2 200 har signert opprop for å få beholde kjær matte-foreleser
Mer enn 2 200 personer har signert NTNU-studentenes kampanje for å få beholde Morten Andreas Nome som foreleser i matematikk. Det er lite som tyder på at Institutt for matematiske fag snur i saken, uansett hvor mange som skriver under på oppropet.
Utradisjonell. Universitetslektor Morten Andreas Nome spøker med at han vurderer en videre karriere på Youtube etter at kontrakten med NTNU går ut ved nyttår. Her er skjermdump fra hans "Introduksjon til fourieranalyse", Fourieranalyse, en matematisk metode for å finne hvordan frekvensinnholdet i et tidsvarierende signal er fordelt. Nome formidler og forklarer ved hjelp av spill på kontrabass. Skjermdump Youtube.
Hovedpersonen for oppstusset, universitetslektor Morten Andreas Nome, er på vei inn til forelesning når UA får ham i tale.
- Ja, det er så klart hyggelig. Det varmer jo en gammel skrott som det heter, men det er nok noe studentene ikke har forstått her. Jeg er jo helt udugelig som lærer, spøker Nome om studentenes underskriftskampanje.
De siste tre årene har han vært foreleser i de store matematikkemnene på NTNU Gløshaugen, matematikk 1, 2 og 4D.
Nå har Institutt for matematiske fag valgt å ikke fornye kontrakten til den svært populære universitetslektoren fra nyttår, etter at han har vært midlertidig ansatt i tre år. Årsaken er at han ikke har doktorgrad.
Oppropet ble startet i forrige uke av student Atle Wiig-Fisketjøn, og i skrivende stund har nærmere 2 200 signert. I teksten heter det blant annet:
«Morten er en fantastisk foreleser som ikke bare har enorm faglig kunnskap, men også en formidlingsevne få andre forelesere kan matche. Han har bidratt til å øke både lærelyst og matematikkforståelse hos førsteårsstudenter i flere år. Han har lagt ned mye tid og energi i å utvikle matematikkfagene, og vi mener han absolutt fortjener fast ansettelse ved NTNU».
«Ingen over, ingen ved siden»
I kommentarfeltet ligger utsagn som «Hvis NTNU verkeleg ynskjer «kunnskap for en bedre verden» hjelper det ikkje å sparke den beste forelesaren på Gløshaugen». Og «Ingen over, ingen ved siden». I henvendelser til UA om saken, brukes ord som «Vår elskede foreleser».
Hovedpersonen selv setter pris på studentenes engasjement, men sier han personlig har budsjettert med at underskriftskampanjen ikke vil hjelpe. Han oppfatter at det vil være kontroversielt om instuttet ansetter noen uten doktorgrad, og forholder seg til at det snart er slutt mellom ham og NTNU.
- De beste årene i mitt liv. Jeg har aldri hatt det så gøy på jobben noen gang. Instituttet har et veldig godt miljø, og det er veldig artig å ha med studenter å gjøre.
Den nå 34 år gamle universitetslektoren har gått på halvårskontrakter, og sier at det nok i utgangspunktet er slik at folk skal ha doktorgrad for å undervise på disse kursene.
- Men i nøden spiser som kjent fanden fluer, så instituttet engasjerte meg. Det fungerte bra, og så har det fortsatt sånn, med halvårskontrakter. Men nå er det altså slutt, sier Nome, som medgir at han nå burde ha sett å skaffe seg en ny jobb.
- Jeg har ikke jobbet så mye med det som jeg kanskje burde, sier han.
Kollektivet ved instituttet bestemmer
Underskriftene vil med tiden havne hos instituttleder Einar Rønquist. Han sier at det ikke er noe formelt krav om doktorgrad for å få fast ansettelse ved instituttet. Det er kollektivet hos dem som bestemmer hva som ønskes av kvalifikasjoner når nye folk skal ansettes. Rønquist legger vekt på at de driver forskningsbasert undervisning.
free
- Dette spiller også inn når vi tildeles midler til å finansiere forskningsaktiviteten vår. Vi mener denne tradisjonen, som vi har fulgt lenge, har gjort oss sterke både på undervisning, forskning og forskningsbasert undervisning, sier Rønquist.
Om underskriftskampanjen sier instituttlederen at det selvfølgelig er svært positivt at studentene engasjerer seg for en høyt skattet foreleser.
- Han har gjort en fin jobb for instituttet, men hva som skal skje i forhold til en fast ansettelse er altså opp til kollektivet på instituttet å bestemme. Hver eneste faste vitenskapelige ansettelse lyses ut, etter å ha blitt forankret i ledergruppen. Vi har lange interne diskusjoner om hva slags område vi ønsker å prioritere, og hva slags stillingskategori vi ønsker å bruke. Deretter må hver ansettelse forankres og støttes av ledergruppen på fakultetet. Vi ansetter ikke noen etter hvor populære de er, eller på bakgrunn av underskriftskampanjer.
Må se de lange linjene
- Så studentenes opprop vil ikke hjelpe på dette?
- Vi er nødt til å se ting i et veldig langt tidsperspektiv. For hver faste ansettelse binder vi enorme statlige ressurser, altså skattebetalernes penger, for lang tid. Da er vi nødt til å ta den faglige profilen på hver eneste ansettelse veldig seriøst. Det er summen av våre faste ansatte som utgjør instituttets faglige profil. Vi er veldig avhengige av å være tunge på forskning, ikke bare på undervisning.
- Nome har vært hos dere i tre år og fått fornyet kontrakt gang på gang, det må jo også si noe om at han leverer kvalitet?
- Ja, men det er forskjell på å bruke midlertidig ansatte i ett eller flere semester, og det å ansette fast for 30-40 år. Morten Andreas Nomes tilfelle er spesielt, vi har brukt ham i grunnundervisningen der mange er involvert i ett og samme emne. Han er ett hjul i et stort maskineri, men dette med fast ansettelse er vi altså nødt til å se i et mye lengre perspektiv, sier instituttleder Einar Rønquist og legger til:
- Vi bruker jo også postdoktorer i undervisning. De er også midlertidige, og vi ønsker å ha dem her som en del av deres karriereutvikling. Vi kan jo ikke gi fast ansettelse til alle midlertige ved instituttet.
