- Fast jobb gjør det lettere å være rause overfor kolleger

Postdoktor Henning Fjørtoft mener fast ansettelse er et godt utgangspunkt for å skape en bedre samarbeidskultur i akademia.

- Det kan være vanskeligere å være raus med andre hvis du samtidig konkurrerer med dem om å få en fast stilling, sier Henning Fjørtoft.
Publisert Sist oppdatert

( Saken er oppdatert med korrigerte tall for midlertidighet)

Fjørtoft jobber ved Institutt for lærerutdanning og ble nylig en av NTNUs første meritterte undervisere. På Twitter denne uka gjorde han seg noen tanker om hvordan akademikere av og til opptrer overfor hverandre, og skrev følgende:

«Akademia – en kamparena for konkurranseorienterte folk med spisse albuer? Eller et sted med genuint rause folk som hjelper yngre kolleger frem? Jeg tror det avhenger av hvilken posisjon du selv har. Jeg har hatt fast stilling noen år nå, og ser mye positivt. Ikke så for alle.»

- Hva fikk deg til å skrive dette, Fjørtoft?

- Jeg møter folk på ulike stadier i karrieren sin og på ulike stiger. De fortellingene jeg hører er ofte forskjellige. Poenget mitt er at hvordan akademikere oppfatter arbeidsmiljøet, avhenger veldig av hvilket ståsted de har. Sitter man trygt i en fast stilling, kan det hende at man ser mer positivt på arbeidsplassen sin enn i en midlertidig stilling, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram

Har selv opplevd spisse albuer

Universiteter og høyskoler har en høy andel midlertidig ansatte sammenlignet med resten av arbeidslivet. Ifølge Forskerforbundet er andelen ansatte i midlertidige stillinger på 18,5 prosent i akademia mot 8,4 prosent ellers. Ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er hver fjerde ansatt midlertidig. På et debattmøte om midlertidighet på Litteraturhuset i Trondheim i november i fjor, sa prorektor Anne Borg at andelen midlertidige ved NTNU er i underkant av 15 prosent. Forskerforbundet mener tallet er 17,7 prosent når vi kun ser på undervisnings- og forskerstillingene ved NTNU, og ikke tar med teknisk-administrative stillinger.

I diskusjonen om de problematiske siden ved midlertidighet, blir det ofte trukket fram at de personlige omkostningene er store, det er vanskelig å få boliglån og livet blir uforutsigbart. Videre kan det gå utover kvaliteten på undervisning og universiteter og høyskoler mister forskertalenter som blir lei av at de ikke får seg fast jobb og søker seg jobber utenfor akademia.

Henning Fjørtoft trekker fram et annet moment: Blir man mindre raus overfor kolleger når man man sitter i utrygge stillinger? Er det da akademia kan bli en kamparena for konkurranseorienterte folk med spisse albuer, slik han skriver i sin twittermelding?

- Jeg har selv opplevd at akademia kan være en kamparena, men det er noen år siden nå. Jeg har hatt noen få enkeltopplevelser, som har gjort at jeg har merket meg dette fenomenet. Å konkurrere om forskningsmidler er en legitim måte å konkurrere på, noe helt annet er det hvis noen prøver å tilrane seg stipendiater fra andre. Det synes jeg er mer problematisk, sier han.

LES OGSÅ: Ansatte fortalte om lufting og frykt for å miste jobben
LES OGSÅ: Midlertidighet er et strukturelt problem

- Bør samarbeide på de fleste felt

Raushet mellom kolleger har han opplevd ved at erfarne kolleger bruker av sin egen tid for å veilede andre, hjelper til med søknadsarbeid, prosjektutvikling og publisering.

- Det finnes noen formelle mentorordninger, men mange har opplevd at de får hjelp av sine kolleger. Det er en veldig viktig del av jobben, spesielt for dem som har fått seg en posisjon, er fast ansatt og har mye kunnskap på et felt.

- Mener du fast ansettelse skaper et bedre forhold mellom kolleger?

- Det er et godt utgangspunkt for å skape en bedre samarbeidskultur. Det kan være vanskeligere å være raus med andre hvis du samtidig konkurrerer med dem om å få en fast stilling.

- Må akademia ha begge deler: En dose konkurranseorienterte folk og en dose rause folk?

- Det blir feil å dele inn folk på denne måten Jeg mener at alle akademikere må kunne konkurrere på legitime arenaer. I alle øvrige sammenhenger bør vi samarbeide og utvise raushet.

For en måned siden fikk Henning Fjørtoft status som merittert underviser sammen med åtte andre ansatte ved NTNU.

- Denne ordningen er et eksempel på at ingen trenger å konkurrere om å bli merittert. De som søker får denne statusen hvis de regnes for godt nok kvalifisert. Dette er en ordning som stimulerer til utvikling av undervisning. Du har ikke noe å tape på å samarbeide med noen, du kan bare vinne på det, konstaterer han.