- Det har vært forbausende taust

- Det har vært forbausende taust, synes Refseth.

- Jeg nekter å tro at det er bedre her, verken i sektoren generelt eller ved NTNU spesielt.

- Kan det tenkes at problemet med seksuell trakassering er større ved mannstunge NTNU, sammenliknet med andre universiteter og høgskoler?

- Det har jeg ikke holdepunkt for å si noe om. Kanskje er det sånn at mannstunge og tradisjonssterke miljø har hatt en kultur som gjør det vanskelig å ta opp temaet. Dette tror jeg er i endring. Men jeg vil uansett si det er viktig å få tatt rede på hvordan situasjonen faktisk er, sier Refseth.

LES OGSÅ: Starter #metooakademia
LES OGSÅ: Seksuell trakassering ikke tema i NTNUs nye likestillingsplan

Styret ved NTNU holder sitt siste møte for året onsdag. Seksuell trakassering er ikke oppe som ordninær post på dagsordenen, men vil bli adressert under sekkeposten «rektors orienteringer».

NTNU sluttførte nylig en arbeidsmiljøundersøkelse, hvor man har fått kritikk for ikke å inkludere spørsmål om seksuell trakassering. Refseth vil ikke kommentere dette spesifikt.

- Men jeg tror det er en god ide å følge opp spørsmålet, for eksempel gjennom en egen spørreundersøkelse, sier hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Proppen har ikke løsnet

Nina Refseth, som overtar som direktør for Museene i Sør-Trøndelag (Mist) fra årsskiftet, har hovedfag i idehistorie ved Universitetet i Oslo. Hun har hatt en rekke lederverv i norsk kulturliv. Refseth er inne i sin andre periode som eksternt oppnevnt medlem i NTNUs styre.

- Tidligere prorektor Kari Melby har ytret at hun tror det sitter langt inne for kvinnelige akademikere å gå ut i offentligheten som ofre for seksuell trakassering?

- Jeg tror hun er inne på noe. Man ønsker ikke å framstå som ofre. Men jeg har også en følelse av at proppen ennå ikke har løsnet.

LES OGSÅ: KTHs prorektor: elitekultur skjermer overgripere
LES OGSÅ: Dropper fester av frykt for uønsket oppmerksomhet

Mørketall

Refsets kjennskap til blant annet teaterverdenen, med sin #stilleføropptak-kampanje, bidrar til hennes opplevelse av at det er mer i vente fra universitetsverdenen.

- Om mørketallene er de samme, og det tror jeg de er, vil noe antakelig skje før eller siden.

- Er det så viktig å få fram historier om seksuell trakassering i offentligheten?

- Kanskje er det nødvendig for at noe skal skje? Ellers kan man forledes til å tro at akademia ikke har noe problem. Historier er imidlertid ikke nok, det må strukturelle endringer til.

- Hvilke strukturelle endringer har du i tankene?

- Det handler om at terskelen for å si i fra må bli lavere. Gode og effektive varslingsrutiner må etableres.

Hatt bra menn rundt meg

Styrerepresentanten etterlyser en mer proaktiv holdning når det gjelder å finne ut hvor stort omfanget er – samt hvordan man kan gjøre forholdene bedre. Det er særlig kvinnelige studenter på høyere nivå og kvinner i midlertidige stillinger hun har i tankene.

Det er her spørsmålet om midlertidighet kommer inn.

- Det er god grunn til å anta at personer i midlertidige stillinger har større problemer med å si ifra om de blir utsatt for seksuell trakassering. Man kan frykte at det blir ord mot ord, og komme fram til at prisen blir for høy, sier Refseth.

- Har du egne opplevelser når det gjelder seksuell trakassering, som student eller senere?

- Jeg personlig har vært temmelig skjermet for sånt. Dels skyldes det at jeg har hatt bra menn rundt meg, dels at jeg er ganske tøff i så måte, svarer Nina Refseth, før hun legger til:

- Men jeg har sett ting foregå omkring meg, og jeg har hørt historier, som bidrar til min tro på at det ikke står bedre til i akademia enn i andre sektorer i samfunnet.