«Treffsikkerhet en utfordring i kvantitative undersøkelser»

Organisasjonsdirektøren svarer på innvendingene til professor Heidi Hjelmeland, som i dag sier til UA at hun til slutt ga opp å svare på den store arbeidsmiljøundersøkelsen

Munkeby medgir at Hjelmeland påpeker flere grunnleggende problemstillinger. En av disse er valg av undersøkelse, og spørsmålet om universitetet bør gjennomføre en generell undersøkelse eller en som er skreddersydd.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Generell framfor skreddersydd

- NTNU har valgt å gjøre det første og ta i bruk arbeidsmiljø- og klimakartleggingsverktøyet (ARK) som fagfolk ved universitetene i Norge har utviklet. En fordel er at vi kan sammenlikne oss med UH-sektoren og egen utvikling over tid, sier Munkeby, som understreker at tilbakemeldinger som Hjelmelands er viktige for å kunne gjøre forbedringer. Hun viser til at NTNU var pilot i 2012, og i etterkant av ble det gjort relativt store forandringer i spørsmålsstilling og andre faktorer på bakgrunn av de erfaringene organisasjonen gjorde.

- I høst har vi mange nye ledere. Vi oppfordrer dem til å bruke undersøkelsen som utgangspunkt for dialog med de ansatte om hva man skal prioritere framover for å skape gode rammer for virksomheten på enheten. Når vi gjennomfører neste undersøkelse i 2019, håper jeg vi ser en positiv utvikling ved alle de nye enhetene våre, skriver Munkeby i en e-post til Universitetsavisa.

LES OGSÅ: Hjelmelands kritikk av undersøkelsen

LES OGSÅ: S pør ikke om seksuell trakassering

Treffsikkerhet en utfordring

NTNUs organisasjonsditektør framholder at resultatenes treffsikkerhet vil være en utfordring i kvantitative undersøkelser der man også skal ivareta ansattes anonymitet.

Professor Heidi Hjelmeland pekte på at denne utfordringen blir spesielt tydelig i spørsmålene om ledelse, særlig der ulike gruppeledere inngår i resultatet. På hennes enhet vil det ikke gå frem hvilken av de to aktuelle fagenhetslederne man uttaler seg om.

Munkeby medgir at det kan være utfordringer med treffsikkerheten på institutter og avdelinger som er inndelt i mer og mindre formelle grupper.

- Generelt oppfordrer vi ansatte og ledere til å svare ut fra sin kontekst – sitt daglige arbeidsmiljø og sin nærmeste ledelse. Det betyr at svarene vil være en blanding av «epler og pærer», men de aggregerte svarene gir likevel en indikasjon på hvordan arbeidsmiljøet samlet sett er på enheten og for eksempel hvordan ordningen med gruppeledere fungerer, påpeker hun.

LES MER: Gjør store endringer for å øke deltakelsen 2014

LES MER: Ny storsjekk av arbeidsmiljøet (2012)

LES MER: NTNUs arbeidsmiljø blir forskningsstoff (2012)

LES MER: Svakheter i oppkjøring, svikt i gjennomføring (2012)

- Må være modige

Munkeby mener det for nye ledere også kan være nyttig å vite hvordan erfaringen med medarbeidersamtaler har vært på enheten. Hun sier resultatene fra undersøkelsen ikke nødvendigvis gir entydige svar på om det er en spesiell gruppe eller leder som har utfordringer.

- For å utforske det, må ansatte og ledere være modige nok til å ta det opp i oppfølgingsprosessen på enheten, i gruppen og med lederne.

Hun ser at sammenslåingen av de to gruppene som Hjelmeland tilhører, åpenbart ikke var ideell. En av Hjelmelands innvendinger var at man blir bedt om å uttale seg om ledere man knapt har sett. Munkeby mener at det at man ikke kjenner hverandre, ikke trenger å være avgjørende.

Inndeling blir et sentralt punkt

Hun opplyser at flere fagmiljø ser på arbeidsmiljøundersøkelsen som et verktøy i den faglige integrasjonsprosessen.

- Når dette er sagt, vil inndeling av resultatenheter åpenbart bli et sentralt evalueringspunkt både på fakultetene og i fellesadministrasjonen også denne gangen. Organisasjonen er i utvikling og med store institutter får faggruppene en stadig viktigere rolle. Så får vi se hvilke lærdommer vi skal trekke til neste gang, sier Munkeby.

Professor Heidi Hjelmeland stiller også spørsmål ved at ansatte ikke får muligheten til å evaluere verken omorganisering eller ledelse ved NTNU. Til dette skriver Munkeby at omorganiseringen evalueres på andre måter, blant annet gjennom følgeforskningsprosjektet til fusjonen der fokus nå er på faglig organisering.

-Vi har også oppmerksomhet på dette i lederlinjen og i dialog med de tillitsvalgte. Når det gjelder overordnet ledelse, er det viktig å huske på at undersøkelsen ikke er en lederevaluering. Spørsmålene om ledelse er tatt med for å bevisstgjøre ledere og ansatte på hvordan leder/ledelse kan være en ressurs for de ansatte. Da sier det seg selv at de nærmeste lederne er de viktigste, sier hun.

- Mange dilemma

Munkeby er enig i at det er dilemma i å bruke en standardisert undersøkelse, blant annet er det etterlyst mulighet til å si noe ledelsen på fakultetet. Når man bruker faggruppe som resultatenhet, blir automatisk instituttet definert som overliggende nivå. 

- Det er mange dilemma og valg vi må gjøre i forbindelse med en arbeidsmiljøundersøkelse. Jeg er opptatt av at vi kontinuerlig lærer av erfaringene på NTNU og fra de andre universitetene som bruker ARK. Innspillene som nå er kommet om svaralternativer og enkeltspørsmål videreformidles til de som jobber med neste revisjon av spørreskjemaet. Vi vil ellers involvere vernelinjen og de tillitsvalgte i evaluering av årets undersøkelse, poengterer Munkeby.

Håper flest mulig svarer

Hun håper at Hjelmeland og andre som har droppet undersøkelsen vil gjenåpne den og svare på arbeidsmiljøundersøkelsen. Siste mulighet til å svare er tirsdag 21. november.

- Folk kan heller hoppe over spørsmål de ikke synes er relevante eller meningsfulle. Når alle svarer, får vi som ledere et robust og godt grunnlag å jobbe videre ut fra sammen med medarbeiderne på våre enheter for å videreutvikle arbeidsmiljøet, svarer hun.