Teknas medlemsundersøkelse:

«På tide at NTNUs ledelse lar ansatte få reell innflytelse»

Flertallet av vitenskapelig ansatte ved tidligere NTNU som er organisert i Tekna oppgir at fusjonen så langt har hatt negativ effekt for det fagmiljø de tilhører. I dette innlegget argumenterer medlemmer av Tekna-styret ved NTNU for at en nå trenger ro og at ledelsen bør gjøre mer enn kun å lytte til de ansatte.

Tekna advarer. Det er et tankekors at de saker som prioriteres og ikke minst den lederstil NTNUs ledelse velger de neste årene vil være den enkeltfaktor som i størst grad påvirker om fusjonen vil lykkes eller ikke, skriver tre ledere i Tekna. Bildet er tatt under immatrikuleringen i Gjøvik høsten 2017.
Publisert Sist oppdatert

En må vise større vilje til å la de ansatte få reell innflytelse dersom en skal lykkes med gjennomføringen av fusjonen. I januar 2015 sa styret ved tidligere NTNU med en stemmes overvekt ja til det som formelt sett betegnes som en virksomhetsoverdragelse av høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Trondheim. Å lykkes med en fusjonsprosess er i seg selv krevende, å lykkes i en situasjon der store grupper ansatte ikke ønsket fusjon i utgangspunktet er ekstra utfordrende.

Fusjonen er vedtatt og det er et felles ansvar for NTNUs ledelse og ansatte å bidra til at den lykkes på best mulig måte. NTNU er nå Norges største universitet, de kandidater som utdannes og den forskning som gjøres er viktig for konkurransekraften til norsk næringsliv og effektiviteten i offentlig forvaltning. I tillegg har universitetene inklusive NTNU en viktig rolle i forhold til kritisk analyse av samfunnsutfordringer og bidrag til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Tekna har gjennomført en undersøkelse som er besvart av 522 medlemmer. Noen av svarene er referert i Adresseavisen og Universitetsavisa de siste dagene. Det er grunn til bekymring når få vitenskapelig tilsatte ved tidligere NTNU oppgir at fusjonen så langt har hatt positive effekter for det fagmiljø de tilhører. Vi noterer også store utfordringer knyttet til situasjonen for ingeniørutdanningen ved tidligere HiST. I tillegg oppgir et flertall av ansatte ved tidligere NTNU svekket egen motivasjon og at egne fagmiljø er blitt mindre attraktive som arbeidssted.

Svarene reflekterer en betydelig utfordring og et bredt spekter av problemstillinger mellom annet knyttet til kulturforskjeller, ulikheter i forskningstradisjoner og konsekvenser av økonomiske prioriteringer. Andre forhold er knyttet til effekter av samordning av fag, respekt for og ivaretakelse av ulike typer studieprogram, prosesser som oppleves å resultere i svekket kvalitet samt utfordringer med flytteprosesser og geografisk delte institutter.

Det er mulig fusjonen på sikt vil resultere i sterke, positive effekter og at NTNU nå er midt inne i en gjennomføringsfase der det er midlertidige utfordringer. En annen mulighet er at vi ser konturene av en fusjon som også på sikt i hovedsak har omfattende negative konsekvenser for mange fagmiljø. Tekna ved NTNU vil derfor peke på noen særskilte momenter som er viktige for at den fusjonsprosess NTNU nå er midt inne i skal kunne lykkes.

For det første trenger organisasjonen nå ro og ikke nye store endringer for å kunne fokusere både på gjennomføring av fusjonen og det store campusprosjektet NTNU i Trondheim går inn i.

Ledelsen har gitt uttrykk for at på 3-5 års sikt er fusjon med Høgskolen i Molde uaktuelt. Vi mener fusjon i forhold til Molde bør defineres som uaktuelt også på lengre sikt og at det er et felles ansvar å ivareta de partnere som sammen har dannet nye NTNU på best mulig måte. I tillegg er vi i startfasen av en ny, meget kontroversiell sak om eventuell organisering av alle eller noen norske universiteter i det som benevnes som en foretaksmodell.

Vi vil advare NTNUs ledelse mot å arbeide for å realisere en foretaksmodell. Dersom ledelsen går inn for en slik endring, vil det etter vår vurdering ha en direkte, negativ effekt på den motivasjon og det engasjement blant ansatte som er nødvendig for at fusjonen faktisk skal lykkes.

For det andre er det en betydelig utfordring at mange av de mer enn hundre utdypende kommentarer gitt av våre medlemmer handler om opplevd redusert innflytelse og redusert personlig motivasjon. I den nordiske samarbeidsmodellen tar ansatte og ledelse i samspill beslutninger basert på et ønske om å finne felles løsninger. Dette betinger imidlertid at ledelsen faktisk gjør mer enn å lytte til de ansatte. En må være villig til å inngå kompromisser og la de ansatte får reell innflytelse. Det viktigste NTNUs ledelse kan gjøre for at fusjonen skal lykkes er å gi faktisk innflytelse til ansatte både i større og mindre saker. Dette vil motivere og øke viljen til å arbeide med og finne løsninger på de mange utfordrende fusjonsrelaterte problemstillinger i ulike deler av organisasjonen.

Prorektor Bjarne Foss peker i Universitetsavisa på at det er utfordringer i samspillet mellom instituttledere og ansatte. Vi tror det er et større problem at NTNUs øverste ledelse fremmer saker som har liten støtte blant ansatte, og at dette medfører motstand og misnøye som vanskeliggjør oppgaven for mange instituttledere og andre som i ulike roller forsøker å få fusjonen til å fungere.

Det er et tankekors at de saker som prioriteres og ikke minst den lederstil NTNUs ledelse velger de neste årene vil være den enkeltfaktor som i størst grad påvirker om fusjonen vil lykkes eller ikke. Det ligger et stort ansvar hos styret samt de øverste ledere ved NTNU i forhold til å sikre at NTNU nå og i fremtiden blir i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte basert på motiverte og engasjerte medarbeidere. 

Øystein Moen, nestleder Tekna NTNU, professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

Rune Sætre, leder Tekna NTNU, førstelektor ved institutt for datateknologi og informatikk.

Finn Arve Aagesen, styremedlem Tekna NTNU, professor ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi