- Vi må bare kjøre på og håpe pengene kommer

Det nye idretts- og helsefagbygget i Elgeseter gate 10 i Trondheim ble utelatt fra statsbudsjettet, men det har foreløpig ikke bremset Sit og NTNUs planlegging.

Cirka slik skal det nye bygget i Elgeseter gate bli. Men når det blir bygget er uvisst.
Publisert Sist oppdatert
Prosjektleder for Sit, Arvid E. Skjervik, og prosjektleder for NTNU, Terese Brekke, jobber videre med byggeprosjektet i Elgeseter gate 10.

Elgeseter gate 10 er det første nybygget som planlegges etter NTNU-fusjonen, men skuffelsen var stor da det ikke var satt av penger til prosjektet i forslaget til statsbudsjett i høst.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Håper på revidert statsbudsjett

Prosjektet blir utsatt på ubestemt tid, meldte Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) etter å ha sett forslaget til statsbudsjett.

- Det er svært skuffende at regjeringen ikke bevilger penger til NTNUs bygg i Elgeseter gate 10, konstaterte Sit-direktør Knut Solberg.

Torsdag var likevel en rekke representanter fra NTNU, Sit, Statsbygg, entreprenører og arkitektkontor på oppstartsseminar for det foreløpig navnløse byggeprosjektet i Elgeseter gate.

- Vi må bare kjøre på, og vi har et håp om at det kommer penger på revidert statsbudsjett, sier NTNUs prosjektleder Terese Brekke.

Uklart når og om pengene kommer

Det hadde uansett ikke vært aktuelt å stanse prosjektet nå på grunn av pengemangel. Arbeidet som pågår er nemlig i«bearbeidelsesfasen», og den er allerede finansiert av Sit og Kunnskapsdepartementet. Denne fasen varer frem til 1. mars og skal gi svar på hvordan de endelige planløsningene i bygget blir, forklarer Sits prosjektleder, Arvid E. Skjervik.

- Ønskelisten fra universitetene er lang, og regjeringen må gjøre prioriteringer, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet til Adresseavisen (+) etter at forslaget til statsbudsjett ble presentert.

Han kunne imidlertid ikke gi noen lovnader om og når det kommer penger til Elgeseter gate 10.

- Det må vi komme tilbake til i fremtidige budsjetter, sa Haugstad.

Planen er at Sit skal eie og finansiere sin del av bygget selv, mens NTNU er avhengig av en oppstartsbevilgning over statsbudsjettet for sin del av bygget.

LES OGSÅ: Slik blir det nye universitets- og idrettsbygget

Vil holde prosjektet varmt

Terese Brekke tror ikke det er noen fare for at prosjektet må skrinlegges helt.

- Det går ikke an at dette blir skrinlagt. Regjeringen har sluttet seg til campussamlingen, og dette bygget er en vesentlig forutsetning for at det kan starte. Nå må vi bare holde prosjektet og engasjementet for det varmt, sier hun.

- Hva om det tar flere år - er arbeidet dere gjør nå bortkastet?

- En langvarig utsettelse vil så klart være meget uheldig for prosjektet med tanke på det grundige arbeidet som legges ned i det allerede, sier Skjervik.

- Hvis det ikke kommer penger i revidert statsbudsjett nå, må vi sørge for å holde planene oppdatert til prosjektet får finansiering, sier Brekke.

Det var uten forbehold om at det kanskje ikke blir noe av byggeprosjektet de involverte partene møttes til seminar torsdag. Der ble det tatt opp tema som materialvalg, akustikk, ventilasjon, rammeplaner og mye annet.

Gir tilbakemeldinger om endringer

På 18 000 kvadratmeter skal NTNU samle helse- og sosialfagutdanningene. Planen er at studenter og ansatte ved audiograf, barnevern, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom og vernepleier skal inn i bygget. De fleste av dem holder i dag til på Tunga.

Brekke poengterer at samfunnet kommer til å trenge flinke profesjonsutøvere innen helse- og sosialfag også etter oljen.

- I planleggingen med Elgseter gate 10 jobber vi for å kunne gi studentene våre gode læringsarealer, en campus de føler tilhørighet til og et sted å være også utenfor timeplanfestet aktivitet. Med beliggenhet midt i bycampus ligger forholdene til rette for at studentene kan møte hverandre på tvers av fagområder – det kan oppstå flere uformelle møter, men det vil også bli lettere for lærerne å få til organiserte læringsaktiviteter på tvers av studieprogram. Det blir viktig med skreddersydde løsninger for de som skal flytte inn i bygget når det står ferdig, men samtidig få til fleksible løsninger som kommer hele NTNU til gode, sier hun.

I tillegg skal Sit ha et integrert idrettsbygg i lokalet. Idrettsdelen av bygget skal etter planen være på 5 000 kvadratmeter og inneholde treningsstudio, squash-hall og klatrevegg. Det er entreprenør Backe og Link arkitekter som har fått oppdraget med å utforme det nye universitets- og idrettsbygget.

For studentsamskipnadens del handler det nå om å komme med innspill til konseptet som vant konkurransen tidligere i år.

- Tegningene fra arkitektkonkurransen er utviklet uten kontinuerlig brukermedvirkning. Nå starter medvirkningsprosessen der vi gir tilbakemeldinger på hvordan vi kan gjøre prosjektet bedre. Foreløpig har vi blant annet gitt tilbakemeldinger på takhøyden i squash-hallene, hvordan serveringsstedet kan bli et spennende konsept, og hvordan bygget kan legge til rette for at sambruken mellom Sit og NTNU skal bli så god som mulig, sier Skjervik.

LES OGSÅ: Frykter åpent landskap i nytt helsebygg
LES OGSÅ: Ingen cellekontor tegnet inn i det nye helsebygget

Cellekontorer vs. åpent landskap

Også for NTNUs del er det viktig å få god medvirkning, ifølge Brekke. En viktig del av det handler om utformingen av de 200 arbeidsplassene i NTNU-delen av bygget. I arkitektenes forslag er det ikke tegnet inn et eneste cellekontor i undervisningsdelen av nybygget. Det har ikke gått ubemerket hen.

- Blir det cellekontorer i bygget?

- Vi jobber med saken, sier Brekke og fortsetter:

- Hva skjer om vi har bare cellekontor - hva skjer om vi har cellekontor og åpne landskap? Det er noe vi ser på nå. Det er slettes ikke avgjort hvordan arbeidsplasskonseptet blir, og om hvor mange cellekontorer eller plasser i åpne landskap. Vi samarbeider med dekanene ved SU- og MH-fakultetet for å finne en retning. Vi har også en arbeidsgruppe med fokus på arbeidsplasser. Det som er klart er at det er vedtatt i LOSAM (lokalt samarbeidsutvalg, journ. anm.) at alle fast ansatte i 50 prosent stilling eller mer skal ha faste arbeidsplasser. Det betyr at det ikke skal være såkalt «free seating» iallfall.

- Hva opplever dere at de ansatte ønsker?

- Spør du hva de ønsker, så gir svaret seg selv. Det er stort sett cellekontor. I tillegg vet vi fra arbeidsmøtene at de ønsker seg en arbeidsplass med åpenhet, sier Brekke.

LES OGSÅ: Campusprosjektet skal vurdere kontorlandskap