Hvorfor slåss ikke vår ledelse for kvalitet?

Kvalitet fordrer arealer både for forskning og undervisning - hvorfor slåss ikke vår ledelse for det?

Skal vi fortsatt opprettholde EU-prosjekter og god undervisning, slik Norge trenger, kan det ikke bare kuttes og kuttes i arealeffektivitetens navn. Mitt institutt, IDI ser nå også ut til å bli splittet mer enn noen sinne over flere bygg for å «få til sammenslåing og integrering». Hva slags synergieffekter får en ved å sammenslå via å splitte opp forskningsgrupper, lab-er og masterstudenter som allerede jobber tett sammen? Og i tillegg antagelig gjøre kontorsituasjonen verre for både postdoktorer og stipendiater?

Jeg føler også sterkt at jeg allerede må bruke alt for mye av min tid til å forsvare både enekontor og lab-arealer, for ikke å snakke om at jeg har brukt uforholdsmessig tid dette semesteret til å finne egnede undervisningsrom. Onsdag må jeg igjen ha en forelesninge kl. 8:15-10 på Valgrinda fordi det ikke finnes nok store egnede forelesningssaler på Gløshaugen! Dette er tid jeg før kunne bruke på studenter og forskning! Er det kvalitet?

At administrasjonen ble kuttet samtidig som vi skulle «effektivisere», har også resultert i at vi har en overarbeidet administrasjon som ikke lenger kan støtte oss faglige som før, ei heller har tid til å finne gode løsninger for å effektivisere, for dagene deres går med til brannslukning, om de ikke er så utslitte at de er syke.

Hva slags universitet er det vi er i ferd med å få?

Hadde NTNU klart å få 10 milliarder på å bygge ut Dragvoll og for å få til en enda mer fremtidsrettet transportløsning mellom Dragvoll og Gløshaugen (*), hadde vi fåttt noe reelt å fare med. Nå blir det mest ulemper for de fleste, etter det jeg kan se. (*) Jeg var bl.a. med på å skrive denne for 10 år siden: http://www.idi.ntnu.no/~elster/drage/​)

Jeg innrømmer at jeg ikke var noen stor tilhenger av hverken sammenslåingene eller samlokaliseringen, men slik det ser ut nå er det faktisk i ferd med å bli mye verre enn jeg noen gang forestilte meg.

Hvor ille er det? Jeg vurderer faktisk å gi opp å søke om flere EU prosjekter. Rammene NTNU gir oss faglige er ikke lenger stabile nok til at jeg føler det er forsvarlig. Til opplysning: Jeg er for tiden NTNU prosjektleder på 2 av de 59 nåværende EU H2020 prosjektene ved NTNU som er listet opp her: http://www.ntnu.no/forskning/eu-prosjekter​

PS: Ser heller ingen tydelig sammenslåing- eller samlokaliseringssaker på agendaen for dagens styremøte, men leser at parkering skal visst ble enda dyrere... Ang. sistnevnte, les gjerne mitt innlegg fra min småbarnstid: http://gamle.universitetsavisa.no/dok_44605c3bc17973.63474141.html