Morgendagens campus formes nå:

- Vi må gjøre våre valg ut fra hva som gagner NTNU

Politikerne i Bygningsrådet har sagt sitt, og NTNU må tenke på nytt. - Vi har et universitet å bygge, og må gjøre våre valg ut fra hva som gagner NTNU, sier rektor Gunnar Bovim.

Hvor bygge, hvor ikke? NTNU-rektorens pekefinger hviler omtrent på Fengelstomta. Denne aksen fra Hovedbygget til Samfundet vil danne en sammenhengende campusrekke. Området til høyre for hånden hans, langs Elgeseter gate, tenker han imidlertid å få la være mer eller mindre i fred.
Publisert

UA møter rektor Gunnar Bovim på hans kontor morgenen etter at politikerne har gjort sitt vedtak. Beskjeden er temmelig klar: Bovim har å holde seg unna parkene nedenfor hovedbygget. Elgeseter park og det meste av Høgskoleparken skal få stå i fred uten NTNU-bygg. Bovim står foran kartet og funderer på hva vedtaket innebærer. Nå er han tilbøyelig til å snu seg vekk fra Elgeseter gate.

LES OGSÅ: Politikerne vedtok vern av parken

LES OGSÅ: Slik forløp debatten

- Det kan godt være at man her har gjort et vedtak som er klokt for Trondheim by på lang sikt. Men vi har et universitet å bygge og konsentrere, og vi må gjøre våre valg ut fra hva som gagner NTNU, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Nord, sør eller vest?

I hvilken himmelretning skal NTNU på Gløshaugen bygges ut? I den tidlige fasen av samlokaliseringsprosessen tenkte universitetet på området i sør omkring Realfagbygget som interessant. Så intervenerte byens politikere og sa at NTNU måtte se nordover mot sentrum, for man ønsket seg en byintegrert, samlet campus. Etter hvert ble mer av oppmerksomheten rettet vestover mot Elgesetergate, og sykehuset som ligger bak den.

Det er bare det at mellom NTNU på Gløshaugenplatået og Elgeseter gate ligger det en park. Hva gjorde man med den?

NTNU sa at om man skal bygge seg vestover så er det nødvendig å bygge også i parken. I motsatt fall blir man stående uten forbindelseslinjer mellom campus på platået og det som blir liggende nedenfor langs Elgeseter gate.

Forbindelse uten bygninger? Tja.

Under tirsdagens debatt sa blant annet Arbeiderpartiets Marek Jasinski at tverrforbindelse er viktig – men at den like gjerne kan bestå av trapper og gangveier enn bygninger.

- Mon det, er rektorens respons.

- En trapp er noe annet enn et fagmiljø. Det skjer mer i et fagbygg enn på en gangvei.

Det beste ville vært om man i parken langs Klæbuveien plasserte fagmiljø som for eksempel IKT med mange kontaktpunkter mot andre fag. Det ville fungert faglig sammenkoplende mellom Gløshaugenplatået og Elgesetergate. Men i og med Bygningsrådets vedtak blir det ikke slik. Dermed må NTNU-rektoren studere kartet på nytt, og, i noen grad, tenke på nytt.

I hvilke retninger skal han se?

90 000 kvm skal plasseres

Sørvest. Strekningen på nordsiden av alléen fra Hovedbygget ned til Samfundet vil utgjøre en sammenhengende campus. Der får man plass til en god del av de 90 000 kvadratmeterne Regjeringen har bevilget penger til. Akkurat hvor mange kvadratmeter vet man ikke riktig. Kommunepolitikerne har antydet 60 000. Det tviler Bovim på. Men en del blir det.

Videre nedover på Øya skal det føres opp et psykiatribygg. Der går det også med en del kvadratmeter.

Om man snur seg i andre retningen og ser i retning Realfagbygget, vil hele platået bli temmelig fortettet, ved hjelp av Dragvollmiljøene humaniora og samfunnsvitenskapene som skal hit. Dessuten vil NTNUs rektor fremdeles ha studenthybler i sentralbyggene.

Vest for sentralbyggene ligger Hesthagen, parkeringsplassen der og NTNU Handelshøyskolen. Der får man også gjort unna en del kvadratmeter campus – på parkeringsplassen, og, muligens i Hesthagenlunden, selv om både nabolagsaksjonister og noen politikere vil forsøke å stikke kjepper i hjulene.

Omkring Realfagbygget fins det også en del ledig plass, opp mot Sintef.

Hesteskoformet campus

I dette bildet avtegner en hestesko seg, som går fra Samfundet, opp mot Hovedbygget og bortover platået til Realfagbygget og ned mot Hesthagen og Dalsenget. Mellom hesteskoens to ender ligger Elgeseter gate. Den tror altså rektor Bovim han tenker å la ligge mer eller mindre i fred – selv om han altså ikke vil trekke noen konklusjoner riktig ennå.

- Det er sant at mye kan skje på hundre år, og lenge før det. Elgeseter gate kan slik sett fungere som en reserve for den lange tidshorisont.

Om tyve år er kanskje privatbilismen en saga blott. Da blir Elgeseter noe helt annet enn den eksosbefengte innfartsåren den er i dag.

Sintef og næringslivet også inn

I mellomtida er det noe annet som opptar NTNU-rektoren mer: Planarbeidet for morgendagens samlede campus handler om noe mer enn universitetet. Også forskningsmiljø utenfor NTNU – framfor alt Sintef – og det forskningsdrevne næringslivet må innarbeides i de overordnede planene. Dette er miljøer som vil anvende areal som kommer i tillegg til de 90 000 kvadratmeterne universitetscampus Regjeringen har fullfinansiert.

- Vi ønsker å samlokalisere fagmiljøer på tvers av institusjonsgrenser, hvor NTNU- Sintef og industriaktører som eksempelvis Telenor, Kongsberggruppen og Statoil sitter sammen, sier Bovim.

Også NRK er aktuell å trekke inn i de overordnede campusplanene, muligens i form av noe som likner Media City i Bergen.

Han er ikke med på at kommunepolitikernes vedtak har stukket kjepper i hjulene for campusutbyggingen.

- Vi er ikke sure for vedtaket. Vi må bare tenke litt om. Det kommer til å bli en fantastisk campus – som inneholder en god del mer enn NTNU, sier rektor Gunnar Bovim.

Morgendagens campus: Gunnarw Bovim ser kartet fra kontorstolen sin. Bygningssrådets ferske vedtak har gitt ham en del å tenke på.
Morgendagens campus: Gunnarw Bovim ser kartet fra kontorstolen sin. Bygningssrådets ferske vedtak har gitt ham en del å tenke på.