Derfor blir de meritterte undervisere

Komitéen som vurderte de 37 søknadene har gitt denne begrunnelsen for at det var disse 9 søkerne som nådde opp denne gangen.

Flere av de ni meritterte underviserne har vært dyktige til å aktivisere studentene, blant annet ved å bruke omvendt undervisning. På engelsk: «Flipped classroom»
Publisert Sist oppdatert

Henning Fjørtoft

Fjørtoft har om lag ti års erfaring fra undervisning i høyere utdanning. Han har spesielt utmerket seg med å ta i bruk digital teknologi og viser en tydelig utvikling med overgang fra tradisjonelle forelesninger til bruk av video og omvendt undervisning. Han har utviklet et bredt repertoar av teknologiske løsninger basert på studentaktive arbeidsmåter. Han dokumenterer også utstrakt bruk av varierte vurderingsformer. Fjørtoft viser en vitenskapelig tilnærming til undervisningsoppdraget. Han har et kognitivt utgangspunkt, men bygger også på at «studentenes ekspertise utvikles i et læringsfellesskap». Han er særlig interessert i begrepslæring for faglig læring og literacy, og han presenterer seg overbevisende når det gjelder vurderingens plass i læringsarbeidet. Han har publisert en artikkel om kvalitet i vurdering, to lærebøker samt kapitler i lærebøker. Fjørtoft overbeviser gjennom sitt reflekterte tilbakeblikk som oppsummerer det han står for som underviser. Gjennom sin involvering i en rekke prosjekter viser Fjørtoft et grunnleggende og vedvarende engasjement i arbeid med pedagogisk utvikling. Han dokumenterer fem større utviklingsarbeid som han har koordinert eller bidratt til.

Jan Frode Hatlen

Hatlen har en relativt kort karriere i høyere utdanning, men på denne tiden har han tatt mange og gode initiativ til utvikling av undervisning. Som eksempler kan nevnes samarbeidslæring i historie, digital eksamen og arbeid med innovative læringsarealer. Han fremstiller dette på en svært troverdig måte og bruker teori og forskning til å diskutere retning. Det kan spores en tydelig utvikling over tid. Hatlen har avgjort en vitenskapelig tilnærming til undervisningsoppdraget og viser en god bruk av forskning og teorier om læring til å diskutere erfaringer og utvikling. Han dokumenterer utstrakt formidling gjennom blogg og videoer, samt gjennom mer tradisjonelle kanaler som foredrag og konferansepapers. Hatlen har siden 2013 ledet lektorprogrammet i historie og har nylig gått over i rollen som leder av Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen ved NTNU. I tillegg dokumenterer han erfaring som leder av pedagogiske utviklingsprosjekter. Det foreligger en konkret plan for videre arbeid som merittert underviser.

 

Frank Alexander Kraemer

Kraemers pedagogiske virksomhet har en tydelig og dokumentert utvikling fra tradisjonell forelesning til teambasert læring (TBL) der etter hvert også det fysiske læringsmiljøet trekkes inn som en viktig faktor for å diskutere hva som danner det optimale grunnlag for studenters læring. Søkeren har en vitenskapelig tilnærming til undervisningsoppdraget. Han diskuterer Blooms reviderte taksonomi og hvordan denne tenkningen leder til en argumentasjon for arbeid i team fremfor individuelt arbeid. Hans utviklingsarbeid omfatter også alternative vurderingsmåter. Dette fremstår som godt fundert. Kraemer kan vise til utstrakt deling av sine erfaringer, blant annet på Læringsfestivalen og gjennom ulike andre former for formidling. Han har videre utviklet en opplæringsmodul/seminarserie om TBL for faglærere. Som pedagogisk leder har Kraemer i stor grad vært aktiv i sitt eget fagmiljø der han har fått andre med på å bruke TBL. Han har også hatt en viktig rolle i fakultetets FRIKT-prosjekt og i NTNUs arbeidsgruppe for innovative læringsarealer. Det foreligger en konkret plan for videre arbeid som merittert underviser.

Hilde Lea Lein

Lein har om lag ti års erfaring fra undervisning og fremstår som en meget engasjert og dyktig underviser. Hun fremstiller sitt undervisningsrepertoar på en god måte, inkludert sitt solide utviklingsarbeid, som også omfatter utstrakt bruk av teknologi. Hun har gjennom få år utviklet emner preget av tradisjonelle undervisningsformer gjennom å introdusere nye metoder med studentaktivering og fokus på læring som de viktigste kriteriene. Lein viser en vitenskapelig tilnærming til undervisningsoppdraget når hun gjennomgår undervisningsrepertoar og utviklingsarbeid, og hun bruker her forskning på en tillitvekkende måte. Lein viser til utstrakt deling av erfaringer blant annet gjennom MNT-konferansen og Læringsfestivalen. En artikkel om undervisning er sendt inn til Nordic Journal of STEM Education. Leins viktigste utviklingsprosjekt er Virtuelle kjemiske rom, som har vært støttet av NTNU Toppundervisning, og der hun har vært én av to prosjektledere. Dette prosjektet kan få betydning langt ut over det som er hennes egne undervisningsoppgaver. Hun dokumenterer også andre roller som pedagogisk leder. Det er lagt noe vekt på evaluering av undervisning, dokumentert her gjennom bl.a. årsrapport for Virtuelle kjemiske rom og student-tilbakemeldinger. Det foreligger en konkret plan for videre arbeid som merittert underviser.

Lars Lundheim

Lundheims pedagogiske virksomhet har en tydelig og dokumentert utvikling fra tradisjonell forelesning til omvendt undervisning og prosjektbasert læring. Lundheim gir en reflektert fremstilling av sitt syn på undervisning i en profesjonsutdanning, og han skriver nært og autentisk om den utdanningen han arbeider innenfor. Måten han beskriver sin egen utvikling viser at han har en vitenskapelig angrepsmåte til sin undervisning og til de utviklingsprosjekter som han har deltatt i. Han viser til en rekke relevante publikasjoner og foredrag som dokumenterer at han legger stor vekt på å formidle sine erfaringer. Lundheims rolle som pedagogisk leder dokumenteres gjennom virksomheten i FRIKT-prosjektet, og spesielt gjennom utvikling av den såkalte ingeniørstigen og ELSYS-programmet. Hans arbeid med innovative læringsarealer viser også gode evner som pedagogisk leder. Selv ser han det som viktigst å kunne inspirere kolleger som han samarbeider med, og han vedlegger støttebrev som dokumenterer at dette fungerer godt.

Eirik J. Irgens

Irgens har lang erfaring fra undervisning i norsk høyere utdanning. Han har vært sentral i å utvikle en rekke studier, blant annet master i kunnskapsledelse. Irgens viser en klar og tydelig vitenskapelig forankring av sitt arbeid med undervisning- og læringsarbeid. Han viser og dokumenterer hvordan det pedagogiske utviklingsarbeidet er delt med fagfeller gjennom vitenskapelig arbeider, med studenter gjennom lærebøker og til et bredere publikum gjennom populærvitenskapelige kanaler. Hans publiseringsvirksomhet som er relevant for søknaden, er meget omfattende. Fremstillingen av teoribasering og bruk av aktuell forskning om undervisning og læring fremstår som troverdig. Irgens dokumenterer stort engasjement i pedagogisk utviklingsarbeid. Engasjementet er tydelig gjennom utviklingen av ulike studieprogrammer samt gjennom sitater fra studentevalueringer og referanser fra kollegaer. Søkeren har hatt en rekke verv som pedagogisk leder og viser til et vidt spekter av aktiviteter og prosjekter som strekker seg fra emneansvar og programledelse til ledelse av internasjonale pedagogiske utviklingsprosjekter.

Hans Georg Schaathun

Schaatun har, særlig siden 2013, arbeidet systematisk for å utvikle undervisningsformer fra stor vekt på forholdsvis tradisjonell undervisning til å prøve ut nye og mer studentaktive læringsformer så som omvendt undervisning og ulike former for interaktivitet. Det er tydelig at hans virksomhet har vært et viktig bidrag i det studieprogrammet han er knyttet til, og det har vært viktig for instituttet. Søkeren presenterer sitt pedagogiske grunnsyn som preget av Kierkegaard, med en beskrivelse av et ønske om dialog. Han er videre inspirert av kognitiv teori og stillasbygging. Schaatun viser til fem artikler om de læringsmetodene han har prøvd ut. Disse artiklene dekker både nasjonale og internasjonale publikasjonskanaler. I et tidligere tilsettingsforhold i England har han hatt rolle som studieprogramleder, og etter at han kom til NTNU (i 2011) har hans viktigste bidrag, ut over det som naturlig hører til stillingen, vært å lede to prosjekter, ’Aktiv læring i matematikk’ og ’Klasseromsquiz i matematikk’. Han var en av initiativtagerne til UDIT-konferansen i Ålesund. Det foreligger en konkret plan for videre arbeid som merittert underviser.

Jan Ketil Rød

Rød fremstår som en innovativ underviser, som en ivrig bruker av teknologi og digitale løsninger i sin undervisning. Gjennom søknaden viser Rød at hans pedagogiske virksomhet har utviklet seg gjennom et sterkt fokus på studentaktivitet for bedre læring. Rød har en vitenskapelig tilnærming til undervisningsoppdraget og viser dette gjennom diskusjon og refleksjon med basis i relevant forskning. Han har publisert flere lærebøker og artikler om undervisning, noe som viser at han er opptatt av å spre sine erfaringer. Han har videre aktivt søkt prosjektmidler for å utvikle undervisningsvirksomheten, og han har fått flere prosjekter finansiert, både av fakultetet, NTNU Toppundervisning og eksternt. Rød fremstår som en svært engasjert og dedikert lærer som omsetter teori til praksis og som stadig ønsker å utvikle sin kompetanse for å bedre studentenes læring. Ved å stadig søke midler til utvikling av undervisning, samt gjennomføre og evaluere, viser han godt pedagogisk lederskap. Han har også hatt formelt lederansvar, ledet prosjekter og deltatt i utvalg innenfor utdanningsområdet.

Jonathan Wright

Wright fremstår som en engasjert og systematisk underviser, med en klar utvikling av metoder og profil. Han beskriver en endring over tid med overgang fra tradisjonelle forelesninger med lysbilder til mer interaktive undervisningsformer. Han viser til initiativ med å erstatte forelesninger med problemløsende seminar og gruppediskusjoner. Medstudentvurdering blir også trukket frem som metode. Det gis en del eksempler, og det er overbevisende at utvikling skjer, og vil skje. Wright har en tydelig profil og en vitenskapelig tilnærming i sitt undervisningsoppdrag, og mange forskningsreferanser trekkes fram i profileringsdokumentet. Han kobler sin utvikling tydelig til vitenskapelig litteratur om læring/psykologi og finner i denne litteraturen et språk til å uttrykke sine tanker om læring og undervisning gjennom. Han dokumenterer stor vilje og evne til å dele sine erfaringer med andre. Et viktig bidrag her er virksomheten i den såkalte Utdanningsklinikken, som er et forum for kollegabasert veiledning. Han viser videre til en seminarserie om innovative undervisningsformer. Det foreligger en konkret plan for videre arbeid som merittert underviser.

LES OGSÅ: Her er NTNUs første meritterte underviserne

LES OGSÅ: Bare én kvinne nådd opp blant søkerne