Dropper fester i frykt for uønsket oppmerksomhet

Som Universitetsavisa meldte tirsdag, har #metoo-kampanjen fått en avlegger i universitetssektoren, med #metooakademia, inspirert av svenske #Akademiuppropet.

Samtidig lanserte kvinner i den svenske teknikkbransjen oppropet #teknisktfel, som en uke etter var signert av 1139 kvinner, mange av dem utdannet ved KTH - Kungliga Tekniska Högskolan.

Johanna Aase Fransson og Aleks Durowicz er begge andreårs studenter ved KTH. Johanna går sivilingeniørstudiet i materialdesign mens Aleks studerer industriell økonomi.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Gutter tar mer plass

- Jeg har i grunnen bare ett spørsmål til dere: I lys av #metoo-kampanjen – hvordan er det å være kvinnelig student ved KTH?

- Gutter tar mer plass, både i utdanningssammenheng og i festlig lag, sier Johanna.

- Jeg synes det merkes sterkest i sosiale sammenhenger. På fester lager de så mye mer lyd – de skriker og tar av seg klærne, den slags, sier Aleks.

De forteller at det noen ganger arrangeres «sittningar» – middager og fest med bare kvinnelige studenter, med opp til hundre inviterte.

- Slike arrangement er både blandet og med bare jenter. Vi merker virkelig forskjellen. Med bare jenter våger man ta mer plass, ta kontakt med fremmede uten å bli ignorert eller overkjørt av gutter som hoier og skriker, sier de.

- Jeg har sagt til mine guttevenner at de skal gi meg mer plass. Du har jo det klassiske med at ei jente sier en ting, og ingen legger merke til det, og så sier en gutt akkurat det samme og tar kred for det samme. Det hender oss hele tiden. Vi har gått et år her nå, og det er først nå vi tør å si i fra.

Kulturen sitter i veggene

At mannskulturen sitter i veggene ved KTH kommer til uttrykk på mange vis – som for eksempel at tradisjonen tro kan mannlige studenter her kalle seg «Osqar» mens kvinnelige studenter kan gi seg tilnavnet «Osqulda».

- Osqar er et navn. Osqulda er en egenskap, kommenterer de.

- Vi har ikke et eget navn her. Det er bare så typisk.

- Hvor lett er det å si i fra?

- Det er greit å si i fra i forelesningsrommet, hvor vi ikke er så mange. Men for eksempel når det gjelder kollokviegrupper ledet av seniorstudenter, kan det by på problem – som når en kollokvieleder legger inn kommentarer på Facebook-siden din om utseendet ditt, klærne du har på deg: Det kjennes ikke bra, sier Johanna.

- Disse seniorstudentene har jo faktisk litt å si for karaktersettingen. De gir poeng som betyr noe for endelig karaktersetting, legger Aleks til.

«Knullbar»

De to andreårsstudentene beretter også om trakassering som at en kvinnelig lærerassistent blir kategorisert som «knullbar», eller som at man helt unngår å gå på de store felles studentfestene hvor nitti prosent er mannlige studenter, hvor man ofte ikke får være i fred for alt det som går i kategorien «uønsket oppmerksomhet».

- På linjefestene er det mer okei, der kjenner man seg trygg, sier Johanna.

- Hva kan KTH gjøre for å motvirke at kvinnelige studenter utsettes for seksuell trakassering?

- Det er ikke KTHs ansvar å sørge for at overgrep som for eksempel voldtekter aldri forekommer, men når det skjer på campus, som Svenska Dagbladet skrev om nylig, har ledelsen et ansvar for å følge opp i ettertid, sier Johanna og Aleks.

De sier også at ledelsene kan gjøre mer på den forebyggende siden, som for eksempel å arrangere egne kurs i sosial trakassering, slik man i dag har kurs angående alkoholbruk og fusk.

Kvinnenettverket Malvina

Johanna Aase Fransson og Aleks Durowicz er begge med i ledelsen for Malvina – en studentforening for kvinner ved KTH, med aner tilbake til 1927 og det som en gang het «Kvinnliga teknologers sammanslutning». Malvina arrangerer sosiale sammenkomster, samt de organiserer tilstelninger hvor representanter fra næringslivet inviteres inn.

- En av hensikten med disse eventene er å bidra til at jenter i de mest mannstunge studieretningene ikke slutter, sier Johanna.

- Når dere er ferdig her skal dere ut i arbeidslivet, hvor problemer med kvinnediskriminering og seksuell trakassering kan være utbredte. Hva tenker dere om det?

- For min del har dette vært på en måte enkelt. Jeg visste fra jeg gikk på ungdomsskolen at det var dette faget jeg ville studere. Så for meg har det aldri vært noe alternativ, selv om jeg har skjønt etter hvert at det er problemstillinger jeg må være forberedt på å møte. Men dette gjør vel meg bare mer engasjert, sier Johanna.

- Jeg innså jo da jeg begynte at «oi, her var det mange gutter», men jeg har aldri fundert over valget jeg har gjort. Man får bare kjempe litt ekstra, konstaterer Johanna Aase Fransson og Aleks Durowicz.