegrensene, og felles løsninger for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning.
Målet er at flere land slutter seg til og at verktøyene tas i bruk i hele Europa. I det videre arbeidet satses det på å gjøre passet kjent og akseptert blant sluttbrukerne, altså utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere.
Passene hjelper ikke bare kandidatene, de sparer også sluttbrukerne for tid og ressurser fordi dokumentasjonsjobben allerede er gjort. Det handler om å bygge inkluderende samfunn, og unngå sløsing med kompetanse og ressurser.
Grunntanken er at jo bedre folk integreres, desto større fordeler for landene som tar dem i mot. Og jo raskere det skjer, jo mindre grobunn for radikalisering og rasisme – på begge sider, sier han.
Anwar Horani Syria palestiner flyktning fysioterapeut student HiOASølvi W. Normannsen
