Dag Stormbo, psykologspesialist og foretakstillitsvalgt for Norsk Psykologforening ved St. Olavs Hospital, stiller seg undrende til NTNU-rektor Gunnar Bovims ønske om å flytte klinikkene ved Institutt for psykologi inn i spesialisthelsetjenesten.
Lavterskel tilbud: En del av rektor Gunnar Bovims argumentasjon for å utrede flytting av internklinikkene fra Institutt for psykologi til spesialisthelsetjenesten ved St. Olavs Hospital, bunner i bekymring for NTNUs ansvar ved å drive pasientbehandling. Tidlig i studiet øver studentene seg på hverandre. Illustrasjonsfoto.Solveig Mikkelsen
- Vi har ikke noe system for å veilede studenter i grunnleggende terapipraksis, sier Dag Stormbo.
NTNU-rektor Gunnar Bovims ønske om å utrede flytting av internklinikkene på psykologistudiet til spesialisttjenesten på St. Olavs Hospital har vakt voldsomt engasjement, både blant studenter og ansatte. Bak rektors ønske ligger blant annet en bekymring over NTNUs ansvar ved å drive pasientbehandling.
Psykologspesialist Dag Stormbo synes forestillingen om at det er spesialisthelsetjenesten som skal utdanne psykologer i terapipraksis høres merkelig ut. Han viser til at psykologutdanningen er et viktig praksisfag, der studentene er i praksis på mange ulike arenaer, som på universitetsklinikker, i sykehus og i studenthelsetjenester.
- Praksisopplæringen skjer der man har kompetente psykologer eller spesialister som kan veilede dem, sier Stormbo til UA.
Han viser til at det er veldig mange psykologer og spesialister som ikke jobber i spesialisthelsetjenesten, men i selvstendig praksis, i private bedrifter, i kommunehelsetjenesten, i stiftelser og andre etater.
- Jeg, som veileder i spesialisthelsetjenesten, veileder primært autoriserte psykologer som skal ta en videre spesialisering, sier Stormbo.
Ettertraktede NTNU-studenter
På spørsmål om det har vært bekymring i psykologfagmiljøet for opplæringen ved NTNU svarer Dag Stormbo:
- Tvert imot. Inntrykket vårt er at NTNU har en veldig god internpraksis og at NTNU-studenter regnes som ettertraktede psykologer. Blant annet fordi de har hatt veldig god intern veiledning og praksis.
- Studentene tror at sykehusspesialistene kanskje har hendene fulle med pasienter og derfor vil ha begrenset mulighet til å fokusere på dem, hva tror du?
- I praksis har vi jo ikke avsatt tid til det. Sykehusspesialistene jobber stort sett full tid med pasientbehandling. Det finnes ikke noen ubrukte ressurser til det her. Det er faktisk litt uvirkelig om noen tror det, sier Stormbo.
En eventuell beslutning om overflytting av psykologiklinikkene blir ikke tatt før i slutten av oktober. Saken utredes og det er følgelig heller ikke sagt noe om hvordan dette skal organiseres.
- Kanskje de har en ide om at disse veiledningstjenestene skal kjøpes av sykehusene, men da må jo sykehusene ansette andre som kan gjøre jobben med pasientene, sier psykologspesialist og tillitsvalgt Dag Stormbo.
Stormbo viser til at Institutt for psykologi har ansatte med topputdanning i ulike klinisk retninger, som for eksempel det som på fagspråket heter metakognitiv terapi. Han mener at både kompetansen psykologene ved instituttet har, og det rammeverket de har for veiledning, er mye bedre enn det de har i spesialisthelsetjenesten.
– Det er også bedre enn at sykehusene skulle gi grunnopplæringen i terapi, sier han.
Har ikke system for å veilede studenter
Psykologen sier videre at spesialisthelsetjenesten på psykisk helse er skrudd sammen for å ta imot psykologer som allerede har grunnleggende kunnskaper om å drive terapi.
- Vi har ikke noe system for å veilede studenter i grunnleggende terapipraksis, sier Dag Stormbo.
Da NTNUs styre diskuterte saken 14. mars sa Gunnar Bovim at pasientbehandling krever et kontrollsystem, som gjør at NTNU må vurdere om det er rasjonelt at det er universitetet som driver dette.
- Vi driver utstrakt utdanning av helsepersonell, der pasienter ivaretas av helsepersonell. Pasientgruppa ved Institutt for psykologi vil være den eneste som ikke behandles av slikt personell, sa Bovim
Dag Stormbo sier at opplæring av for eksempel leger har en annen tradisjon.
- De får mye av sin praksis i sykehus og andre steder, men både odontologi og psykologi har praksisopplæring i regi av universitetene. Det er en helt selvfølgelig og godt innarbeidet kvalitetssikret praksis, sier han.
Fakta
De tre klinikkene
Institutt for psykologi har tre klinikker som hvert år tar imot pasienter for gratis behandling. Det er en poliklinikk for barn og unge og en for voksne, samt en nevropsykologisk klinikk.
Instituttet utdanner psykologer på profesjonsstudiet i psykologi. De to klinikkene brukes for å gi viderekomne studenter terapiopplæring.
Studentene begynner å ta imot pasienter fra fjerde studieår. Da har de en terapidag i uka.
De arbeider i gruppper på fire. Hver pasient får sin egen behandler i terapi-rommet, mens de andre tre studentene følger pasienten via et enveisspeil fra naborommet. I løpet av dagen veksler de på å behandle pasienter.
En psykologspesialist/veileder sitter også i naborommet for å observere og veilede etter samtalen.
Det tas videoopptak av behandlingen. Dette blir slettet etter avsluttet behandling.
Om lag 150 pasienter er innom klinikkene årlig. Dette er pasienter som ellers ikke ville fått et tilbud.
Klinikken for barn og unge kan blant annet behandle problemer som angst, uro, tilbaketrekning, tristhet, lærevansker, mobbing, spiseproblemer, traumer, utviklingsforstyrrelser, samspillsvansker med venner, atferdsvansker, langvarige konflikter mellom foreldre og barn.
Klinikken for voksne kan blant annet behandle pasientene for angstplager som sosial fobi, panikk, agorafobi, tvangstanker- og handlinger, PTSD og traumer, helseangst, depressive plager og livskriser.
Den nevropsykologiske klinikken tilbyr nevropsykologiske undersøkelser til barn og voksne ved mistanke om kognitive vansker som følge av ervervet hjerneskade eller andre nevrologiske eller nevropsykiatriske tilstander.
Klinikkenes undersøkelser og behandling er forskningsbasert. Det kan derfor hende at pasientene må svare på flere spørreskjemaer enn i offentlige klinikker.
